Skip to content

Til bords med Anne Grete

februar 16, 2011

I dag har jeg gjort noe helt fantastisk!

Anne Grete lo og var morsom! Foto: Tove K. Breistein Fra http://bit.ly/gLQSHv

Anne Grete lo og var morsom! Foto: Tove K. Breistein Fra http://bit.ly/gLQSHv

Helseminister Anne Grete Strøm Ericsen og jeg har hatt en lang lunsj.

Det er nesten ikke til å tro.

Det var skravlings og det var jabbajabba og det var alvor og en liten tåre i øyekroken.

En lang arbeidslunsj, uten høye smørbrød, men med mange gode forslag og tanker. Fra meg til henne.

Anne Grete lytter Foto: Geir André Thomassen Fra http://bit.ly/gZHu26

Anne Grete lytter Foto: Geir André Thomassen Fra http://bit.ly/gZHu2

Kan hende lyttet hun for det meste? Nå, i kveldslyset, kan jeg erindre at hun var ganske tyst.

For jeg må innrømme det, Anne Grete satt ikke på den andre siden av bordet.

Men jeg drømmer om det. Jeg drømmer om å snakke med Anne Grete. La henne høre de stemmeløses stemmer, ufiltrerte, rene. Jeg vet at mange av disse stemmene har en haug med erfaringskunnskap som skulle vært delt.
Om du hadde hatt Anne Grete foran deg og kunne sagt hva du ville til henne om helsesaker, hva ville du ha sagt?

Edit: Jeg glemte jo i farten å si at jeg planlegger å lunsje med andre gode folk. Dere blir invitert!

Advertisements
33 kommentarer leave one →
  1. Randi permalink
    februar 16, 2011 20:45

    Ville sagt -vær så snill å gjøre noe for alle ME-syke vennene mine..Har hatt det sånn sjøl, nå er eg så heldig å få lov å leve litt igjen, men veit kossen det er å være så syk at du bare eksisterer, og det er så vondt å se og høre så mange av mine ME-syke venner ha det slik, og ingen av oss får den hjelpen vi trenger. Eg måtte true med å klage til fylkeslegen for å få legen til å komme på hj.besøk ei gang i året eller annetkvart år. Nå har eg ei ME-syk venninne som er alvorlig syk, legen nekter å komme hjem til ho. Det er så mye som er så riv, ruskende feil.
    Får litt lyst å riste i Anne Grete og i andre som styrer og steller, og be de våkne opp og SE og HØRE alle med ME -ÒG andre som sliter, og være så snill å gjøre noe..kutt ut preiket og reager!

    • februar 16, 2011 21:09

      Akkurat sånne ting – som at leger ikke vil komme hjem til alvorlig syke pasienter, er en skandale. Det må ryddes opp i, og definitivt viktig å si til en helseminister!

      Og dessuten – her MÅ man jo klage til alle mulige instanser….

  2. Anne permalink
    februar 16, 2011 20:50

    Det er mye jeg ville ha sagt til helseministeren. Jeg ville ha snakket varmt om de usynlige sykdommene. Jeg ville ha oppfordret til mer bruk av penger innenfor helsevesenet, så flere kan få hjelp tidligere og dermed kanskje unngå årevis på ulike NAV-ytelser og til og med slippe å ende opp med uføretrygd… Tror den lange ventingen på hjelp…den kan være mer ødeleggende. Å være langtidssykemeldt gjør noe med oss…..

    Dette kan bli litt for langt til at jeg orker å tenke på og da må jeg også dra inn flere ministere til Marias lunsj…… Jeg tipper du, Maria, burde «døgne» med ministeren, for jeg vet du brenner og har mye på hjertet.

    Anne

    • februar 16, 2011 22:34

      Tusen takk for innspill, Anne –
      Hvordan tenker du eller andre at de nye pengene skal brukes?
      Hvordan får vi mest mulig ut av hver krone?

      Hva er viktigst, generelt sett, for langtidssyke at det brukes penger på, tenker dere?

      • Anne permalink
        februar 17, 2011 00:25

        Hei igjen Maria.

        Det er et godt spørsmål det om hvordan pengene skal brukes. Jeg vet ikke hva som koster hva og hva som gjør helsevesenet så dyrt. Det er klart, det er lønninger, det er utgifter til alt som tenkes (leie, lån, strøm, sikkert avgifter), for det er ikke noe som er gratis. Det er vel også som i mange andre bransjer, kostbare konsulenttjenester m.m.
        En del av potten bør nok gå til de såkalte diffuse sykdommene, forske mer på og i tillegg dekke en del av undersøkelsene hva angår f eks ME/CFS og andre sykdommer som i utgangspunktet er usynlig.
        I forbindelse med min andre sykdom, som vises mer på prøver, så har jeg ikke en dag merket noe negativt i forhold til lege/sykehus – jeg har rettigheter til å ta prøver uten at det koster skjorta, jeg blir hele tiden ivaretatt, jeg får ikke lenger spørsmål fra NAV om hva som er sykdom eller ikke..
        Kanskje rett og slett en del av pengene bør gå til å synliggjøre problematikken rundt det å ha en diffus sykdom, helsevesenet bør lære seg mer om denne type sykdom….
        Jeg merker dessverre veldig godt forskjellen på min ene såkalte diffuse sykdom og min andre såkalte reelle sykdom….

        For mange langtidssyke så har det vært kanskje lange ventelister for utredninger osv.. Som regel er det ikke bare en utredning heller, så da er det å vente på ny tid, både her og der. Nå skal jeg legge til, at et sykehus har faktisk begynt å samkjøre for en del pasientgrupper, som faktisk får alle sine undersøkelser/kontroller på en og samme dag. Det må jeg si hadde vært noe i forhold til utredningen i forbindelse med ME. Ja, sånn som Lillestrøm klinikken, som går rett på sak.
        Men så er det her jeg begynner å måtte dra inn en arbeidsminister også, for det handler om at mange av oss har blitt nødt til å slutte i jobben vår, pga langstidsfravær. Her må det gjøres noe i forhold til arbeidsgivere også. Jeg skjønner at arbeidsgivere må ha forutsigbarhet og da ha meg som ansatt, som virkelig er uforutsigbar, så er ikke jeg den som er den beste tenkte ansatte – uansett hvor mye jeg måtte stå på på jobb. Det å være ansatt og gang på gang kontakte arbeidsgiver om at jeg kommer ikke i dag, kommer ikke i dag heller, kommer kanskje i morgen, kommer kanskje over helgen… Den situasjonen gjorde meg ikke akkurat bedre. Da kom stresset og stress, det takler ikke jeg.

        Nei, dette ble ikke noe konkret svar….. Ser rundt meg i livet mitt, hvordan mine friske venner jobber og jobber, stresser for å tilfredstille sin arbeidsgiver……..og så tenker jeg, hvorfor alt stresset? Vet at verden er sånn, men det er et løp jeg ikke liker…

        Det er nok en stor snuoperasjon, for gruppen langtidssykmeldte som en gang skal tilbake i jobb og arbeidsgivere som skal ta imot oss igjen… Fått noe å tygge på nå, men jeg skal nok tenke mer så du kan ha med deg til lunsjen med Anne Grete og kanskje en minister til… :-))))

  3. Marit permalink
    februar 16, 2011 20:59

    Jeg ville gitt henne en oppfordring på at man skulle bruke store midler til forskning på «diffuse» sykdommer som f.eks. ME/CFS, autoimmune sykdommer og svimmelhet (noe som kalles long lasting BPPV, en skikkelig lei variant av krystallsyken) Det fokuseres mest på hjerte-/kar sykdommer og kreft, som jo er veldig bra! Dessverre så er det også en stor gruppe mennesker som lider av andre mer udefinerbare sykdommer som jeg nevnte ovenfor og vi lider og mister det livet vi hadde fordi sykdommen kan være helt invalidiserende – uten at vi en gang blir tatt på alvor, og forskning på disse sykdommene blir ikke prioritert!

    Klem Marit 😉

    • februar 16, 2011 22:37

      Takk, Marit – Ja, det synes jeg hadde vært fornuftig – mer penger til basalforskning!

  4. februar 16, 2011 21:11

    Jeg ville fortalt henne hvorfor den informasjonen helsepolitikerne får fra «Kompetansenettverk» og «Forskernettverk» ikke alltid er det som gagner pasientene.

    Jeg ville oppfordret til sterkere samarbeid med internasjonale forskere. (Og selvfølgelig – mer bevilgninger til forskning og behandling av ME i Norge.)

    Jeg tror jeg jaggu ville ha dratt henne ut av kontoret for å besøke en familie der flere ligger utslått av ME.

    Jeg ville snakket om mye, mye mer enn dette…. men nå er jeg litt trøtt så det ble i hvertfall et «første innslag» fra min side. 🙂

    • anonymica permalink
      februar 16, 2011 21:55

      Enig. Og så ville jeg gitt henne en konkret liste på de navnene på leger som er «prpper» i systemet, og gitt henne konkrete navn på hvilke leger som isteden burde trekkes inn og høres på.

      • anonymica permalink
        februar 16, 2011 21:56

        Propper, skulle det stå da…

    • februar 16, 2011 22:39

      Gull «førsteinnslag», Cathrine!

      Kan du si noe mer om hvorfor «kompetansenettverk» og «forskernettverk» ikke alltid gagner pasienten? Om ikke nå, men når du har hvilt deg?

      • februar 17, 2011 10:34

        Tja… jeg kan prøve?

        Jeg ville sagt at
        A) Det alltid vil være særinteresser i slike nettverk, og at det har kommet mye kritikk mot disse nettverkene blant annet fra pasientorganisasjonene for at de er for «psykosomatisk orientert»; med det mener jeg at de fremholder årsaker og behandlinger mot ME (kognitiv terapi, gradert treningsterapi) som en del internasjonal forskning (i samsvar med tidligere pasientundersøkelser) viser gir liten nytte eller til og med forverrer situasjonen. Og at dette kan settes i sammenheng med hvilke kriterier man har diagnostisert pasientene etter, slik at det er uheldig med en sammenblanding av alle utmattelsestilstander under en ME-paraply.

        B) Som premissleverandører for helsemyndigheter leverer da disse nettverkene kanskje en situasjonsbeskrivelse og føringer som ikke gagner alle pasientene, siden en uviss andel av pasientene ikke kan nyttiggjøre seg de rådene som blir gitt, og kanskje til og med oppleve mistro fordi de «ikke vil trene seg opp». Dermed får ikke helsemyndighetene et nyansert nok bilde å styre etter.

        C) At de rådene som blir gitt fra nettverkene spres som nyhetsbrev blant annet til fastleger og på konferanser, og at det der underkommuniseres at disse rådene ikke virker så godt for de aller sykeste, som kanskje har ubehandlede infeksjoner som definitivt _ikke_ bedres av kognitiv terapi, som et eksempel. Når det da faktisk finnes en etterhvert STOR mengde internasjonal forskningslitteratur av høy kvalitet om slike biologiske funn. Dermed mener jeg at de som møter pasientene i førstelinjen kanskje ikke får den informasjonen de skal ha. (Dog med et hederlig unntak nå i det siste, i og med at ME-senteret faktisk har kommet med gode veiledere for både allmennleger og sykehus.)

        Jeg ville vel også gjort henne oppmerksom på og forsøkt å skissere det som synes å være et faglig skille mellom det som blir uttalt fra Rikshospitalets enhet for kronisk utmattelsessyndrom (for de under 18), og på det som kommer fra ME/CFS-senteret på Ullevål (for de over 18). Det er ganske forskjellig, spesielt hvis man sammenligner det materialet de gjør tilgjengelig. Men hvem vet, kanskje dette er en _helt annen_ sykdom for de under 18?

        Flere tanker og lite konklusjoner fra meg kanskje, men dette er nå engang et sted å tenke høyt – er det ikke?

      • anonymica permalink
        februar 17, 2011 14:45

        Kompetansenettverket og forskernettverket, som Dept lener seg på, består vel såvidt jeg vet primært av leger/forskere med en biomedisinsk tilnærming. Å erstatte disse personene synes vanskelig å få gjort, fordi det er nettopp disse personene som blir bedt om råd mht hvem som bør delta….

        Jeg tror det er viktig at helseministeren blir informert om at de personene som sitter i kompetanse- og forskernettverket i dag, fungerer som propper i systemet….

        Kan hun gjøre noe med dette?

  5. Tussaluso permalink
    februar 16, 2011 21:18

    Jeg ville bedt henne dra på besøk til alle de sykeste, uten hele pressekorpset på slep, men med Barbara Baumgarten-Austrheim. Bedt AGSE tenke over om hun etter det fortsatt mener det finnes et (godt) tilbud til ME-pasienter i Norge. Om hun virkelig tror det er bedre å bruke penger på cbt, get og mestringskurs i stedet for på biomedisinsk forskning. Og evt hvorfor?

    • februar 16, 2011 22:47

      Godt innspill når det kommer til ME-pasientene, Tussalo!

      Jeg undres på om det er mulig å få til. Det hadde i alle fall vært bra.

      Kanskje Anne Grete ville sett dette med egne øyne: http://bit.ly/bu7b6G

      • Tussaluso permalink
        februar 17, 2011 12:52

        Jeg kan ikke annet enn å tro at hun ville sett og forstått hvis hun fikk møte disse pasientene. Og å forstå dette som du beskriver i bloggen du refererer til, MÅ føre til handling med mindre en har total mangel på fornuft og empati.

        Heldigvis tror jeg AGSE har begge deler, men hun har ennå ikke den nødvendigen kunnskapen om disse pasientene. Noen ting er nesten umulig å tro eller forstå hvis en ikke har opplevd det selv eller sett det med egne øyne.

        Jeg har aldri møtt en av disse pasientene og jeg har heldigvis (ennå) aldri vært så syk som de er, men jeg har vært syk nok til å forstå. Jeg har vært lys og lydømfintlig nok til å forstå. Hatt nok smerter i muskler, ledd og hode til å forstå. Hatt hjerteforstyrrelser, søvnproblemer og synsforstyrrelser nok til å forstå. Nok til å forstå at disse som har det så mye verre enn meg lever et liv som kan sammenlignes med tortur, dag ut og dag inn.

        Og jeg blir så inderlig sint og fortvilet over at de som har makt og myndighet til å hjelpe, ikke gjør noe for å hjelpe disse menneskene. Hvorfor får de ikke hjelp? Vi vet alle at det ennå ikke finnes noen medisinsk behandling godkjent av det offentlige helsevesenet som kan kurere de, men hvorfor får de ikke medisinsk hjelp til smertelindring og næringsinntak?

  6. Unni permalink
    februar 16, 2011 21:24

    Det er rett og slett urettfrekt at vi som har ME ikke skal få dekket utgifter til behandling. Spesielt siden det nå finnes et tilbud i Norge, på Lillestrøm. Jeg har jobbet hardt og betalt mik skatt i alle år, hadde aldri drømt om at jeg kunne komme i en situasjon der det offentlige ikke vil hjelpe meg til å bli frisk, eller ihvertfall mye bedre. Noen ganger ønsker jeg at jeg hadde fått kreft, for da ville jeg ha fått behandling…. men det er bare noen ganger. Man kan ikke sette den ene sykdommen opp mot den andre, og man kan ikke la noen pasienter gå i glemmeboka. Egentlig er jeg veldig sint for at det offentlige har stuet meg bort som vrakgods, men så tåler jeg ikke å bli så sint heller, for da blir jegt bare sykere. Jeg har alltid gjort mitt beste i livet mitt, jeg gjør fremdeles mitt beste: klager lite, tenker positivt og håper på et mirakel. Men jeg trenger ikke drømmer og håp,- JEG TRENGER ACTION!

    • februar 16, 2011 23:12

      Vi trenger handling, veldig enig i det!

      Jeg forstår godt ditt sinne og frustrasjon. Og din skuffelse. Jeg tror ingen som ikke selv blir alvorlig og langvarig syk og opplever at det er forsvinnende liten hjelp å få, spesielt når man får en diagnose som ME, som er forbundet med mye «synsing», hadde trodd på hvor lite hjelp man faktisk får. Jeg synes jo at alle langtidssyke skulle få medalje og diplom som beskriver alt de har lært i løpet av den tiden man er/var syke.
      Jeg satt i et debattpanel for en tid tilbake. Der sa jeg at den som ikke har vært syk over tid tror at helsevesenet fungere godt. Vi som har vært langtidssyke, vet at det ikke stemmer.

      Så tenker jeg at den behandlingen som foregår på Lillestrøm også trengs å forskes på. Jeg vet ikke hvordan resultatene av behandlingen er for andre, selv om jeg selv er blir veldig mye bedre.

      Foreløbig ser jeg på behandlingen som støttebehandling, en veldig god en, for veldig mange.

      Lillestrøm helseklinikk har mange pasienter som forteller om gode resultater, de deltar aktivt i internasjonal forskning og burde absolutt få forskningsstøtte.

  7. februar 16, 2011 21:53

    Jeg tror jeg først og fremst ville vært nysgjerrig på hva hun mener, og så gått i en diskusjon med henne om jeg mente hun tok feil på vesentlige punkter.

    • februar 16, 2011 23:15

      Takk, Beate, for innspill!

      Hvilket konkret tema ville du spurt om hennes meninger rundt?

  8. borrelia permalink
    februar 16, 2011 22:39

    Jeg ville spurt hva hun tenker om alle barna som ligger hjemme, for syke til å gå på skole, for syke til å åpne julegavene de fikk til jul, for syke til å være sammen med familie og for syke til å ha et sosialt liv. Vet hun hva slags behandlingstilbud disse barna har i dag? Vet hun hvordan foreldrene, som kanskje er syke selv, må kjempe i systemene for å få hjelp? Vet hun at disse foreldrene får avslag på pleiepenger? Vet hun at når ME diagnosen er satt, fins det lite hjelp å få? Ikke vet jeg.. Men jeg kjenner mange slike ME mammaer etterhvert.

  9. Tege permalink
    februar 16, 2011 23:19

    Jeg har prøvd å skrive med henne, men aner ikke om det ble lest.. for det kom jo svar fra en annen..
    Noe av det jeg hadde på hjertet var/er:
    Hun er gull verdt for oss. Ikke bare fordi hun har et partiprogram som gir full støtte for hva jeg ønsker å få fram – men mest fordi hun vet hva jeg snakker om; Hun vet det – fordi hun selv har fortalt om det. Sykdom. Vanskelig sykdom uten forklaring. Sitt eget barn. Leger vet ikke. Etter laaaang kamp og leting så måtte de til utlandet for å få svar. Fordi der var det en lege som så og skjønte!
    Det er det vi også har opplevd. Men med noen vesentlige forskjeller – som gjør at dette er viktig på hennes bord:
    – Vi måtte lete selv, fordi det ikke var noe helsevesen som lette (godt nok?) for oss. Og vi fant kunnskap som så, lette, fant og kunne gi behandling. Faglig.
    – Vi må betale selv.
    – Vi ser det virker, og må fortsatt betale selv.
    – Og når vi presenterer kunnskapen for helsevesen så møter vi ikke forståelse og nysgjerrighet – men unvikenhet eller kritikk.
    – Og når vi prensenterer regningene for det offentlige for å få tilbake litt av alt vi har betalt for å kunne få fungere i samfunnet igjen… så får vi bare mange argumenter om at det finnes behandling. Ja, sågar uttalelse om at det ikke spiller noen rolle om effekten av det som tilbyes – bare så lenge det finnes «noe».
    AnneGrete er gull verdt fordi hun kan skjønne vår situasjon, og har myndighet og mulighet til å gjøre vedtak som gjør en faktisk forskjell. For våre barn. For oss. For samfunnet. Det må være gull verdt også for henne som mor og som helseminister.
    – Det ønsker jeg så inderlig å få sagt til henne – ansikt til ansikt. Men du kan gjerne få gjøre det for meg 😉

  10. Randi F permalink
    februar 16, 2011 23:40

    Jeg ville prøve å forklare henne hvordan hun ødelegger for all politisk virksomhet gjennom å benekte at det har vært gitt løfter om nytt sjukhus i Molde. Selv jeg, med 12 år i kommunestyret på baken, begynner å lide av politikerforakt. Hun er FEIG, og sier ikke hva det er hun egentlig mener med det hun gjør.

  11. Berit Westgård permalink
    februar 17, 2011 09:02

    Lytt til de som lever med kroniske helseplager.
    Ikke bare tenk på tegn og symptomer, men se på faktisk funskjonsnivå.
    Hjemmebesøk av helsevesen, gjerne uanmeldt!
    Større bruk av hjemmetjenester til unge, og voksne, slik at de kan frigjøre energi til å delta i arbeidslivet.

  12. Måne permalink
    februar 17, 2011 12:19

    Mest av alt føler jeg trang til å gråte, skrike høyt ut all fortvilelsen over alle syke som blir motarbeidet fordi de har feil sykdom! Hjertet mitt krymper seg i smerte over barnas situasjon spesielt, og over alle foreldre som kanskje selv er syke, og som må pleie og hjelpe barna så godt de kan. -Samtidig som de i verste fall blir motarbeidet av de som egentlig skal hjelpe dem.. Jeg ønsker å riste helseministeren slik at hun virkelig forstår hvordan det er å leve slik år etter år! Når skal vi få hjelp??????????
    -Men det er kanskje ikke den lureste strategien..?

    Jeg er selvfølgelig mest opptatt av ME, siden vi har det i vår familie, men det burde være en selvfølge at ALLE uavhengig av diagnose får hjelp i det norske helsevesen.

    Jeg tror det er to svært viktige saker som kan åpne porten for oss med ME:
    A: Hun må samarbeide med Norges ME forening. -Der sitter de med enorm faglig kompetanse, de har svært god kontakt med viktige utenlandske forskere og de vet så inderlig vel hvor alvorlig denne sykdommen er. De har muligheter i fleng til å kople helseministeren med ME-syke av alle slag. Også syke familier. De har også stor kompetanse på hva som virker og ikke virker ift behandling, og de kjenner godt pasientgruppas problemer og frustrasjoner. Hun bør lytte i ydmykhet til informasjonen fra pasientene.
    B: Hun bør sette seg inn i utenlandsk forskning og gjøre seg kjent med uenigheten i det norske «spesialist»miljøet. Sørge for økonomisk støtte til biomedisinsk forskning i Norge. Inntil det foreligger behandling som hjelper i off. helsevesen i Norge, bør alle få dekket biomedisinsk utredning og behandling både i Norge og i utlandet i regi av private klinikker. -Vi vet at det er hjelp å få!

    Hun\ helsemyndighetene må åpne øynene og virkelig se hva som skjer ift utbredelsen av denne alvorlige sykdommen! Vi har ikke mer tid å miste!

    Takk igjen, Maria!:-)

    • anonymica permalink
      februar 18, 2011 20:34

      Veldig veldig bra sagt! Takk, Måne.

  13. februar 17, 2011 17:36

    Tusen takk for mange fine kommentarer!

    Det er forsatt mye stigma rundt langtidssyke, som ofte blir sett på som samfunnets snyltere når de har vært syke over en gitt tid. Dette er noe jeg vil motvirke. Jeg vil heller vise at samfunnet består av alle oss, tilsammen, både friske, syke, tynne, tykke, lange og korte. Vi må finne ut av hvordan det skal være likeverdig plass til alle og hvordan den enkelte kan bidra til felleskapet på premisser den er i standt til å delta på.

    Noen sykdommer kan vi ennå ikke helbrede, dette gjelder faktisk ganske mange sykdomstilstander. Jeg er også opptatt av at selv om vi ikke kan helbrede, kan vi styrke.

    Hva tenker dere om rehabiliteringstilbud?
    Hva ville vært bra for langtidssyke i konteksten «bedre mulighet for å gjøre lønnsarbeidsrelaterteoppgaver?

    Hva tenker dere om hvordan helsevesenet er organisert?

    Jeg ser at mange syke blir utslitt i det å vente lang tid på å komme inn til spesialist uten noen form for støtte eller behandling i ventetiden. Det er også underlig at legene og behandlerne snakker såvidt lite sammen. Det er pasientene som løper med «mappen sin under armen» og må passe på at rett informasjon kommer rett fram, i ytterste konsekvens. For meg er det viktig at vi begynner å tenke «tilfriskning» allerede når den syke kommer inn døra til legen første gang.

    Hva tenker dere kunne vært gjort bedre?
    Hva kan pasientene selv bidra med?

  14. februar 17, 2011 22:10

    Jeg ville sagt: Vi kan ikke bli friske i en trang bås der det ikke er plass til verdighet.

  15. hannem permalink
    februar 17, 2011 23:30

    Jeg ville ha spurt hvorfor ikke helsevesenet v/UNN prioriterer min datter på 15 som jeg har bedt om å få utreda for evt ME. Signalene på den store konferansen i høst var at ved mistanke om ME hos barn, skulle disse prioriteres. Men det er ikke det som skjer! Nå prøver vi alternativ behandling, for noe må vi finne på mens kverna i det offentlige helsevesenet maler så sakte, så sakte.

  16. februar 18, 2011 12:52

    Jeg ville gjerne snakket med henne om fleksibilitet og avbyråkratisering og personlige historier. For jeg tenker at uansett hvor gode behandlingsmetoder vi får, standardiserte pasientforløp og pasientrettigheter, så tror jeg det vil være enkeltmennesker og grupper av mennesker som faller utenfor. Da trenger vi et helsevesen som kan være fleksible nok til å tenke og arbeide på tvers av strukturer, avdelinger og nivå, og være diagnoseuavhengig. Og inni alt dette trenger vi å få tilbake troa på pasientens historie som det viktigste å gå ut ifra, i forhold til dagens fokus på objektive funn. Det er viktig med sterke grupper for å nå fram, og å bygge tilbud ut i fra, men det er for den enkelte at det er viktig at det lykkes!

  17. Rønnaug permalink
    mars 20, 2011 01:49

    jeg ville brukt disse pengene som skal bevilges til behandlingstilbud til ME-pasienter, og da mener jeg alt mulig i form av kosttilskudd, medisiner, hjelpemidler i hjemmet, fysioterapeut, hjemmehjelp, ansvarsgruppe, rehabiliteringstilbud på institusjoner, obligatorisk rett til hjemmebesøk av lege, minst en gang i mnd, bred oppfølging av familien, kursing av terapeuter og leger ifht denne sykdommen, pasienter bør ha RETT til minst ett møte med kompetansesenter for ME en gang pr år, for en helhetlig sjekk og gjennomgang av ståa, rett til tannbehandling. Her er lista fra meg, så det er nok å bruke pengene på. 🙂

Trackbacks

  1. Tweets that mention Til bords med Anne Grete « Marias Metode -- Topsy.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: