Skip to content

Syk, sterk, stolt, sexy!

oktober 18, 2011

Stigmatisering av langtidssyke gjør folk sykere og dermed i mindre stand til arbeidsdeltagelse. Det er synd og sløseri. Forskning viser at 78000 uføre i Norge gjerne vil jobbe. Dette utgjør et samfunnsøkonomisk gjørmehull som vi må opp av. Et likeverdig partnerskap og følelse av samfunnstilhørighet er deler av redningsstauet.

En av dem

Våren 2009 gikk jeg selv i løpet av kort tid fra rollen «lege» til «pasient». Ting jeg bare hadde et teoretisk forhold til tidligere ble nå realiteter. Fra å være legen, fagpersonen, ha oversikt og kontroll, fra å være en aktiv deltager i samfunnet gikk jeg til å bli et «sykdomscase». Med sykdomscase-stemplet blir mange utsatt for andres synsing og føler seg truffet og angrepet. Jeg er en av dem.

Det er besynderlig at noen mener at det ligger en gevinst for meg å skulle velge å være syk, når livsgrunnlaget mitt ble 290 000 kroner fremfor 1 million.

Kanskje tror dere som nå er friske at det å bli syk over lang tid er noe som ikke kan skje dere? Kan hende tror dere at dette bare er noe som skjer andre – at det er noe spesielt med dem som blir langtidssyke eller kanskje til og med uføre? Det ser ut til at debatten styres av dette altfor enkle: du er din egen lykkes smed, din egen helbreder, og om du ikke er noe særlig tess er det din egen feil og vi er ikke så veldig interessert i deg. Det er ikke der vi skal være, er det vel? Jeg vil at det skal være greit å gjenkjennes som syke, men likevel stolte og sterke mennesker. For å si det med i ungdommen; jeg vil at temaer rundt syke skal være greit og «sexy» å snakke om.

Når lyset slukkes

Jeg holder foredrag om legerollen, uvitenhet, kunnskap, kommunikasjon og om langtidssyke for ulike grupper, deriblant helsepersonell. Stort sett ler vi sammen, er undrende eller får noen aha-opplevelser. Når jeg ber tilhørerne om å forestille seg selv som «langtidssyk» ser det derimot ut til at hjernen kortslutter et øyeblikk. Det synes som om denne situasjonen er umulig å forestille seg. Og det er den kanskje? Til den dagen du selv, eller en av dine aller nærmeste, trenger velferdssystemets hjelp.

Langtidssyke og sannheter

Når debatten stort sett dreier seg om å stigmatisere, latterliggjøre, usynliggjøre og mistenkeliggjøre syke mennesker, er det vanskelig å finne løsninger. Jeg savner en mer løsningsorientert og bredere debatt. Jeg skulle ønske arbeidsgiverne kom på banen og deltok i debatten. Rekk opp hånden den som vil ansette et menneske med nedsatt arbeidsevne! Muligheten for bedre samarbeid og behandling er viktig, men også lettere tilgjengeliggjøring av arbeidsmarkedet for dem som kan og vil jobbe.

Vi som er syke over lengre tid, lever ikke i et vakuum. Vi trenger støtte og bidrag fra andre i prosessen det er å bli sterkest og friskest mulig. Langtidssyke kan trigge svært ulike følelser og tanker hos de rundt seg. Mange har behov for å kategorisere og dytte de syke inn i en av tre bokser:

A. Du er lat eller unnasluntrer. Du er på ferie og egentlig ikke syk.

B. Du er ikke annet enn din sykdom eller din diagnose. For slikt får en raskt et «offerstempel» og kan risikere å bli sett på kun som en eneste stor, syk klump.

C. Du er en helt som kravler deg på beina, tross alle odds, og mot alle vinder, du er et forbilde alle skal leve opp til. En helt – og slikt vil gamle Norge ha!

Ingenting av dette er sannheten med stor S. Selvsagt ikke. Rigide konstruksjoner av denne typen er sjelden det. Sannheten er langt mer sammensatt. Sannheten er ofte at det ikke synes utenpå at en ikke er funksjonsfrisk. Sannheten er at mange kan jobbe og ønsker det – om de får reelle muligheter, og helsen blir tatt hensyn til. Sannheten er at mange syke er hverdagshelter som gjør det de klarer og kan. Sannheten er at hverdagsheltene blir svake av andres fordømmelse og stigmatisering. Hva er det vi først og fremst forbinder med syke mennesker? Skam, sorg, smerte, sorg, savn, skuffelse, svik, sinne, skade, svak? Hvorfor ikke bytte ut hva vi tenker med sterke, stolte og sexy?

Hvem er de «langtidssyke»?

Langtidssyke er en del av samfunnets borgere som for en periode, lengre eller kortere, ikke kan være i arbeid på samme måte som tidligere. De aller fleste er villig til å gjøre mye for å bli friske. Noen trenger litt ekstra tid og ekstra hjelp. Noen blir aldri helt friske igjen. Det er også mange langtidssyke som kan og vil jobbe.

Som oftest er yrke og jobb en viktig del av alle menneskers identitet. Alle vil før eller siden ha behov for velferdssystemets hjelp i en lengre periode. Du også. Sånn er livet og sånn lever vi. Det er deg og det er meg. Ingen blir syke eller friske i et vakuum. Vi mennesker har mennesker rundt oss. Det helt selvsagte er at med støtte i motbakkene, går det lettere. Psyke henger sammen med soma, både hos friske og syke, pasienter og behandlere. Hva om vi hadde møtt de syke med empati og gitt syke følelse av tilhørighet og verdighet? Hva med å inngå likeverdig partnerskap med de syke, der alle parter har ansvar for å lytte og delta? Jeg tror det ville ha vært en bra ting. Kan hende hadde pasientene kunne mobilisere styrke og stolthet, selv når de er syke.

Langtidssyke og samfunn

Avdøde professor i samfunnsmedisin Peter F Hjort sa at «Vi blir stadig flinkere til å behandle sykdommer og stadig dårligere til å behandle syke mennesker». Man kan ikke bare stille en diagnose og så ta vekk sykdommen, selvsagt. Mange av de langtidssyke og mennesker med kroniske sykdommer blir aldri friske nok til å være i arbeid. De må få hjelp til og støtte til å håndtere det nye livet med utfordringene det innebærer. Mange av de syke kan og ønsker være i lønnet arbeid. Her er et likeverdig partnerskap mellom pasienten, arbeidsstedet, Nav og behandlerne viktige. Målet er selvsagt å optimalisere pasientens tilfriskning og eventuelle arbeidsevne. Veien er tillit, samarbeid og forpliktende, gjensidige avtaler, fri fra stigma og fordommer.

Det er viktig å få lov til å være syk når man er det, uten i tillegg å skulle bære på skam og stigma. Det gjør det lettere å bli frisk. Alle er vi sårbare. Alle kan vi rammes av sykdom og ulykker i livet. Når vi står sammen og støtter den som trenger det, er vi ikke bare sterkere selv, vi gjør også den andre sterkere. På den måten kan syke få være hele seg – sterke, stolte og sexy, til beste for samfunnet som helhet. 

Ja, folkens – fant ut at bloggen min jo ikke kan ligge her, ensom og forlatt uten mitt kronikkinlegg fra dagens Aftenposten – så her var den altså.

Her kan du lese kronikken og kommentarene som har kommet i Aftenposten.
I løpet av dagen ble jeg intervjuet i Østlandssendingen i «Lang lunsj». Skikkelig fine folk!

16 kommentarer leave one →
  1. oktober 18, 2011 20:51

    Ja, men
    For det er et men her. Ikke at ikke langtidssyke ikke kan delta med det de kan, men at vi i dag har et arbeidsliv som krever at du er etnisk norsk, er mellom 25 og 40 og at du kan arbeide 24/7. ALLE andre er i realiteten ikke ønsket på arbeidsmarkedet.
    Det viser seg også at stat/fylke/kommune som har som mål å få inn arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, er de som vraker flest. Synd men sant. Og da har jeg ikke tatt med de som faller utenfor på grunn av manglende samsvar med samfunnets A4-skjema, men som ellers både har kompetanse og arbeidsevne i bøtter og spann…
    Har heller ikke tatt med manglende kompetanse i de systemene som skal fange opp de som faller utenfor på grunn av nedsatt arbeidsevne av forskjellig årsak.

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om å klippe hår med saks

  2. oktober 18, 2011 20:56

    Utrolig bra artikkel.
    Vennlig hilsen Bibbi.

  3. Anonym permalink
    oktober 19, 2011 08:35

    Helt enig, veldig(!) bra artikkel. Jeg vil bare si at det samme problemet rammer dem som blir arbeidsløse. (-Jeg gidder ikke skrive «ufrivilllig» fordi jeg tviler på at den gruppen er så stor at vi trenger ta hensyn til den.) Mistenkeliggjøring og stigmatisering blir raskt et reelt hinder for å komme tilbake i jobb. Det skulle forøvrig vært interessant å se nærmere på historiene til noen av dem som andre dømmer som «latsabber» og «unnasluntrere». Maria, du er flott!
    RR

  4. Sus permalink
    oktober 19, 2011 08:59

    Rigtig bra artikel! Du sætter ord på de ting der er så svære at forklare.
    Jeg er selv i gang med at prøve at gøre livet mere værdigt for mig selv. Godt nok kan jeg ikke meget, men jeg kæmper en hård kamp hver eneste dag, selvom jeg mange dage kun opnår meget lidt. Men jeg er stolt, for jeg kæmper tit hårdere end raske mennesker. Så ingen kan komme og sige jeg ikke gør mit bedste eller at jeg bare er svag, eller at jeg opnår en gevinst ved at være syg.

  5. Lisa-Lisa permalink
    oktober 19, 2011 09:02

    Bra artikkel, forhåpentligvis har det en positiv virkning at du som lege kommer med et så velfundert bidrag. Det er nå desverre sånn at en helst bør være en Fugelli for å bli hørt.
    Mange som har vært eller er langtidsykemeldte, og kronisk syke, har erfart stempling, blitt tillagt ulike roller. Som en ikke kjenner seg igjen i. At du også trekker frem det økonomiske aspektet ved å være syk, er fint. Min økonomi ble ‘ødelagt’. I tillegg til sykdom ble det problematisk å leve med redusert inntekt, det er jo realiteten når en går tilbake til jobb som delvis ufør. Det igjen påvirker jo pensjonen.

  6. Måne permalink
    oktober 19, 2011 09:14

    Tusen takk, Maria, for at du aldri gir deg!-Dette er så velskrevet!
    Det er så viktig at du poengterer at vi ALLE kan bli syke,-når som helst-, og vi har ingen garanti for at vi blir friske igjen noen av oss.
    Vi har all grunn til å heve hodet og se på oss selv som AKKURAT LIKE VERDIFULLE SOM ANDRE MENNESKER !:-)

  7. Hannah permalink
    oktober 19, 2011 09:35

    Takk Maria.
    Jeg sliter i tillegg med at jeg stigmatiserer meg selv, noe som fører til at det blir en lengre vei å gå fordi jeg også er uklar i forhold til hjelpapparat og følgelig er avhengig av å tolkes riktig. Leger har følgelig en vanskelig jobb. (Både i forhold til pasient og NAV.)
    Jeg er ikke alene om dette. SUS har grunn til å være stolt av å kjempe litt hardere enn raske mennesker.

  8. oktober 19, 2011 10:28

    Tusen takk Maria for et fantastisk flott intervju! Det betyr utrolig massefor mange tusener av mennesker den flotte innsatasen du gjør! Mange mange tusen hjertelig takk!❤

    Justina

  9. oktober 19, 2011 10:46

    Takk for godt arbeid!

  10. maren permalink
    oktober 19, 2011 11:17

    Tusen takk for en fantastisk artikkel Maria! You just made my day😀

  11. Anonym permalink
    oktober 19, 2011 11:35

    Hei! Gode og viktige tanker som motvekt til alt kjøret mot syke mennesker. Vil gjøre oppmerksom på denne bloggen, som fra sitt ståsted handler om det samme: http://www.mentalhelseungdom.no/kjerstis-blogg
    Hilsen Kjerstis pappa

  12. Anonym permalink
    oktober 19, 2011 12:08

    Jeg vil gjerne takke deg Maria, for at du står opp for de som er langtiddsyke. Jeg er også en av dem, og jeg vil gjerne jobbe. Har også attester fra lege som viser at jeg kan jobbe hvis ting tilrettelegges. Det er ikke store tilrettelegginger det er snakk om heller. Allikevel møter man ansvarsfraskrivelse fra arbeidsgiver og NAV. Når man i tillegg har lang erfaring og høyere utdanning mener alle instanser det bare er å finne en ny jobb, og det er det dessverre ikke. Jobbmarkedet er vanskelig. Det som er trist er at systemet er så personavhengig, vi har jo retningslinjer og regelverk som tilsier at det ikke skal være tilfelle. Men man er veldig avhengig av de som møter deg, og hvor villig de er til å faktisk hjelpe deg ut av den situasjonen du er i. Jeg føler at man står helt alene, ofte skammer man seg fordi man er sykemeldt. Stigmatiseringen i samfunnet av de som er sykemeldt er så sterk, at man skal være ganske ressurssterk for å ikke bry seg om hva andre tenker og mener. Jeg gir meg ikke jeg skal komme meg videre, og mennesker som deg gjør at dette føles lettere.

    mvh
    Ine

  13. oktober 19, 2011 22:23

    Flott artikkel!

  14. oktober 20, 2011 11:13

    Flott kronikk! Fikk meg selv til å tenke på min egen stigmatisering av langtidsyke, deriblant meg selv. Etter å ha lest kronikken, tenkt over den har jeg kommet frem til følgende.

    Jeg er syk, stolt, sterk og fremdeles sexy:) Det å si jeg fremdeles er sexy er kanskje flåsete sagt, men ikke bare er det bra selve temaet blir mer sexy, men vi som sykemeldte trenger kanskje en påminnelse om at vi fremdeles duger. Vi har fremdeles mye bra intakt og kan kanskje forsøke å ta vare på det vi var før vi ble syke også, og da er vi selvsagt fremdeles sexy! Godt å tillate å tenke det i grunnen:) For alt annet vi tenker om oss selv er fort så negativt.

    I tillegg har jeg fremdeles et liv, et liv som nå også innebærer sykdom. Mitt liv har endret seg ettersom sykdommen har tatt større bolig i meg. Likevel kan jeg klare å leve livet mitt mens jeg er syk, mens jeg venter på å bli bedre.

    Så din kronikk har fått meg som pasient til å tenke også. For ikke bare blir vi sykemeldte stigmatisert i samfunnet. Vi gjør det nok selv mange av oss. Jeg ønsker ikke være i denne situasjonen. Livet har blitt satt på vent til jeg er oppe å går igjen. Nå ønsker jeg å snu dette. Nå skal jeg:

    1. leve mer stolt. Jeg er uheldig som har blitt syk. Jeg er verken lat, jeg driver ikke dank. I tillegg er jeg også langt mer enn min sykdom!! Jeg er heller ikke noen stor heltinne, men gjør bare min plikt som syk person. Jeg hører på min kropp og tar hensyn til den. Slik de fleste vil gjøre det når de er syke.
    2. Jeg skal slutte å være sint og frustrert for den situasjonen jeg har havnet i. Jeg skal ta
    kampen og nyte veien. Jeg skal leve det livet jeg nå har på best mulig måte, ikke lenger sette livet på vent til jeg blir frisk. Gleder kan man finne i livet uansett hvor syk man er.

    Takk for at du fikk meg til å tenke:)

Trackbacks

  1. Helse og trening – linklove | kaffedamen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 269 andre følgere

%d bloggers like this: