Skip to content

Datanerder og ombud til NAV

mars 20, 2011

Tillitsvalgte ved NAV begynner å snakke. Det betyr at det har vært trøbbel i tårnet en stund. Når det er trøbbel for bakkemannskapet blir det vanskelig i flyrommet, for å bruke en allorgi. Skal NAVs kunder, de syke, de arbeidsledige, de som trenger støtte her eller der, ut og prøve vingene, må rammene for utskytingsrampen være på plass. Således ser det ikke ut til å være, når NAV ansatte må lære seg DOS-kommandoer. Jeg er i tillegg bekymret for håntering av sikkerheten til kundene og mener at rettsikkerheten er for dårlig slik den håndteres i dag.

 

NAV – samfunnets pilar
Velferdsystemet står og faller på et velfungerende NAV. Et velfungerende NAV står og faller på at de ansatte, saksbehandlerne, at de  trives i jobben, har kompetanse og verktøy til å utføre den. Det ser ut til at det feiler stygt på de fleste av disse parameterne.

De NAV-ansattes helse
Sykefraværet er stort, det har vært en endring i de ansattes stillingsinnstruks, som nå inneholder hyppigere og tettere kundekontakt enn tidligere. Det er ikke gitt at de fleste saksbehandlere fyller de skoene, noe om mange brukertilfredshetsundersøkelser ser ut til å underbygge. Det er krevende å skulle møte mennesker ansikt-til-ansikt. Langt mer krevende enn gjennom øre-til-øre eller e-post og fax. Når menneskene man møter er fornøyde og glade, vil slike møter kunne gi overskudd og trivsel. Om møtene viser seg å komme skjevt ut, kan det bli en stor belastning -for alle parter. Vi kan jo fundere på om en overarbeidet og stresset NAVer, som ikke helt har fått opplæring i det denne skal behandle, raskere vil komme opp i situasjoner som kan ende negativt? Om man ofte kommer opp i negative situasjoner, vil det igjen føre til ytterligere stress, mistrivsel -og enda dårligere forutsetninger for gode møter? Dette kan fort bli en tap-tap-situasjon. Tanken på stressede ansatte som skal samhandle med syke, og lett krenkbare mennesker, bekymrer meg.  Jeg vet hvordan det kan kjennes ut. Er det noe som er viktig for å få til et godt samarbeid med syke mennesker, så er det tid og trygghet.

Det er ett år siden rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet ble lagt fram. Denne rapporten sier noe om hvor skoen trykker mest: på manglende tid til å gjennomføre arbeidsoppgaver og at det ser ut til at omstillingsprosessene og endringer i oranisasjonen er helsebelastende. Relativt mange NAVere forlater jobben med bekymring og dårlig samvittighet for det de har fått utrettet i løpet av arbeidstiden. Har det skjedd noen endringer? Hvilke konsekvenser fikk rapporten for den ansattes hverdag?

Taushetsplikt og konfidensialitet
Til tross for regler og ordninger når det kommer til hvem som skal motta stønader, er likevel saken din prisgitt den enkeltes saksbehandlers velvilje og skjønn og deres evne til omgang med sensitive personopplysninger. Brukerne gir fra seg store mengder informasjon om sitt liv når søknader skal behandles. Dette er informasjon som for de aller fleste oppleves som vanskelig å skulle blottlegge. Det handler ofte om helse og det du ikke strekker til på. Jeg har etterlyst strengere håndtering av personopplyninger tidligere. Så vidt jeg har fått klarlagt kan hvem som helst av de NAV-ansatte lese hva som står om deg. Din saksbehandler kan be om «innspill» fra en av sine kollegaer, uten at det blir loggført hvem som har hatt innsyn og i hvilk opplysninger som er delt. Når jeg vet hvor mange som leser Se&Hør og hvor store seertall sosialpornografi i alle former har, tenker jeg at det å grafse er noe menneskelig. Hvorfor skulle jeg tro at de som jobber på NAV er annerledes?

Uten et skikkelig datasystem på plass er det ikke bare de ansatte som får svi. Kundene av NAV blir utsatt for personlig robberi ved uanmeldt innsyn av opplysninger av svæt intim art. At ikke motstandere av Datalagringsdirektivet (DLD) er opptatt av dette, vitner bare om at de tror på det naive «NAV? Det skjer ikke meg.» For meg er dette en langt viktigere sak.

Rettsikkerhet og NAV-ombud
Det er skrevet så mye om hvordan mange kunder av NAV opplever møte med NAV, at det er vanskelig å lenke inn til en kilde. Jeg regner med at andre tar det for god fisk, når jeg hevder at mange sliter både med mapper og at konfidensielle papirer man sender inn blir borte og at man ikke kommer i kontakt med sin saksbehandler.

Rettsikkerheten til den enkelte skal ivaretas av muligheten til å kunne klage til et overordnet organ, som skal vurdere om man har fått de rettighetene man har krav på, samt at saksbehandlingsreglene er blitt fulgt. NAV behandler selv sine egne klager. Om det er noe du fortsatt vil klage på, kan man bruke Domstolene og Sivilombudsmannen, som vil se på om saksbehandlingen i seg selv er forsvarlig. I mellomtiden brukes mye krefter en ikke har når en er syk, tiden går og det er vanskelig å få utbetalt midler til livsopphold.

Jeg har skrevet et ganske så greit innlegg om rettsikkerhet tidligere og inviterer deg til å ta noen minutter, bli klokere og lese mer om det i posten: Rett og sikkerhet som NAV-bruker

Situasjonen er langt fra endret. Det undrer meg at dette ikke er en politisk sak.

Advertisements
14 kommentarer leave one →
  1. mars 20, 2011 17:26

    God kommentar!

    Jeg er glad for at du kaller oss kunder. Jeg vet mange synes det er tøysete at statlige organer skal ha «kunder», men det er faktisk det vi er – ikke bare vi som får dekket livsopphold fra NAV, men alle som betaler trygdeavgift i Norge.

    NAV er vårt forsikringsselskap, og skikkelig kundebehandling burde være en selvfølge. Og som medeiere burde vi kunne forlange at premien vår (trygdeavgiften) brukes på en effektiv måte, og at våre kundeopplysninger blir ordentlig håndtert.

    Dette burde, som du sier, være av interesse for alle – de aller fleste får på et tidspunkt utbetalt «forsikringspenger» fra NAV, fordi de er arbeidsledige, syke, blir pensjonister eller får barn.

    • Tone permalink
      mars 20, 2011 21:04

      Velformulert og treffende Maria og Huset i midten:-)

  2. Randi permalink
    mars 20, 2011 19:50

    Så sant, så sant..:)

  3. mars 20, 2011 23:39

    Jaja NAV sliter vel som mange andre kommunale og statlige etater. Omstilling på omstilling. Reform på reform. De som jobber på grasrota ser jo de praktiske problemene og det nytter ikke å overpøve bestandig. Evalueringsrapporter? vel blir de tatt på alvor?

    Byråkrati og skjemavelde «all over». leger. lærere y name it. nesten som de ikke har tid til å gjøre den jobben de egentlig skal.

    Så til rettsikkerhet: ja der e det mye lumskheter. Tviler vel ikke på at NAV ansatte snoker i både det ene og det andre – og videreformidler. De er ikke de eneste. Kjøp og salg av sensitive private opplysninger foregår dessverre mer enn vi har lyst å vite om.

    Datalagringsarkivet, hmmm det er jeg nok for, nettopp på grunn av at det gir en mulighet for å spore kjeltringer og pedofile. bare sistnevnte var nå nettopp en nyhetssak om noen slapp unna.

    Men skattelister med navn, adresser og gud vet ka på nett – synes æ e forkastelig!!!!

    Ja alt av slike systemer kan bli misbrukt av utro tjenere. trur nok likevel at datalagringsarkivet kommer til å ha en større skikkerhet enn papirer og arkiver til NAV for å sammenligne.

    Samfunnet spørr om mye rart: Pappaen min skulle til frisøren og ble bedt om å oppgi både det ene og det andre da han skulle betale for hårklippen. Dama kunne næmlig ikke slå inn beløpet i systemet og registrere betalingen uten disse opplysningene. Det «dreit» han en lang marsj i og mente at det defintivt ikke var hans problem. Så enig….

    Min yngste pode måtte flytte skole, og skjema for oppdatering av foreldre/pårørende kom selvfølgelig. DET var ikke måte på hva de ville ha av opplysninger, hele personnummer på foreldre m.m.. Det har de da så aldeles ikke behov for og skreiv æ sensitive opplysninger annet enn navn og telefonnummer. NOPE. Skoler er ingen festning, innbrudd har skjedd her hvor datautstyr med sensitive opplysninger om våre barn er skrevet. Lite hyggelig å vite om.

    Noe vil alltid være en regel:

    «Alt du sier og gjør og etterlater deg av spor – kan og vil bli brukt mot deg»

    Sånn er det bare – selv om opplysningene fra det du har sagt er feil.

