Superheltinne eller aktivist?
Etter at jeg ble kåret til Superheltinne i sosial medier i 2010 og skal hoppe etter Mrs. Wirkola – selveste Elin Ørjaseter, som ble fjorårets, er det mange ting å tenke på. Jeg vil ut og jeg vil klarne stemmen.
NRK.no la ut intervjuet med meg på forsiden i går og jeg synes det skal ligge her inne også:
Hun er årets Superheltinne på nett
Noen har spurt meg om jeg har fått kappe og kan fly nå, men dessverre, nei – jeg blir hverken høyere enn mine centimeter bærer meg eller flyr høyere enn jeg kan hoppe selv.
Foto av baklengs salto på ski hentet fra http://bit.ly/fbGtTv
Aktivisttilværelse?
Jeg har mye å lære av Elin og andre, og det har jeg tenkt til å gjøre også. Dessuten ser det ut til at jeg snart må komme i kontakt med en medierådgiver og en strategiplanlegger som kan tenke helhetstanker sammen med meg?
Jeg vil noe «mer» enn å «bare» blogge. Jeg vil ut med et budskap om vår tids største helseutfordring: langtidssyke og samfunn. Som alle kan se er det noe som er riv ruskende galt et sted. Ting funker ikke. Jeg har bestemt meg for at ettersom jeg blir friskere, for det blir jeg heldigvis stadig, vil jeg i en periode bruke kreftene mine på å holde foredrag, skrive kronikker og debattinnlegg og være et «ansikt» for den som tillater meg å representere dem. En av grunnene til at jeg gikk fra å blogge anonymt til under fullt navn var at jeg så at mange av mine legekollegaer og pasientkollegaer, var skamfulle over sin egen sykdom. Om få andre tør å stå frem med «seg» ville jeg gjøre det. Verden går langt saktere fremover om det ikke finnes ansikter og navn bak. Nå har mange flere vært åpne på identitet og det er fint for meg. Er det mulig å både være aktivist og å være syk? Det blir spennende å se om jeg fikser å balansere helsefremgang med å være mer synlig.
«Meg» eller en sak?
Noen mener at intervjuet over var for fokusert på ME og for lite på selve Superheltinnekåringen. Det ser jeg! Det var forsåvidt et valg jeg var med på å ta. Superheltinne.net fikk sin lenke høyt oppe i intervjuet og jeg håper de har fått trafikk og at begrepet fester seg i mediebildet etterhvert. I tillegg tenkte jeg at jeg vil bruke denne ene muligheten, av få, til å både snakke om langtidssyke, fortelle at det er mulig å både være lege og syk, og at det akkurat her og nå utspiller seg medisinsk historie for alle som vil se. «ME-pasientene» er en pasientgruppe som vil bli omtalt i de medisinske historiebøkene som noe som vi kanskje ikke er stolte av hvordan vi håndterte, og det var naturlig for meg å trekke frem dette. Det er svært få medier eller journalister som vil ta i emnet i det hele tatt og å få inn debattinlegg eller kronikker i de største avisene om temaet er vanskelig.
Marias Metode 
Jeg ser du tar en personlig risiko ved å være «legen med ME» og ikke minst «lege som blogger om ME og langtidssyke».
Samtidig er jeg så uendelig glad for at du gjør det, for at du tør bruke stemmen din og si fra om at DET ER NOE SOM IKKE FUNKER HER!! Jeg mener bestemt at vi trenger flere som deg, flere som «fra innsiden» sier fra høyt. Det burde ikke være noe negativt, det burde ses på som en vilje og evne til læring, utvikling, forbedring.
Så vil jeg si (høyt også) at du er en inspirasjon. Det at du bruker dine «friske krefter» på å gjøre noe for andre, for å delta i en kamp du kunne ha valgt å distansere deg fra for å gjøre «friske ting» – det inspirerer. Det får meg til å tenke at når _jeg_ gjenvinner _mine_ krefter, så vil jeg gjøre noe godt med det. Jeg vil jobbe for at vi får et varmere, mer inkluderende samfunn, der det også er plass, hjerterom og skryt til de som er langtidssyke.
Stå på Maria, vær aktivist, vær Superheltinne!
Og til de som gnåler om at det blir for mye ME-prat i forbindelse med Superheltinne-kåringen og andre ting – gå og ta dere en bolle. Det blir vanskelig å ta det alvorlig, beklager. Det er vel de samme folkene som sitter og sutrer på Twitter om hvor dårlig X-factor eller andre programmer er, mens det står på for full guffe i stua deres.
Tiltredes på det varmeste, Maria.
Kan nesten slutte å blogge, du sier alt så mye bedre enn meg 🙂
Det å være langtidsledig innebærer mye av den samme stigmatiseringen som det å være langtidssyk. Man går og kjenner på at man har å gi, men man får ikke fordi arbeidsmarkedet er skeptiske til langtidsledige. Går man lenge nok uten arbeid blir man «arbeidssky» og utvikler andre lidelser som bunner i stigmatiseringen. Er et faktum at sykemelding over tolv uker gjør at det blir mye vanskeligere å komme tilbake i jobb. En av årsakene til avtalen om «Inkluderende Arbeidsliv» (IA-avtalen) ble inngått mellom staten v/NAV, arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene.
Men IA- avtalen er en sovepute, og man blir likevel ikke fulgt opp slik som avtalen forutsetter.
På en måte er en diagnose på en langvarig/kronisk sykdom et godkjenningsstempel som utløser visse rettigheter som man kan kjempe for. Enten alene eller i flokk, alt etter hva som fungerer akkurat der og da.
Langtidsledige er bare en belastning, de har rett på arbeidsledighetstrygd eller hva det nå heter i dag, men ikke stort mer.
Med den utviklingen vi har mot et mer teknifisert og avansert samfunn som krever mer kompetanse vil stigmatiseringen av langtidsledige og de som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet bare øke. Avstanden mellom de som klarer å henge med og skaffe seg kompetanse og de som ikke klarer det blir større, noe som vil gi gnisninger vi bare har sett overflaten av hittil. Bare den enkle tingen at norsk ungdom ikke plukker jordbær viser at vi er på et helt feil spor i forhold til å bygge et bærekraftig samfunn, hvor vi gir plass til langtidssyke og andre som ikke kan yte fullt i en periode.
Derfor er det bra at noen gir et ansikt og en stemme til dette arbeidet.
Vil bare takke for at du bruker stemmen, styrken og motet ditt til å kjempe for å endre det du ser er feil.
Når det gjelder googlende arbeidsgivere så håper jeg det er noen som kjenner sin besøkelsestid og hyrer deg inn nettopp fordi de da finner en klok og engasjert person som har mye å bidra med.
Hei
Har akkurat oppdaget bloggen din! Så flott & inspirerende!!! Godt at mennesker som deg finnes! Mennesker med meningers mot og som tør å stå for det de tror på!
Har selv hoppet av et hektisk journalistliv; fullstendig utbrent,- til fordel for oppstarten av livvstilkonseptet Den Franske Landstil – Det Gode Liv-; som jeg driver sammen med familien min=) Vi driver også Norges største nettbutikk innen samme bransje!
Har aldri hatt det så godt jeg jeg har det i dag!=) Dette er virkelig det gode liv på landet=)
Ønsker deg det beste!=)
Stor klem fra Tone