Skip to content

Lytte Dele Delta

juni 22, 2011

Når en boklansering gir påfyll langt utover det jeg hadde forventet på forhånd, er det verdt å melde saken fra kontrolltårnet. Gode foredragsholdere med mye på hjertet snakket rett fra levra. Det handler om offentlig forvaltnings deltagelse i sosiale medier.

 

Foto av bobler under kontaktlinse. Blått og grønt. http://bit.ly/isJ5kL

Det var lansering av boken «Sosiale medier i all offentlighet», utgitt på Kommuneforlaget der forfatterne er Petter Bae Brandtzæg (SINTEF) Lars Gillund (kommunikasjonssjef i Kongsvinger kommune) , Øyvind Kvalnes (førsteamenuensis BI) , Arne Krokan (Professor NTNU) , Alf Tore Meling (kommunikasjonsrådgiver), Jon Wessel-Aas (jurist) det handlet om. De tre sistnevnte var foredragsholdere på boklanseringen. Jeg har ennå ikke lest ett eneste ord fra boken, men foredragene var så interessante i seg selv at jeg har lyst til å dele litt av det som ble sagt og i tillegg legge ved noen strøtanker.

Det er sjeldent en hører tre engasjerende og gode foredragsholdere etter hverandre, alle med ulik innfallsvinkler og hvor de ikke nødvendigvis er samkjørte på konklusjon. Den manglende samkjørtheten gjenspeiler sosiale medier slik feltet er for meg i dag: under utvikling og på vei til et sted vi ikke nødvendigvis kjenner endepunktet til og der de fleste stemmer som ønsker det, kan ytre seg.

Alf Tore Meling blogger på I all offentlighet og snakket om kultur og om, slik jeg tolker ham, å forstå sosiale medier i en større kontekst. Det handler om mennesker. Det handler om kommunikasjon og det handler om en holdning, der delingskultur, vennlighet og imøtekommenhet er viktige ingredienser.  Alf Tore er, som jeg, åpenbart opptatt av at det er kommentarfeltet som er den viktigste ingrediensen i sosiale medier. Han skriver ikke for papir, men for dialog. Det handler om 2-veiskommunikasjon og å lære noe. Helst noe nytt som en selv ikke hadde kommet på.

«Mitt miljø på Twitter er bra på deling, veldig hyggelig og nerdete» fortalte Meling og det ble mye lykkesdrabantbymåhusassosiasjoner hos meg. Før han kom så langt i foredraget sitt at smaken i min munn ble fishy av lykke&likhetsbilde, trakk han heldigvis frem det åpenbare og viktige at når vi bare har vennlighet rundt oss, ingen utfordringer eller meningsbrytning, så skjer det heller ikke så mye mer.

Å være redd for å «miste kontrollen», å møte «motstand» er vel ikke veldig uvanlig å ønske seg vekk fra. Vi er folk og motstand kan være fryktfremkallende. Når vi blir usikre og frykten for kontrolltap kommer snikende reagerer vi ofte på en av to måter: aggresjon eller tilbaketrekking; fight or flight. En slik holdning lærer vi neppe noe av. Ja, vi er lei av «trolling» og det som åpenbart er spam, men hadde vi av og til tatt to skritt tilbake, lyttet til den som er krasst uenig med oss, kan vi risikere å lære noe. Altså: Om vi spør: Noe nytt. Noe vi ikke hadde kommet på selv.

Meling presenterte data jeg ble overrasket over. 36% av kommunene har egen Facebookside. Greit nok. 82% har en åpen vegg. Overraskende, i alle fall for meg! Det kan vitne om i alle fall to ting; enten vet de ikke at de kan stenge veggen for kommentarer fra følgere og likere, eller det er lite frykt og mye tillit å spore hos kommuner som deltar på Facebook. 41% har dialog som mål og Meling fortalte at 50% oppnådde dette. 4% sier at det viktigste ved deltagelse i sosiale medier er å vekke politisk engasjement rundt saker og dialogen. Dette tallet er, sett fra der jeg står, alt for lite. Kan hende vitner det også om at mange kommuner enda ikke har sett det fulle potensiale i sosiale medier til å få innspill til endre kurs når skuta styres feil, at man får innbyggere som er engasjerte i lokalpolitikk og dermed har større lojalitet – eller kan hende er dette utrykk for en holdning som forteller at forvaltningen forer befolkningen med informasjon, men ikke omvendt? Dersom det er det siste som er tilfelle, vil neppe endringen komme innenfra, men som resultat av ytre press, fra innbyggerne som deltar i sosiale medier.

Det ligger et potensiale for offentlig forvaltning i sosiale medier ved «debundling». Debundling er et nytt begrep for meg, selv om innholdet ikke er nytt og betyr å dele opp vanskelige saker i mindre, mer håndterbare deler. Konkret betyr dette at i stedet for å kun legge ut en pdf-fil med lange dokumenter ingen orker lese, kan man blogge den og gjøre den lettere tilgjengelig.

Jon Wessel-Aas  hevdet at det i grunn ikke er så mye nytt når vi tar steget ut i sosiale medier. Han ønsket å avdramatisere deltagelse i sosiale medier for den offentlige sektoren. Samtidig ønsket han å si noe om hva man skal ha med i sekken.

Til alle tider har offentlige ansatte debattert offentlig og de har ytret seg som privatpersoner. Wessel- Aas var klar på at offentlige ansatte med fagekspertise, uansett stilling eller nivå i hierarkiet, har et ansvar for å dele og å bidra med sin kunnskap i det offentlige rom, som sosiale medier er. Dette er ekte delingstanker! Han problematiserte noe rundt situasjonen der en privatperson deltar i sosiale medier og deltagelsen gjaldt saker som inkluderte bedriften du var ansatt i. Her bør du fortelle om ditt ansettelsesforhold.

Arbeidsgiver har et ansvar for å lære opp sine ansatte, mener Wessel-Aas. Opplæring i bruk av, og den gjeldende kotymen i, de nye mediene er voksenopplæring. Han påpekte at redaktøren av en nettside/blogg har et 3.personansvar, det vil si ansvar for hva som legges igjen i kommentarfeltet i nettsiden man er redaktør for. Vi kan ikke toe våre hender, vise til ytringsfriheten og la det bli med det. Å delta i sosiale medier fordrer deltagelse, også etter at bidraget er lagt ut. Foilene Wessel-Aas brukte gir et godt bilde av hans foredrag. Foilene hans legges inn nederst i posten når de er tilgjengelige.

Betyr dette at de ansatte, selv når de er ansatt i offentlig sektor, skal kunne si hva de vil, også kritikk mot egen bedrift, eller bør det lages retningslinjer og regler? Lovtekst finnes ikke spesifikt på feltet, så vidt jeg forsto og den som eksisterer nå, har ikke slike begrensninger.

Hvor mye «eier» bedriften deg og dine meninger? Jeg kjenner ikke til domsavsigelser der dette er problematisert, men det gjør kanskje andre? Hvor går grensen? Skal bedriftseiere og ledere gjøre som ungdomsforeldre: slippe dem ut i verden og håpe på at oppdragelse og opplæring har gitt dem nødvendig balast til å ta selvstendige og gode avgjørelser på hva som er greit og hva som er over streken? Eller skal de stalkes og gjetes?

Arne Krokan  kom feiende opp på talerstolen og snakket på ut og innpust, så min åpenmunntweet ble «Uhyre spennende refleksjoner fra engasjert og hurtigsnakkende Arne Krokan» Deretter var det bare å forsøke å la refleksjonene fra temaene han tok opp snegle innom hodet før neste tema sto for tur. Krokan var uenig med Wessel-Aas i at det ikke var så mye nytt ved sosiale medier. Krokan mener at både hvordan vi lærer og hvordan og i hvilken grad vi påvirkes av våre ulike nettverk endres ved økt grad av sosiale medierbruk. Han kom med en rekke, gjenkjennlige eksempler under foredraget. Krokan understreket at sosiale medier endrer først og fremst arbeidsformer, der man tar i bruk nye verktøy, men at resultatene blir lignende de vi kjenner fra før. Han eksemplifiserte ved å omtale qik og spørre hva som blir den store forskjellen mellom en TV-kanal og hva en kan filme og sende live direkte på sosiale medier selv? (Om jeg altså forsto ham rett.) Tabloide utsagn som «Det er ingen moderne mennesker som abonnerer på aviser», «Omskrevet fra Ex.phil: Jeg lenker, altså er jeg» og «Default i sosiale medier er at vi blir husket» ga ytterligere piff til foredraget. Medieøkonomiregnstykkene gikk meg hus forbi, blikket ble glassaktig, men er vi heldige har han tatt med noe i notatene fra foredraget, som jeg legger inn lenke til når den er tilgjengelig nederst i posten.

De andre forfatterne i boka finner dere her: Petter Bae Brandtzæg , Lars Gillund og  Øyvind Kvalnes

Fra salen kom det flere spørsmål: Et godt spørsmål fra Øyvind Reinertsen var om offentlig sektor i sosiale medier vil øke diskrimineringen? Det gode med spørsmålet er at det bevisstgjør sektoren om hva som er målet med å delta i sosiale medier. Dersom målet er dialog og engasjement fra hele befolkningen må man samtidig finne ut av hvordan man øker den digitale kompetansen hos den enkelte, inkludere alle grupper ved oppmerksomhet rundt universiell utforming  og sikre tilgang til verktøy for alle (sosioøkonomiske) grupper. Det er heller ikke nødvendigvis enten – eller, men kanskje begge deler som gjelder. Man kan ta i bruk sosiale medier som en tilleggstjeneste til det eksisterende.

Ikke mange, men noen refleksjoner i etterkant: Det kan absolutt være at både offentlig og privat sektor trenger en annen publiseringsplattform enn den de fleste bruker i dag: Facebook. En egen plattform, der de har full kontroll over stoffet de legger ut og der man ikke må skrive under på personvernvilkår som av mange kan oppfattes som noe hårete. Facebook er en kommersiell aktør som i praksis har råderett over det du legger ut. Lett å glemme blandt alle de smilende fjesene.

Er innsyn og deling nok til å endre noe som helst? Hvilken rolle skal den offentlige sektor egentlig ha? At forvaltningen er tilstede og synlig i sosiale medier øker muligheten for en god demokratisk prosess og flere kan delta i den offentlige debatten. Likevel – å åpne opp for innsyn i politiske prosesser og øke den demokratiske handler ikke om verktøyet man bruker. Det handler om å tørre og å ønske å åpne opp for økt deltagelse i pågående politiske prosesser og å ønske virkelig dialog og tilbakemeldinger. Samtidig skal det lages arenaer der innbyggerne selv kan delta aktivt og der de skal kunne finne adekvat informasjon lett tilgjengelig. Selve innsynet i prosessene øker ikke demokratiseringen, men fordeling av makt gjør det. Som kjent er makt en gitt størrelse. Om noen skal få mer, må noen gi noe fra seg. Enkelt og greit, men bittelittegranne vanskelig av og til. Innsynet i prosesser, som økt informasjonstilfang fører med seg, kan føre til en maktendring, men ER ikke en endring i seg selv.

Hvor ble det av Kvinnsa? Jeg ser i ettertid at noen var kritiske til at boken skulle vise fram de dyktigste bidragsytere i sosiale medier og hadde unnlatt å ta med kvinnelige. Vi vil ikke ha kjønnskvotering, vil vi vel? Det er likevel noe ueffent i at de kvinnelige stemmene ikke er med, selv om jeg i utgangspunktet har snakket meg varm og sint på bruk av «kvinnestemme»begrepet tidligere.  Det er uten tvil et hav å ta av når det kommer til dyktige kvinner med bred erfaring i sosiale medier og å finne flere kandidater burde ikke være et problem. Sosiale medier er en flytende båt på bevegende hav. Stadig mot en havn nær deg. Jeg tipper at neste bok, med kvinnelige forfattere, vil ha nye og andre perspektiver enn de vi ser i denne (papir) boken.  Til tross for manglende kvinnelige bidragsytere- jeg vurderer sterkt å kjøpe den. Mulig den dukker opp i en postkasse nær meg i en rosenrød fremtid?

Lenker til presentasjoner fra seminaret finner du her.

Advertisements
10 kommentarer leave one →
  1. juni 22, 2011 11:46

    Hei igjen, Maria!

    Takk for sist og takk for veldig bra blogginnlegg.

    Du tolker meg helt riktig 🙂

    • juni 22, 2011 13:13

      *puh*

      Takk selv, både for sist, og for skulderklapp for posten!
      Det var da enda godt at jeg fikk med meg essensen. Jeg håper det stemmer for de andre foredragsholderne også 😉

  2. juni 22, 2011 12:52

    Takk for din deltagelse og flott blogg-innlegg! Foredragene til Alf Tore Meling, Jon Wessel-Aas og Arne Krokan er lagt ut her: http://www.kommuneforlaget.no/SoMe_Off/presentasjoner

  3. juni 22, 2011 13:55

    Fin oppsummering – også for oss som ikke rakk å være der 🙂
    For mer info om status når det gjelder bruk av sosiale medier i kommunesektoren, se BETA.KOMM-rapporten fra KS: http://www.ks.no/PageFiles/17892/104035_Rapport_BETAKOMM_pdfversjon.pdf
    Fokus til nå har i stor grad vært på innbyggerdialog knyttet til kommunale tjenester (administrativ tilnærming via servicetorg og infoavd.). Svært få har hatt fokus på involvering av det politiske og dialog omkring politiske prosesser, men stadig flere prøver seg på dette området også.

    • juni 22, 2011 15:47

      Velkommen til bloggs, Jannicke!

      Det er jo greit når en ikke behøver å være tilstede for å kunne få meg seg det som skjer 😉
      Takk for lenke!

      Vi er kanskje tilbake til hva jeg diskuterte med Pål Hivand – hva er den offentlige sektors oppgave og hvordan demokratiserer man prosesser og fordeler makt?
      Alf Tore snakket om at 4% av kommunene hadde et uttalt mål å øke politisk engasjement. Synd og bakstreversk at det ikke er flere som tenker i denne retning, eller er det å gå utover mandatet, mon tro?

  4. juni 22, 2011 16:52

    Du skriver så det sitrer av irritasjon over at jeg ikke kunne være tilstede på det som tydeligvis var en spennende dag! Jeg har bestilt boken akkurat nuh, og gleder meg til å lese!

  5. juni 22, 2011 17:13

    Det var litt av et kompliment å få!

    😀

    Jeg har jo ikke lest boken selv ennå, men om den er i foredragsleia, ser det jammen bra ut.

  6. juni 23, 2011 08:38

    Hei Maria 🙂

    Jeg fant bloggen din via Alf Tore på Twitter og dette er spennende lesning 8=)

    Jeg er også en av de som gjerne skulle ha vært på boklanseringen, men dessverre kolliderte dette med andre viktige ting, selv om de kanskje ikke er viktigere 😉
    Innlegget ditt sammen med slideshare(Takk til Dag Simonsen for lenke) fra foredraget gjør at jeg på en måte føler at jeg var der allikevel 8=)

    Det jeg finner mest interessant i innlegget er dine refleksjoner.
    Facebook, slik det fremstår idag, er langt ifra noe fullverdig verktøy for en slags publiseringsplattform.
    Læringskurven er utrolig bratt for mange og de fleste kommunale/offentlige sider styres av ildsjeler.
    Sosiale medier handler om å dele, men jeg tror det er få av ildsjelene som deler egen kunnskap om hvordan man administrerer og tilpasser disse sidene.
    Når Facebook i tillegg har mange begrensninger og til tider et litt tungvint/gammeldags system for ‘utvidelse’ av sider, så er jeg enig med deg i at mange kanskje ville komme bedre ut med andre alternativer.

    «Jeg lenker, altså er jeg»
    Flott beskrevet av Krokan, herved omskrevet til ‘Klok mann’ 😉

Trackbacks

  1. Sosiale medier for det offentlige (#Some_off) « Synlighetsbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: