Skip to content

De nye lobbyistene

mars 20, 2011

Jeg er intervjuet i nrk.no om blogging og bloggerens påvirkningsmuligheter. Utgangspunktet var at jeg var kåret til Superheltinne i sosiale medier 2010 og at jeg mener mye og har skrevet poster om anonymitet og bruken av pseudonym. Lenke til intervjuet finner du lenger ned.

I grunn synes jeg det er litt trøblete med dette personfokuset. Det er det to årsaker til. For det første er jeg ikke den eneste her i verden som bruker denne muligheten til å påvirke. For det andre, koster det litt hver gang jeg får ME-stigmaet klistrer på meg i all googleevighet, som jeg har reflektert over i posten «Show on, show off. Noen tenker sikkert at jeg snart må slutte med dette gnålet og tenker at dette er falsk beskjedenhet eller at jeg eeeegntlig liker all oppmerksomhet og sånn. Folk får tenke hva de vil – det er noe jeg i alle fall ikke kan gjøre noe med.

Jeg? Jeg vil aller helst bare skrive bøker og male. Og bygge opp firmaer med en sosial entreprenørskaps profil. Sammen med andre entusiaster som vil det samme som meg.

Akkurat nå er jeg likevel her; jeg har tatt et valg der jeg viser ansikt som langtidssyk og ME-pasient. Det er mitt valg, jeg svelger unna, putter posten inn i arkivet på Marias Metode og håper det gjør en forskjell – på sikt.

«Bloggen «Marias Metode» har ført legen Maria Gjerpe helt til Stortinget med sin hjertesak – ME-sykdommen. Bloggerne er de nye lobbyistene, mener ekspert.

Bloggeren Maria Gjerpe er en av de som har fått merke hvor sterk innflytelse sosiale medier har.

– Å følge den omdiskuterte sykdommen ME er uhyre interessant sett fra et faglig ståsted, og jeg fatter ikke at ikke flere av mine kollegaer griper situasjonen med begge hender. Sosiale medier og deling av informasjon gjør at veien fra forskerne og ut til pasientene er kort, sier Maria.

Maria Gjerpe blogger om de utfordringene kronisk syke mennesker opplever.»

Her kan du lese hele intervjuet med resten av det jeg sa om du vil:

«De nye lobbyistene»

Og – PS: Jeg ringte nrk. Nesten 200 har delt på FB, og nå skal det også være mulig å kommentere hvert øyeblikk. Setter pris på en kommentar inne hos nrk, altså.

Advertisements
5 kommentarer leave one →
  1. mars 21, 2011 00:08

    Maria ; jeg heier på deg her ute på sidelinja ,hvor jeg sitter på gjerdet og vifter med tærne ; )

    (Har linket til bloggen din jf innlegget på NRK.no)

    med ønske om en feiende flott uke,
    Lilljekonvall 🙂

  2. mars 22, 2011 07:56

    Glimrende intervju Maria!

  3. mars 23, 2011 17:22

    Hei på deg!
    Jeg oppdaget plutselig flere meldinger til meg da jeg åpnet eposten min fredag, skjønte ikke helt hvorfor, men så så jeg at den ene bloggposten min lå på VG nett. Det forklarte saken.

    Det har vært noen hektiske dager med mye å følge med på og selv på kort tid har jeg oppdaget hvor stor makt de tradisjonelle mediene har. Overraskende har jeg også sett at mitt lille bidrag betyr noe for noen. Det skal ikke mye til for å gi noe, skjønner jeg.

    Jeg synes det er flott at man kan bidra og skape mening selv om man har store begrensninger. Vi er ikke så små som man skulle tro.

    Jeg synes det er flott hvordan ME har fått plass i avisene i helgen!
    Jeg håper, og tror, vi stadig blir flere som er komfertable med å vise ansikt og navn.
    Takk for at du har gått foran og vist vei, Maria!

  4. juni 2, 2011 18:47

    Jeg synes det er flott at du «tør» stille deg selv frem med fullt navn. Selv har jeg til nå holdt en lav og anonym profil. Men nå skriver jeg stort sett ikke om et så viktig tema som det sykdommen din er. Sorg blir en litt annen sjanger. Uansett, du skriver utrolig bra, så det er jo ikke rart at du har blitt lagt merke til. Og det er jo flott at du kan få fokus på en sykdom, som nok mange ikke klarer å forholde seg til.

    Stå på videre, heier videre på sidelinjen!

    Hilsen Elin K

    • juni 2, 2011 21:11

      Hei Elin – velkommen til bloggs 🙂
      Sorg kan også være en del av de langtidssykes situasjon. Det er mye man mister på veien – og en del en skal finne igjen. Sorg kan ikke sammenlignes – men jeg tror at noe av det verste må være å miste et barn…

      Å tørre handler også om å tenke at det er ikke så mye å tape – og derfor ikke så mye å være redd for. Jeg har skrevet om det i en tidligere post – https://mariasmetode.wordpress.com/2011/03/13/show-on-show-off-vis-ansikt/

      Hva er det verste som kan skje? Ikke så mye ille, egentlig 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: