Skip to content

Uvitenhet som kilde til visdom?

desember 23, 2010

Jeg tror ikke vi kommer videre med vår vestlige medisin om vi ikke virkelig tar pasientene våre på alvor. Vi må lytte til dem og se dem som medspillere. Samarbeidet er en mulighet for å lære noe nytt. Uvitenhet kan brukes som kilde til visdom.

Illustrasjon: Mann ankommer toppen av et fjell, påkledd, spør mannen som sitter i lotusstilling, lettkledd: Oh, a wisw guy, eh? http://bit.ly/foXHtk ukjent kunstner

Illustrasjon: Mann ankommer toppen av et fjell, påkledd, spør mannen som sitter i lotusstilling, lettkledd: Oh, a wisw guy, eh? http://bit.ly/foXHtk ukjent kunstner

«Barepsykiskbrillene»

Jeg innrømmer det. Som lege har jeg mer enn en gang tatt frem «barepsykiskbrillene» mine. Når de diagnostiske metodene vi har tilgjengelig i dag ikke viser svar på hva som er galt og jeg blir usikker, er brillene kjekke å ha. Hvor lett er det ikke å møte egen usikkerhet og uvitenhet i møte med de uhelbredelige langtidssyke på denne måten? Jeg tror det er menneskelig.

Soma og psyke

Vår medisinske historie skjuler mye vi ikke vil vise frem. Tilstander som magesår og stoffskiftesykdommer er tidligere sett gjennom «barepsykiskbrillene» til mange leger. Historien har vist oss at det vi har definert som «innbilning», «hysteria» eller «bare psykisk» har vært sykdomstilstander som kan behandles. Å være syk i kroppen betyr ikke at man er «syk i hodet». Å ha en psykisk sykdom, er heller ikke «bare». Vi er inderlig opptatt av hvordan psyke henger sammen med soma. Vi er alle klar over sammenhengen. Langt sjeldnere tar vi inn over oss hvordan soma påvirker psyken. Å være langtidssyk kan føre til psykiske symptomer som sorg, angst og depresjoner. Hvordan fysiske ubalanser og lidelser i seg selv kan henge sammen med psyke og gi lignende symptomer, er vi mindre opptatt av.

Definisjonskampen om de langtidssyke

NRK har over flere dager vist programmer om ME, både på TV og radio. I dokumentarfilm «Få meg frisk!» leter ME-pasient Anette Gilje etter svaret på hvordan hun skal gjenvinne helse. Andre pasienter med lidelser vi ikke vet opphavet til og som vi I beste fall kun kan symptomlindre, gjør det samme. Det ser ut til at det er en definisjonsmaktkamp rundt ME-pasientene og andre «diffuse» eller «kroniske» lidelser. Noen har kalt ME-pasientene «vår tids lobotomerte» i betydningen grovt feilbehandlede, og viser til manglende biomedisinsk fundert oppmerksomhet. Andre er opptatt av «psykosomatikk» og at man, enkelt sagt, kan «tenke seg frisk». Atter andre har uutalte setninger om at vitterlig er det en infeksjon, eller annen fysisk årsak som har utløst tilstanden, men hjernen og kroppen, fortsetter å «tro» den er syk. Kroppen må «tro» om igjen.

Uholdbar situasjon

ME-pasientene er en pasientgruppe som over lang tid har vært neglisjert. Sentrale helsepolitikere har ønsket en styrking av hjelpen til denne pasientgruppen, men vi er ennå ikke kommet lenger enn til «mestringskurs». Det finnes forsatt ikke somatiske behandlingsopplegg innenfor det offentlige helsevesen. Private legekontorer bruker behandlings og -prøveresultater pasientene selv har betalt for til å forske ut nye behandlingsmetoder. Det er etisk problematisk at pasientene finansierer forskning det offentlige skulle ha stått for. Vi kan ikke leve lenge med situasjonen. Når får vi en uavhengig, systematisk gjennomgang av internasjonal biomedisinsk forskning på ME?

Mennesker som guder

Kommende forskning vil antagelig vise oss at det vi i dag kaller «ME» kan ende opp med et sykdomspanorama med ulike underdiagnoser. Noen vil kanskje ha effekt av kongnitiv terapi og andre immunmodulerende behandlig, kan hende antivirale midler eller antibiotika. Noen vil vi kanskje ikke kunne helbredes på lang tid – om noen gang. For guder er vi ikke. Vi er mennesker med en begrenset kunnskap om menneskekroppen. Til tross for at kunnskapen stadig endres og økes, er jeg ikke overbevist om at vi en gang kommer til å vite alt som er å vite. Vi vil alltid være i en situasjon der vi må forholde oss til det usikre, ukontrollerbare og det vi ikke kan helbrede.

Den mislykkede helbrederen

Pasienter vet mye om hva som feiler dem og hva de trenger hjelp til for å få det bedre. Det tar tid å lytte. En «kroniker» er en «kroniker» fordi det ikke finnes behandling som gjør frisk. Vårt ønske om å helbrede blir utfordret i møte med denne pasientgruppen. Vi har ikke et behandlingsapparat bak oss. Pasientene vil ha helbredelse, og det kan vi ikke gi dem. Helbrederen framstår dermed som “mislykket” og føler seg avkledd og kunnskapsløs. Pasienten forblir i sin limbotilstand i lang tid. Vår usikkerhet blandes med pasientens. Situasjonen blir utrygg og kan tilspisses. Når vi blir usikre, kan vi velge ulike måter å handle og tenke på. Det letteste er å bli irritert, psykologisere og definere pasienten.

Systemet som tilfredstiller legen

Disse pasientene, «kronikerne», de med «diffuse lidelser»; de vi sender til den ene spesialisten etter den andre, uten å få dem friske, blir de brysomme for oss? Å møte og forholde seg til langtidssyke kan av noen oppleves som om det blir satt kjepper i det velsmurte, akuttmedisinske hjulet. Helsevesenet er i dag I stor grad bygget opp med en ikke spesielt god plass til langtidssyke. Helsevesenet satser store summer og det bygges opp rammer der de akuttsyke, de som kan plastres, gies en tablett eller annen enkelt, konktretbehandling favoriseres. Å kunne gi en rask helbredelse gir en umiddelbar tilfredsstillelse til behandlersystemet om at jobben er gjort.

Mangler helhetstenkning

Pasienter med langvarige plager blir ofte kasteballer mellom legene. Fastlegen henviser til spesialist. Å komme inn til en spesialist kan ta måneder og år. I mellomtiden blir pasienten sykere, taper tilfriskningskompetanse og er på god vei inn i et hjørne. Et hjørne der det er vanskelig å komme tilbake til arbeidet igjen. Fastlegen kan få beskjed fra spesialistens om at “dette er ikke mitt bord». Pasienten blir så sendt til en ny spesialist. Dermed er runden i gang. Tiden går og ingen har nytte av den. Vi mangler helhetstenkning der pasienten er i sentrum.

Historie å lære av

Det er en styrke å vite og erkjenne at medisinske sannheter ikke er evige. Dersom vi som helsearbeidere skal ta innover oss at psyke påvirker soma, bør vi bruke denne viten i hvordan vi møter våre pasienter. Mange langtidssyke blir dessverre ytterligere traumatisert I møte med helsevesenet. Lær av den medisinske historien: Tro på pasientene! Pasientene har ofte rett og vet intuitivt mye om egen kropp. De vet ofte når en tilstand de kjenner i kroppen har noe å gjøre med at de har det vondt i sjela, og når det har noe å gjøre med at kroppen er i ubalanse. Ingen bedre av at helsearbeideren tenker «bare psykisk». Å tro og tenke at pasientene agerer syke, at de ikke ønsker å bli friske, er en myte, men den lever likevel godt. Det er en feilslutning å avfeie en pasient med at «det sitter i hodet» når de diagnostiske hjelpemiddlene ikke viser svar. Når ble det slik at vi endret på terrenget når kartet ikke stemmer?

Dette er også en tekst som ligger som kronikk i Bergens Tidende i dag

Advertisements
24 kommentarer leave one →
  1. Jorunn Andreassen(jojja) permalink
    desember 23, 2010 10:39

    Utrolig bra skrevet Maria…

  2. desember 23, 2010 11:04

    Meget god gjennomgang og oppsummering av tilstandene vi møter i helsevesenets system Maria ! Og, ikke minst, sterk og god beskrivelse som favner over langt mer en «meg» og «mine» og som vil være flott som «serviettekst» på de neste fjorten helsekongresser som bør bidra til å gjøre helsetjenester til noe possitivt. GodJuleKlem til deg Maria og ønsker om en bedre helse og helsetjeneste for oss alle 😀

  3. desember 23, 2010 11:08

    Fantastisk bra, jeg tar av min imaginære hatt og hilser deg, o’ Maria! 🙂

  4. desember 23, 2010 11:08

    Nei se, jeg har jo en hatt på. 🙂

    • desember 23, 2010 11:33

      Veldig søt også må sies 😀

      God Jul til dæ Lothiane en sta og flott liten frøken ❤

      😉

      • januar 2, 2011 09:40

        Hihi, takk mhj! 🙂
        Godt nytt år til deg, og vel overstått..! Håper jula var fin. 🙂

  5. desember 23, 2010 11:47

    😀 Takk Maria for atter engang setter fokus på noe som er viktig og essensielt.

    😀 med velsmurte ord, satser vi og jobber for ett velsmurt system, som vil og kan gjøre det bedre for de som kommer etter.

    😀 takk Maria for at du i løpet av din blogg-tid arbeider for holdningsendringer og stiller viktige spørsmål….

    😀 Måtte du og dine ha en fin-fin lille juleaften kveld og vi tenner lys for alle som trenger det, friske som syke ❤

  6. Rose Gube permalink
    desember 23, 2010 12:15

    Kjære Maria

    Takk for nok en god artikkel. Du husker kanskje at psyke/soma er en av mine «kjepphester», så dette leste jeg med stor interesse. Alt du skriver er så bra at det blir tullete å kommentere punkt for punkt alt du tar opp på en veldig fin måte. Det blir litt som å imøtekomme smør med flesk. Jeg kan bare nikke og si «enig – enig – enig» og har lyst til å oppsummere noe jeg tenker akkurat nå.

    Det er veldig betryggende å se sort på hvitt, at ikke bare Maria, men Dr. Maria – tenker sånne tanker som jeg tenker! Vi trenger flere leger som deg, som er villig til å dele definisjonsmakten med oss pasienter – med den pasienten det gjelder altså. Her mener jeg at fastlegen spiller en avgjørende rolle. Undersøkelser og utredninger foregår gjerne hos ulike spesialister i helt bestemte avdelinger på sykehus og klinikker. De sender sine fragmenterte funn og resultater tilbake til fastlegen. Det er h_n som må føye alle brikkene sammen til «et hele». Det er flott hvis pasienten og legen kan legge dette puslespillet sammen og uavhengig av «objektive funn» eller ikke, i fellesskap kunne definere både status, prognose, behandling, vanskeligheter, ressurser og den totale livssituasjonen.

    Empowerment og salutogenese er begreper jeg skulle ønske kom mer på dagsorden i helsevesent og behandlingsapparatet. Det handler om å få være delaktig i sitt eget liv og få lov til å ha definisjonsmakt – også når man er syk . Det handler om hvordan vi fremmer bedre helse og livskvalitet.

    Fra Wikipedia:

    Empowerment refers to increasing the spiritual, political, social, or economic strength of individuals and communities. It often involves the empowered developing confidence in their own capacities.

    Salutogenesis er et begrep som viser til en tilnærming til medisinsk behandling som fokuserer på faktorer som støtter opp under menneskers helse og velvære, fremfor faktorer som forårsaker sykdom. En «salutogenetisk modell» fokuserer på forhold mellom helse, stress og mestring. Begrepet ble første gang brukt av Aaron Antonovsky, professor i medisinsk sosiologi ved Ben-Gurion University of the Negev. Antonovskys teori avviser den tradisjonelle dikotomien mellom helse og sykdom. Han beskrev forholdet som et kontinuum, som han kalte «health-ease versus dis-ease»-kontinuumet. Ordet salutogenesis er avledet av latin salus (helse) og gresk genesis (opprinnelse). Antonovsky utviklet begrepet gjennom sin forskning på «hvordan mennesker takler stress og har det bra».

    Dette handler selvsagt om «tankens makt» – også, men vi avspises ikke med enkle løsninger om å tenke oss frisk. Det er et hav av forskjell mellom forklaringsmodellene nenvt ovenfor og det å bli avfeid med at det «bare sitter mellom øra».

    Vennlig hilsen Rose

  7. Tussaluso permalink
    desember 23, 2010 12:51

    Takk enda en gang til Maria!
    Tror jeg utnevener deg til Dame Maria (ville helst kalle deg for Ridder, men det er det visst bare menn som får lov til å være…)

  8. Tege permalink
    desember 23, 2010 14:52

    Godt skrevet! Flott at det kom inn på bt.no. (aner ikke om det også er i papirversjonen.. men det hadde i såfall vært prikken over i’en)
    En god høytid til dere hjemme hos deg!