    :/ jaja

    hihi Maria – trudde ett øyeblikk her at du hadde reist gjennom Einsteins black hole theory, men der var nu lys i nøkkelhullet – om vi finner nøkkelen da 😉

  4. virvelvirvel permalink
    mars 21, 2011 00:01

    Jeg har dessverre en nær bekjent av meg som jobber i NAV. Ikke kvalifisert i det hele tatt til jobben. Denne personen uttaler seg om at h*n ser såååååååååååååååååå mange hver dag som snylter på samfunnet og godt kunne ha jobbet. «feks denne damen som hadde jobbet med kvikksølv i bare 3 mnd, hun kunne fint ha jobbet»! Jeg spurte om hvordan h*n kunne vite dette da dette var basert på det h*n hadde lest? I tillegg fikk jeg en lang tirade om hvor lei h*n var jobben i NAV, bare folk som klagde og det var sjukdom hele dagen, så h*n ble så deprimert av å være på jobb. H*n orket i hvert fall ikke å snakke om sykdom eller forholde seg til det når det var utenom jobb. Jeg spurte hva h*n da ville gjøre hvis partner eller noen i familien ble syke? Det orket h*n ikke forholde seg til, og h*n var lei jobben i hvert fall annenhver dag. Jeg har selv ME, og denne personen er nesten i familie, og jeg spurte da om h*n kanskje burde tenke på noe annet å jobbe med, da syke mennesker er veldig avhengige av at de som jobber i NAV skal være profesjonelle i forhold til det de gjør. Jeg ble så skremt av denne innstillingen at jeg har ikke orket å møte personen etter disse uttalelsene. Det verste er at h*n sitter og forteller meg det, jeg som har møtt alle disse utfordringene, som sliter med å få hverdagen til å gå rundt, og får da høre fra en NAV-ansatt at det er sååååååååååååååå mange som snylter og at jeg skal være glad for at jeg ikke bor i Afrika? Rettelse- jeg skulle være glad for at jeg ikke ble syk i Afrika. AHA- tenkte jeg, hvorfor har ingen sagt dette til meg før, og alt ble plutselig så meget bedre. Denne personen burde vært sparket fra jobben, det er en skam for syke mennesker å havne i hendene på så inkompetente og «drittleijobbensin»-mennesker. Befri meg fra denslags! Befri alle syke og de som har det vanskelig for denslags! Det er ikke til å tro, men det er tilfelle, og det gjør det hele vanskelig fordi dette er en person jeg vanskelig kan komme meg unna…… Hva med en «adecco-opprydning» i NAV? Og kanskje sjekke kompetansen? Da var det faktisk bedre med en dame jeg snakket med i gamle AETAT, som jeg spurte om hvorfor de ikke hadde ringt meg før, prøvde å få tak i dem. Hvorpå hun svarte på gebrokken norsk : «det må jeg beklage masse, men det er ingen som vil jobbe her vettu»!:))

  5. virvelvirvel permalink
    mars 21, 2011 00:11

    I tillegg har jeg en yrkesskade inne mot Oslo Kommune, fordi jeg er ødelagt i bihulesystemet mitt pga muggsopp og dårlig inneklima på min tidligere arbeidsplass (vil bare legge til at vi var 6 personer som måtte operere i bihulene på ett år på denne arbeidplassen). Når jeg meldte inn dette som yrkesskade, så skulle jeg visstnok fylle inn en del skjemaer som de skulle sende til meg. Og blant disse skjemaer var det et veldig bra et: «skjema for løsemiddelskade». Jeg ringte til NAV og sa at jeg kunne jo ikke fylle ut noe på et slikt skjema, da jeg ikke har vært utsatt for lakk, asbest eller noen andre av de giftige midlene som stod på skjemaet. Svaret jeg fikk var: «du får fylle ut så godt du kan, for vi har ikke noe annet skjema som passer til deg?» Tja….Pick and choose

  6. mars 21, 2011 16:17

    Det er ikke bare datasystemene i NAV som er antikvariske. Rekrutteringsmetodene og menneskekunnskapen i Nav er vist også på MS-DOS-nivå:

    http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/blogg_ledelse/article115447.zrm

    • mars 21, 2011 17:22

      Hei Roffe og velkommen i kommentarfeltet!

      Takk for lenke!
      Ja, jeg ser den.
      Hvem sitt ansvar er dette?

      Som jeg har skrevet i en av de tidligere postene om dette; arbeidsgiver må sørge for at den ansatte har rett verktøy til å håndtere jobben, både hva kommer til formalkompetanse, kommunikativ kompetanse – og det rent tekniske.

      Det er liksom mennesker som møter mennesker i stressede situasjoner og der møtet er rimelig avgjørende for hvordan framtiden skal se ut.Hvordan framtiden ser ut for den enkelte vil også ha økonomiske konsekvenser for samfunnet som helhet. For meg er det ganske så utrolig at disse møtene og viktigheten av dem ikke adresseres tydeligere.

      Selv har jeg en aldeles framifrå saksbehandler, jeg kjenner flere bra folk som jobber i NAV og som både interesserer seg for, og er gode med folk. Hurra!

    • mars 22, 2011 07:11

      Det var jo utrolig skremmende om rekrutteringsmetoder i NAV!

  7. Eva permalink
    mars 21, 2011 21:26

    Å ja! Stor blomst og takk til min NAV saksbehandler også. Hun forstår ME og problemene rundt denne sykdommen. Jeg opplever det som at vi samarbeider om å komme frem til best mulige løsninger. Hun har sine regler å følge og jeg har mine begrensninger å ta hensyn til, men vi har, enn så lenge, løst problemene på gode måter.

    • Måne permalink
      mars 21, 2011 22:38

      Jeg har også veldig gode erfaringer med NAV! -Så det er vel her som i andre yrker: I stor grad personavhengig ;-)-Tror jeg…

  8. mars 22, 2011 07:19

    Først vil jeg også si at de saksbehandlerne jeg har forholdt meg til har så absolutt vært dyktige, hjelpsomme og imøtekommende. Når jeg innimellom skriver og kritiserer om NAV er det _systemkritikk_ jeg ønsker å bedrive, ikke personkritikk.

    Det opplever jeg også at du Maria gjør her, og det på en glimrende måte.

    Jeg synes det er helt hårreisende at NAV-ansatte må jobbe med så utdaterte datasystemer, det er helt nødt til å gå ut over effektiviteten og saksbehandlingen. Jeg vet hvor frustrert, grinete, oppgitt, irritert og ufyselig jeg selv kan bli når ting ikke fungerer så jeg får gjort jobben min – jeg kan ikke regne med at andre er noe særlig bedre! (Selv om jeg nok scorer veldig lavt på tålmodighetsskalaen.)

    Det virker som om det ikke er politisk vilje til å virkelig ta tak i dette og gi NAV de bevilgningene som trengs for å få skikkelige systemer på plass – det er en skam! For dette går ut over brukernes rettssikkerhet, personvern og rettigheter – det må ingen være i tvil om.

    Ja, hvor er alle disse som roper så høyt om personvern og Datalagringsdirektiv når det kommer til NAV? Det er vel for fjernt for dem at det en gang skal bli DEM som er tvunget til å legge livet sitt i hendene på det vaklende systemet NAV, og om de en gang må gjøre det er de også kanskje for svekket og syke og utkjørte til å ta opp kampen mot alle de urettferdighetene man møter i systemet.

    Det er derfor de som er FRISKE og som IKKE er 100% avhengig av NAV som må sette søkelyset på og sørge for at denne galskapen ikke får fortsette! Og det må skje NÅ.

  9. Mia permalink
    mars 24, 2011 22:26

    «stressede ansatte som skal samhandle med syke, og lett krenkbare mennesker, bekymrer meg» -Dette bekymrer meg også… samtidig som jeg også har opplevd at sensitive opplysninger bare er blitt borte i systemet. En søknad med inngående legeeklæring og beskrivelse av livsstuasjon. Jeg syns det er for enkelt at de bare kan skylde på at masse papirer ble borte da de omorganiserte på oppgaver og starter nye nav kontor..

    Er bekymret for ulik kvalitet av faglig kunnskap innenfor dette enorme systemet.

  10. Gunnar Flåtten permalink
    juni 11, 2011 10:39

    Selv har jeg fått en arvelig diagnose, HSP for omlag 10 år siden og som har gjort at jeg blir mer & mer dårlig til beins. Derfor har jeg rett og slett måttet gå til anskaffelse av en el-bil (Think) fordi jeg ikke greide å opprettholde min daglige bruk av egen sykkel her i Oslo. Dermed er jeg blitt avhengig av denne thinken. Min HSP har gitt meg en svak balanse og gjort meg fullstendig avhengig av et par stokker for å komme meg rundt. For egen del er NAV nærmest blitt en instans som jeg helst unngår å kontakte. Det er liten bistand å hente akkurat hos NAV.

    Heldigvis er det en større gruppe med denne diagnosen som har «organisert seg» under navnte NASPA, og som gir det meste av nødvendig informasjon. Vi treffes 3-4 ganger i halvåret på Rikshospitalet (tidligere på Aker sh). Det hele er basert i den forskning som har vært gjort på denne diagnosen ved nevrologer på Ullevål USH. Dette miljøet er faktisk blitt en bærebjelke for mange av oss som har levet med denne diagnosen hele livet. Min mor (født i 1920) levde hele sitt liv med denne diagnosen uten noe som helst medisinsk bistand – før de siste 8-10 årene innen hun døde. Min bror fikk denne diagnose ved sin fødsel, mens jeg var så heldig å være denne foruten i omlag 50 av mine første år. I dag har jeg bare måttet innse at denne diagnoses dessverre har gjort at jeg ikke lenger kan greie å fortsette med mine kjære fotturer til fjells, og som har vært min primære ferie hver eneste sommer omlag fra jeg var midt i 20 årene. Akkurat disse er nok i dag mitt største savn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: