Gå til innhold

Øyeblikkelig fremtid

mai 8, 2010

Det er lavmælt samtale under epletreet, bordet er dekket, riktig nok tilsynelatende skjødesløst, men med mat og drikke som skal til. De er menn. De er pappaer. De er seks sittende med ansvar for seks sovende.

Sammen, under epletreet er de mjuke pappaer. Her jeg bor gjør menn slikt. Jeg lar blikket gli litt mot høyre og lar det hvile mot fjorden. Flagget vaier i akkurat passe vind, speiler seg mot museørene på bjørka -det hele er så surrealistisk urnorsk.

Hvor mammene er vet bare mammaene, men jeg tror de er ute og shopper røde stillett – slike stilett som man kan ha på seg i badekaret. Et par slike har jeg selv -innkjøpt på bortenfortur med flere kvinns og deretter innviet i badekaret ved hjemkomst. Det er noe eget med røde spisser mot hvitt porselen og bobler som bobler slik bobler skal boble. Brasilianske latexsko tåler slik -i motsetning de italienske av skinn.

Drømmen Om Langbordet gjør at blikket mitt igjen draes tilbake mot disse mennene, der de sitter under epletreet, ved tjukke bjelker, lagt side om side for å holde glass og mat for gjester. Bak øyelokkene ser jeg Peder Severin Krøyer og «Hipp, hipp hurra!» og kjenner på følelsen av samhold, være «hjemme», av glede, av lettbenthet og lukten av kommende epleblomster smyger seg rundt nesevingene, som en venn fra fjorårets vår.

Selv leter jeg etter de røde stillettene. Nye badekar skal utforskes, med nye bobler som bobler slik bobler skal boble. Nye og gamle venner under epletrærne, lange sommerkvelder med latter og hemmeligheter, igjen smile ørt av barn som leker mye lenger inn i natten enn det de vanligvis får.

Livet -det er øyeblikk. Som disse.

I det samme kommer jeg på at hvordan vi forvalter disse øyeblikkene er det som skaper fremtiden. Hvordan vi tar vare på minnet om  øyeblikkene skaper vår fortid.

Hva vi velger velger vi fordi vi trenger å velge akkurat det akkurat .

Maleriet er «Hipp, Hipp» fra kunsterfest på Skagen, mat i 1888 av P.S Kreyer.

14 kommentarer leave one →
  1. mai 8, 2010 14:00

    Så vakkert skrevet!
    Jeg begynte å drømme. Om langbord. Samtale. Lett og hvitt sommertøy. Knirkende stoler. For meg tror jeg drømmen om langbordet handler om å kunne være sammen – kjenne varme og godhet som deles av de man velger å ha som nære. Å kjenne at jeg har lov, rett til og ønsker å velge. Det er en utfordring å våge å leve her og nå. Ta inn øyeblikkene som varmer slik bare varme øyeblikk kan. Det er en vei å gå fra å begynne å våge å kjenne at noe er godt til at øyeblikkene setter seg i kroppen som erfaring som ikke blir borte.

  2. mai 8, 2010 14:37

    Mmm 🙂 Fin tekst og et av mine favorittbilder! «Drømmen Om Langbordet», det er et uttrykk jeg adopterer straks.

  3. Lofilter permalink
    mai 8, 2010 15:21

    Vakkert Maria!

    Jeg har nye stiletter, og badekar som bør drømmes om og i !

    Livet består heldigvis av mer enn et par og et kar!

    Smask!

  4. mai 8, 2010 15:40

    Så nydelig og billedlig skrevet! -Kan se det for meg! Deilig å lese! Tusen takk for at du skrev om dette!
    Klem!:)

  5. mai 8, 2010 16:52

    Deilig 🙂 Det anger av sommer! Og det er ganske betegnende at Danmarks mest kjente bilde heter Hipp, hipp og viser en feiring i det fri mens det norske heter Skrik … 😉 Tankene spinner om sommeren som kommer! Takk 🙂

  6. lykkefund permalink
    mai 8, 2010 17:03

    Jeg fikk en lengsel i mot store familieselskap, grilling og sommerskjoler. Vi pleier å ha det i august. Jeg er nå blitt så tullete at jeg har invitert mine syvenner til fest hjemme under epletrærne. Og jeg håper virkelig de blomstrer da. Det er planen i allefall. Med lys i trærne, grilling og jordbærkake!! Jeg gleder meg som en unge, måtte bare fortelle det. Ikke rart jeg ikke vil kvitte meg med alle store flotte trebordene.:-)

    Drømmer om lange og gode samtaler 🙂

    God helg og klem fra Lykke

  7. mai 8, 2010 17:06

    Lengter til sommer her nå ja 😀
    Grønne enger badet i sol og svaberg med blått hav utenfor som svever rundt i barndomsminnebanken… *sukk*

    PS… da jeg kom inn på bloggen din lyste en slik google-annonse om LP mot meg og jeg tok et screenshot men har ikke noe sted å sende den så hvis du vil ha det så gi et litet piip på meilen min.

    • mai 8, 2010 17:46

      Ja -jeg vet at det kommer inn reklame.
      jeg kan altså ikke stå inne for den og jeg har ikke valgt at den skal komme. Ikke alle ser dem.

      Jeg kan kjøpe en applikasjon for å bli kvitt den, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med MariasMetode ennå, så jeg venter før jeg kjøper noe som helst.

      Takk for at du sier ifra!

      • mai 8, 2010 19:58

        Virker som den kun vises når en ikke er «inne» med bloggen… altså… jeg hadde tømt kæchen min og da jeg skulle kommentere forårsaket det at jeg måtte skrive inn navn og meil osv på nytt og etter at jeg hadde kommentert så vises ikke annonsen mer.

  8. elisabethdl permalink
    mai 9, 2010 00:40

    Nydelig og varmt skrevet!

  9. hopeful permalink
    mai 9, 2010 10:12

    Takk for dine vakre ord – en påminnelse om å gripe øyeblikkene! Men akk, det er en krevende øvelse. Hodet mitt har så lett for å tenke på fortida – og framtida. Men det positive er at jeg, etter å ha blitt syk, stadig blir litt flinkere til å leve – og glede meg – her og nå.

  10. mai 9, 2010 16:55

    Mmm…du har virkelig sansen for å lage bilder i hodene på folk du altså!
    Jeg drømmer om det store, hvite huset med den flotte hagen – epletrærne og langbordet, varme sommernetter og hvite sommerkjoler. Så deilig!!

  11. mai 10, 2010 10:14

    Takk for alle fine kommentarer til denne posten!

    Drømmer er fine å ha, gir oss farger og retning og «Drømmen Om Langbordet» må vernes.

    Ønsker dere en fin uke alle sammen!

  12. Jojja permalink
    mai 22, 2011 07:55

    Åhh så vakkert Maria, og så annerledes.. Jeg likte det veldig godt..

    I det siste har jeg tatt meg i å se på ting utenfra, og kjenne på følesen som kommer når jeg ser på familien, i lek, samtale osv.. Lagrer de gode følesen det gir meg..

    HA en kjempe fin uke.. klem

Legg igjen en kommentar