Nok snakka – ikke snakka tydelig nok!
«Hun blir revet ut av mine hender, jeg vet ikke hvor de fører henne. Det blir ikke til det samme stedet som dit jeg skal. Vi skal dø. Henrettes.
Vår forbrytelse er at vi elsker hverandre. Eller kanskje rettere – personen vi elsker har feil kjønn. Og enda mer presist; jeg er Kvinne og elsker en Kvinne. Jeg bor i Iran, mitt elskede land Iran, som den jeg elsker gjør. Om noen dager etterlater vi oss intet annet enn familiens skam over oss og en ubehagelig følelse av uro hos tilskuerne»
Henrettelser
Dette er en monolog, en fiktiv monolog, men den kunne vært sann. I Iran er det dødstraff for transepersoner og for homofile. Mennesker, som kan oppfattes som «fiender av regimet», henrettes. Det er henrettet mer enn 80 personer i Iran. Hittil i 2011. Utenriksminister Støre er bekymret. Det er det flere som er.
Dagens post skulle handle om bokstenkning, hva som skjer når man ikke passer inn og hva som kjennetegner kreative og innovative personer. Det får bli en annen dag. I dag møtte jeg Sara Mats Azmeh Rasmussen og Sara snakker om en sak jeg synes er prinsipiellt viktig.
Avmakt eller makt?
Om du er som meg, kjenner du en større eller mindre grad av avmakthetsfølelse i dette som skjer. Kan vi i det hele tatt gjøre noe med regimets politikk? Kanskje kan vi ikke redde alle. Kanskje er det ikke alltid slik at grasrota, individene, enkeltpersonene som utfører endringene, men jeg har en sterk tro på at det er på grasrota den egentlige makten ligger. Når enkeltpersonene forstår at det de gjør, det bittelille, har en påvirkning på hvordan samfunnet blir, er det dynamitt og elefantbrøl hele veien.
Utydelighet fra Islamsk Råd Norge
Det er gått drøye tre år siden det Islamsk Råd Norge (IRN) henvendte seg til Det europeiske fatwarådet for å be om en avklaring om hvorvidt de tar avstand for praksisen om praktisering av dødstraff av homofile muslimer. Det er ennå ikke kommet noe svar. Hvor lenge kan man vente på utvetydig fordømmelse av en inhuman praksis? Hvor mange liv skal gå tapt?
Det er mennesker som ikke kan vente på endringer, men som viser ansikt og henter frem de stemmeløse.
Et slikt menneske er Sara Mats Azmeh Rasmussen. Hun sitter utenfor lokalene til Islamsk Råd Norge (IRN) i Calmeyers gate 8. Hun sitter der fordi hun mener at debatter og ord blir for abstrakt – det er menneskene som lever i skjul, skam og med en dødsdom over seg dette handler om. Ved å sitte utenfor på gaten vil hun få til en reaksjon hos IRN. En dialog, nye tanker som bør modnes – og modnes raskt. Hun mener at Islamk Råd Norge har kommet med diffuse uttalelser uten styrke og gjennomslagskraft. Hun vil foreløbig ikke snakke med pressen og hun vil ikke gjøre dette til en personfokusert sak som dreier seg om henne. Hun snakker derimot mer enn gjerne med folk som kommer forbi. Som meg. Vi tror på at det er folket som skal endre verden.
Islamofobi
Jeg er ikke en av dem som tenker at man skal akseptere det meste ut fra vinden «forankret i kultur». Det er avlegs og misforstått og bidrar ikke til noe godt. Menneskeretter kommer skyhøyt over religion og kultur.
Jeg er ikke videre glad i ordet «inkludering» heller. Det er ingen som skal inkluderes, eller som skal inkludere. Det handler om et «mangfold».
Jeg er heller ikke videre opptatt av at alle muslimer skal ta på seg et kollektivt ansvar når en eller annen gjør noe idiotisk dumt. Jeg vet at jeg ikke vil stå til ansvar for hva naboene mine finner på en lørdagskveld. Det skulle tatt seg ut. Jeg får vel skrive en egen post om dette temaet senere, tenker jeg.
Vi, oss som står rundt, skal ha forventninger til våre naboer. De forventningene går blant annet på respekt for menneskerettigheter og verdige møter med andre. Alle har vi skittent mel i posen, men som leder er det kun plass til rent mel og gjennomtenkte og modige uttalelser.
Likevel; som ledere har man et ansvar å være tydelige i sitt budskap, peke ut i tåka hvor landet ligger – som en kaptein på en skute. Jeg ser godt at IRN har en stor makt og påvirkningskraft med sine uttalelser. Den bør brukes godt- for individenes, og dermed fellesskapets, beste!
Museskritt og elefantbrøl!
Til tross for at jeg som oftes skriver om langtidssyke, er jeg opptatt av hvordan mennesker som ikke er strømlinjeformede og ikke passer i boksen, blir møtt av samfunnet rundt seg. Jeg er opptatt av dette lille menneske, med uendelig potensiale, til små museskritt og elefantbrøl, som jeg skrev om i posten om sosialt entreprenørskap. Om mennesket bare forstår sitt eget potensiale. Sara vil altså unngå personfokus og snakker derfor foreløbig lite med pressen. Dette bør likevel ikke hindre pressen å skrive om og aktualisere saken. I mellomtiden gjør vi bloggere det.
Sara i Calmeyersgate. Flere som støtte henne i dag.
Stikk innom Sara, hils på, hør om engasjementet, om saken – vis støtte. Det var flere som var sinte og viste irritasjon da jeg var der, men det at det er noen innom, beskytter henne.
Du finner henne i Calmeyersgate 8, i bakgatene til Sentrum Scene.
Om du ikke kan det, blogg og tvittre om denne saken. Et sted må man begynne, vi kan alle gjøre vårt.
La grasrotbranna begynne! La elefanten brøle.
Edit:
Andre som skriver om denne aksjonen er:
Fri tanke som startet bloggstafetten
Marias Metode 
Veldig bra og viktig innlegg, Maria!
Eg er kritisk til ein del av frk Rasmussen sine stunt, men i dette støttar eg henne. IRN må vere klarare. Om eg klarar å forfatte ein fatwa om dette, så klarar dei òg. Det er ikkje verre.
Ein ting bør ein kanskje moderere seg på, det er dette med ‘transpersonar’, som er eit relativt nytt og fancy ord. Avhengig av korleis dette definerast står dei i ei særstilling i Iran då Ayatollah Khomeini sjølv gjekk god for dei, og sørga for at staten tok deler av kostnadane ved kjønsskifte. Ingenting er svart-kvitt.
Takk for tilbakemelding, Mad Mullah Hastur. Dette var jeg ikke klar over.
Alt hva du vet!
Veldig, veldig bra!
Jeg så nettopp dette på en annen blogg, og nå her. Dette er en sak jeg klart kan støtte. Eget innlegg kommer nuh!
Bra innlegg
Kloke ord!
Bloggstafett for Sara Azmet Rasmussen brer om seg! bra!
http://lisle.no/geirolav/2011/ta-utvetydig-avstand-fra-d%c3%b8dstraff-for-homofili/
-go
Flott Geir Olav!
Sender du som pingback, slik som SerendipityCat gjorde, så kommer den inn i lista under og blir tydligere?
Hei, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG.
vi trenger flere modige mennesker som henne i denne verden. homofili er ingens valg av livsstil. slik er mennesker. det må mennesker av alle tros samfunn forstå.
Hmm…ja, sakina – men noen ganger tenker og sier jeg at det er ikke alt en kan forstå. Noen ganger må en bare akseptere. Slik er det med dette og slik er det med mange andre saker.
Menneskerettigheter og verdig behandling kommer først og er rettesnor for våre felles valg.
Jeg vet at for mange (religiøse) mennesker er det en underlig og fremmed tanke, der religion er den eneste og sanne rettesnor.
_JA_ det er viktig å støtte Sara Matz Azmeh Rasmussen og hennes arbeid.
Vet ikke helt Maria, jeg sitter med en litt rar følelse likevel. For hvor er engasjementet for transkjønnede her i landet. De som ikke får adekvat behandling, de som er i rus- og psykiatrisystemet, de som utsettes for yrkesforbud i Norge anno 2011?
Var i dag og avtalte neste praksisperiode på en videregående skole her i by’n (jeg holder på med faglærerutdanning). Veileder tok det opp ganske tidlig i samtalen om jeg ville si noe om min situasjon, fordi det ville sikkert bli spørsmål om yours truly når jeg ikke var der. «Ja, den har jeg på plass». Inne i klassen tok jeg to setninger om mennesker som må ta valg som 99% av befolkningen ikke en gang tenker på at finns. Skal ta tre setninger til når jeg begynner der i mars.
Men hun ble ikke bare litt overraska, veilederen, når jeg fortalte at mye av årsaken til at jeg tok disse studiene, var at arbeidsmarkedet for små nette blondiner på min størrelse var veeldig trangt, nærmest ikkeeksisterende. «Vi er da kommet lenger i 2011?» Hun var tydelig overrasket. Noe jeg ikke er, og det var også et stort tankekors når jeg sto overfor valget jeg hadde utsatt alt for lenge. «Får jeg jobb? Får jeg arbeide med det jeg kan, det jeg har utdannet meg til?»
Svaret er at det er lettere å forholde seg til en ukjent størrelse, som meg, ved å ikke forholde seg til den. Det betyr i realiteten at transkjønnede har yrkesforbud. For ti – tolv år siden var diagnosen 64.00 Transkjønnet, lik uføretrygd. I dag får du slåss mer før du gir opp og søker nødhavn i uføretrygdland. For å være litt brutal, så er det sannsynligvis flere transkjønnede i psykiatrien enn det er i arbeid her i landet.
JA, det er tøft å være transkjønnet i Iran og andre muslimske land. Du nevnte dødsstraff. At en av fire transkjønnede her i landet enten har forsøkt eller har klart å ta livet sitt er også en dødsstraff, selv om den blir eksekvert av den som tar livet sitt (Kilde: Almås og Benestead 2002).
Og det kan vi faktisk snakke om, selvmord, men tar jeg opp med arbeidsgiver at det å være transkjønnet i realiteten betyr yrkesforbud, da blir det stille. Dèt vil de ikke snakke om.
«For vi har så fine holdninger. Vi har da ingenting mot deg som person, så det er ikke noe tema» Og sånn bortetter. Det snodige er at dess høyere utdanning, og mer betrodd stilling, dess mer skeptiske er folk til transkjønnede som arbeidstaker og kollega. De som leser Karavanseraiet vet at der har det vært mye om disse utfordringene.
Selv om jeg har ei historie som innbefatter et levd liv i en annen kjønnsrolle, vil jeg ikke bli dømt for den. Min erfaring og kompetanse er rikere og bedre nettopp fordi jeg måtte velge mellom pest eller kolera enn den ville vært uten det valget. Likevel må jeg nærmest tigge om en plass ved samfunnsbordet. Få en mulighet til å brødfø meg selv med egen arbeidsinnsats
Jeg er så glad for at du skriver dette, Kamelryttersken!
Det er mange år siden jeg ble opptatt av transkjønnede og manglende hjelp.
Faktisk hadde jeg tenkt til å skrive en oppgave rundt det, men så ble jeg for syk. Dessverre.
Klart det er mye som kunne vært bedre i dette landet- og i alle fall for transepersonene!
Kan ikke du skrive poster om dette, Kamelryttersken?
Jeg tror jo, naiv som jeg er, at dersom vi kjenner til hverandre, hverandres tanker, vil vi gjenkjenne hverandre som likere oss selv en vi tror. de vi gjenkjenner som lignende oss, kan vi identifisere oss med – og dem heier vi på.
Ideelt sett, selvsagt.
Det slår ikke alltid til, selvsagt – langt fra; men sjansen til å øke forståelsen og dermed aksepten er større ved å fortelle.
Jeg sa til Sara i dag, som jeg aldri har hilst på eller hatt noen kontakt med tidligere at noe jeg lærte av en tidligere venn og som traff meg:
Mennesker reagerer med to grunnfølelser-
Frykt eller kjærlighet.
Det er større sjanse for at «frykt» er det mest fremtredende enn «kjærlighet» når vi møter noe vi ikke kjenner.
Stå på, støtt deg til teamet og heia deg!
Tusen takk Maria ❤
Hyggelig, for da har jeg faktisk to leger på støttelaget, fastlegen og deg.
Hele Karavanseraiet er fullt av poster om akkurat dette temaet, sånn ca 140 tror jeg det har blitt.
Men det står ingen ting om det å ha et kjønn i hodet og et i skrittet. Og sånn tror jeg det vil fortsette.
Èn ting er at det er en utrolig privat ting, samtidig er den så offentlig at det gjør vondt, nettopp fordi vi ikke tør å se vår egen storhet. Og det vi ikke kjenner det vil vi som oftest ha en skepsis og en avstand til. Og det er helt naturlig. Er bare så mange som tror at denskepsisen må de beholde også når de bør ha blitt kjent med mennesket.
Islamofobi? Hm.. Store ord som Stenshjemmet og Slottsparken dukker opp når jeg hører ordet islam i en eller anna samanheng.
Hvis vi skal kunne inkludere og få ett litt mer bredere kulturelt samfunn må vi nok godta att dem har dødsstraff for enkelte ting. Akkurat som att enkelte må godta att andre av og til spiser nøff nøff, selv om vi nå skal slutte med det. Noen sier det er fordi det er usunt, jeg tror det er fordi vi ikke skal skremme andre mennesker. Fordi dem er ikke verdt noe mindre en oss. Hvis dem ikke er unormalt glade i noen da, da skal dem jo dø. Jeg blir vel lett forvirret.
Hva er problemet så lenge slike straffemetoder ikke kommer til Norge? Hvorfor må vi alltid pelle nesene våres i andres metoder? Og dersom muslimer gjør noe slik, blir det snakk om at de ønsker å islamisere Norge og innføre sharia-lover.
«Hun blir revet ut av mine hender, jeg vet ikke hvor de fører henne. Det blir ikke til det samme stedet som dit jeg skal. Vi skal dø. Henrettes.
Vår forbrytelse er at vi elsker hverandre. Eller kanskje rettere – personen vi elsker har feil familie. Og enda mer presist; jeg er mann og elsker min søster. »
Her har jeg endret på noen ord. Noen som vil syntes dette er greit? Dersom dette blir akseptert i Norge om et par tiår, vil dere da forvente at Islam også skal akseptere det?
Huff så mye tull du skriver.. Temaet her er dødsstraff. Blir man dømt til døden her i Norge for å elske eller ha et forhold til sin søster? Det er helt greit og naturlig at man synes det å ligge med sin søster er feil og kvalmt, men vi tar ikke livet av de som gjør det av den grunn. Personlig som hetrofil mann finner jeg homofili uforståelig og unaturlig, men det betyr ikke at jeg ønsker å drepe alle med homofil legning. Man trenger ikke å omfavne alt man ikke liker og forstår, men greier man ikke å akseptere at ikke 100% av verdens befolkning er akkurat som deg har man alvorlige problemer. I islam er det for øvrig ganske så vanlig å gifte seg innad i familen allerede, så blir ikke overrasket om de faktisk hadde vært nærmere å godta enda nærmere famileforhold enn vi er:) Innavl er skadelig for menneskerasens gener og utvikling, mens homofili i prinsippet ikke skader noen eller noe. Forskjellen er meget stor. Dødsstraff for homofili bunner i en intolerant steinaldermentalitet og gamle eventyrbøker som koranen og bibelen, og skal ikke aksepteres.
Hvorfor er det så viktig for dere her at IRN fordømmer noe som foregår i Iran? Her i landet har vi ingen straffer for homofili, og sist jeg sjekket, kunne ikke IRN vedta straffer og lover!
Noen ting er dypt forankret i relgion, det er ingen som kan forandre på det, selv ikke den fremste mullah! Og hva hjelper det deg, eller andre homofile muslimer at en knippe muslimer her i landet går ut og fordømmer noe de uansett ikke kan gjøre en dritt med?? De kan være uenige til de blir blå, men de kan ikke gjøre noe annet enn det de gjør nå. Det er utbredt med homofili i muslimke land, MEN det er «ikke lov», get it? Og kommer neppe til å bli «lov» heller! Men det er ikke dermed sagt at det ikke kan være akseptert, i de miljøene dette er aktuelt, der er det et helt annet syn på det. Men for en organisajon som representerer islam, er det helt umulig å gå ut med «lov om å være homofil».
Hvorfor demonstrerer du ikke mot dødstraff i USA?? Plager det deg ikke?
At du kan sammenligne dødsstraffer i Iran med dødstraffene i visse stater i USA viser bare uvitenhet.
I Iran er dødstraffene bestialske (steining, skyting, henging) og til selve poenget; de utøver dødstraff for ting som allmennheten ikke har noen ting med. Dvs. utroskap, homofili i tillegg til andre latterlig små overtredelser spesielt nårt det kommer til kvinner. Kvinne-undertrykkelsen i Iran er rett og slett steinaldersk. Det iranske folk og mange muslimer lever 1000 år tilbake i tid. De lever fortsatt etter strenge, gamle, utdaterte lover.
I USA er dødsstraff forbeholdt de verste morderne som ødelegger familier og samhold for generasjoner. Dette er demoner som rett og slett er evil incarnate og har ingenting i ett menneskelig samfunn og gjøre.
Jeg gidder ikke engang nevne hvor destruktivt og utviklingshemmende religion er på mennesker, det være seg islam eller kristendom. Det er tatt opp blant utallige personer som innehar ett fnugg av hjernekapasitet tidligere.
P.S.
Se Zeitgeist-filmene. Det burde vært pensum for dagens barn og se de filmene.
Ja, jeg har noen og/å-feil der. 🙂
Er det ikke dødsstraff for slike gramatikalske feil?
Hvis det ikke allerede er innført, må det innføres NÅ. Vi kan ikke tillate slik forflatning av det norske sprog.
Full støtte!
Menneskelige rettigheter burde gjelde for oss alle hvor vi enn bor i verden, uansett religion.
Koranen kan nok som Bibelen tolkes veldig forskjellig. Et interessant sitat i Koranen er 5 sura, vers 35: «om någon dødar ett liv, utan att det føreligger någon blodskuld eller ofærd på jorden, skall vara, som om han hade dødat mænniskor i allmennhet, och om någon frælser ett liv, skall det vara, som om han hade frælst mænniskors liv i allmænnhet.» Nær mine turkiske venner siterer det her bruker de ordet the whole world, der det i det svenske språket brukes i allmænhet. Det betyr at vi alle er brødrer og søstrer, og at vi alle er familje. Et liv i Islam er meget hellig. Det er ikke bra for menneskeslektet når mennesker agerer gud og bestæmmer over hvem som skal få leve eller dø. Det spiller ingen rolle hvilken religion eller hvilket land. Siden finns det mennesker som tolker de helige bøkerne som de ønsker for egen vinnings skyld, i alle religioner. Moderate religioner skremmer meg ikke, tvertimot, men det gjør fundamentalisme. Da blir religionen farlig! Homoseksuelle er født med sin leggning og de er også våre brødrer og søstrer. Det er klart at vi skal stille opp og støtte hverandre. Det her har ikke noe med å ikke respektere hverandres kulturer eller religioner.
Å ikke bry seg, blir til likegyldighet. Hvor har vi da kjærligheten til vår neste?
Aksjonen til Sara Mats Azmeh Rasmussen trappes opp:
http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=14538
Det er bra, snøballer begynner og rulle på mange arenaer og steder i verden.
Dette er jo ikke bare nødvendigvis snakk om Islam. Også kristne Afrikanske land som Uganda diskuterer dødsstraff for homofili dessverre. Det er ikke mer enn en uke siden en forkjemper for homofiles rettigheter ble drept. Følger man med på diskusjonen her i Kenya er det også en del som finner belegg i bibelen for drap på homofile, men det har ikke vært noen støtte for det politisk så vidt jeg har registrert. men hvorvidt homofili er lovlig eller ikke diskuteres.
Det har du helt rett i, Svein – denne holdningen til mennesker ser vi ikke bare i Islam. Absolutt ikke!
Det er mye bra i Koranen, som går på mellommenneskelige forhold og hvordan man skal vare på sin neste, akkurat slik vi leser i andre religiøse skrifter fra andre religioner.
Hver eneste religion har sine «svin på skogen», men også sine perler.
Verden? Den består av omskæring av småjenter, apartheid, drap på homofile, konebrenning, slavelignende arbeidsforhold, rituell voldtekt…listen er lang.
Det er lett å la seg overmanne av avmakt. Likevel – vi kan alle gjøre litt. Protestere. Om mange nok sier i fra at dette ikke er akseptabelt, tror jo jeg at mindrerallet ikke kan fortsette med det som flertallet ikke synes er bra. Ingen kan likevel gjøre alt.
Dette siste er jo noe du selv tror på, og agerer etter; troen på sosial entreprenørskap
http://bit.ly/fm8SLe
En uttalelse fra Human Etisk Forbund i dag:
Human-Etisk Forbund støtter Azmeh Rasmussens aksjon
”Tidligere hovedstyremedlem i Human-Etisk Forbund, Sara Mats Azmeh Rasmussen, har hele den siste uka aksjonert utenfor lokalene til Islamsk Råd Norge i Oslo. Hun har også innledet sultestreik. Azmeh Rasmussens krav er at Islamsk Råd Norge entydig og prinsipielt tar avstand fra dødsstraff for homofili.
Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter kravene til vårt tidligere styremedlem. Internasjonal lov og rettspraksis er helt klar på at alle mennesker har rett til å leve ut sin seksuelle legning uten frykt for forfølgelse eller drap. Dødsstraff for homofili slik det praktiseres blant annet i Iran, er et alvorlig angrep på denne rettigheten.
Human-Etisk Forbund mener Islamsk Råd Norge bør gå ut med en klar og prinsipiell fordømmelse av dødsstraff for homofili. Det vil være i tråd med Islamsk Råds konsekvente og prinsippfaste forsvar for menneskerettighetene i andre sammenhenger. ”
Human-Etisk Forbunds hovedstyre,
Oslo, 4.2.2011.
—
Uttalelse vedtatt på dagens hovedstyremøte i Human-Etisk Forbund (HEF) i dag. Hovedstyret er det øverste politiske organet i HEF mellom landsmøtene. HEF har i dag 78 000 medlemmer og er landets største livssynssamfunn utenom Den norske kirke.
Aksjonen avsluttet – her er oppsummering sett fra Arnfinn Pettersens ståsted:
http://tvilsbekjennelser.blogspot.com/2011/02/slutten-pa-en-aksjon-og-pa-et-godt.html