  9. hasla permalink
    desember 23, 2010 15:34

    Hei Maria.
    Dette var helmax.
    Du aner ikke hvordan vi har slitt for å få Bergens Tidende til å ta inn noe om ME i forkant av visningen av filmen «Få meg frisk!»
    Jeg tror jeg sendte, ja-jeg vet ikke hvor mange mailer og telefoner til BT, men de hadde ikke plass eller anledning til å lage noe på filmen «Få meg frisk!».
    Det var derfor en stor glede i dag da jeg leste kronikken din i nettopp Bergens Tidende. JIPPI!
    – og det var en virkelig fin kronikk.
    Heldigvis har jeg en slik fin fastlege som viser denne interessen for å lytte til meg som langtids, kronisk pasient. 🙂

    Ønsker deg og dine en riktig GOD JOL, Maria!
    klæmmer fra meg

  10. desember 23, 2010 20:50

    Godt sagt, vel skrevet. Ønsker deg en riktig gledelig jul og et godt nytt år! 🙂 Klem!

  11. Ottar Grimstad permalink
    desember 24, 2010 01:00

    Det aller meste er slikt som burde vere sjølvsagt – men dessverre ikkje er det. «Psykisk» er ikkje eksklusjonsdiagnose ein kan stille når somatiske tester ein har tatt er normale. Det er ikkje noke som heiter » bare nerver». «Psykiske symptom» er like virkelege som «somatiske » og kan vere minst like plagsomme.

    Pasienten er eksperten på korleis han/ho opplever sin situasjon, men eg er ikkje samd i at pasienten derfor veit kva årsaka er. Når vi ikkje veit årsaka til ein tilstand, så veit vi ikkje årsaka, heller ikkje pasienten.

    Det er sjølvsagt ei utfordring å ikkje kunne gjere ein pasient frisk, men vi må ikkje gløyme gamle Hippokrates, sjelden helbrede, ofte lindre, alltid trøste. Det er ei utfordrande, men givende oppgave å vere støttespelar og hjelpar for pasientar som har plagsomme symptom vi ikkje veit årsaka til og ikkje kan fjerne. At det er legar som ikkje lever opp til den oppgava er nok rett, men det er mange legar som er der også.

    Elles trur eg som deg, at ME vil dele seg opp i fleire tlstandar med forskjellige årsaker og behandling. Det blir spennande å sjå kva forskinga vil føre oss vidare.

    • Tone permalink
      desember 31, 2010 15:50

      Det er bra at det finnes flere reflekterte leger. Bra innlegg.

  12. desember 24, 2010 12:19

    Kjære Maria,
    Det var nok et flott innlegg fra deg, og det er så flott at du fikk publisert det som kronikk i bt! Gratulerer!

    Og så vil jeg gjerne få ønske deg en riktig GOD JUL! Takk for alt det flotte du har gjort både for oss ME-syke og andre pasienter med kroniske sykdommer dette året som er gått. Du betyr virkelig en forskjell for oss!

    Ønsker deg en kjempekoselig jul sammen med familie og venner!
    Stor, varm klem fra Martha 😀

  13. virvelvirvel permalink
    desember 26, 2010 12:44

    flott skrevet:) Kom til å tenke på boken «Bare et lite sammenbrudd» av Ebba Haslund, hvor mor i huset «kollapser», og barna spør far hva som feiler mor, hvorpå far svarer at mor bare har «et lite sammenbrudd»………. Et meget godt bilde på å se hele mennesket:)

  14. desember 30, 2010 14:24

    Har forstått at du setter fokus på ME. For noen år siden var jeg «utbrent», og legen min kalt det kronisk utmattelse. Det tok meg flere år å komme meg skikkelig på beina igjen, og jeg merker det fremdeles, 5 år etter. Hvordan stiller man egentlig diagnosen ME? Og hvordan går det med undersøkelsen rundt sammenhengen mellom ME og vaksineringen i ungdomsskolen mot hjernehinnebetennelse rundt 1990? Jeg fikk vaksinen.

    • Tone permalink
      desember 31, 2010 15:59

      Det er vel ikke helt usannsynlig at det kan være forurensenset vaksiner i omløp i verden som kan ha utløst ME og annet…selv om vi vel ikke håper det er tilfelle.

      Vaksinesaken tapte mot staten, men kanskje ikke siste ord er talt …..kanskje vi får mer svar i 2011:-)

      OJ, be og bli henvist for vurdering mot ME.

  15. desember 31, 2010 22:54

    Godt Nyttår, Maria, tusen takk for dine bidrag til Karavanseraiet! 🙂

    Nyttårsklem fra Ragnhild 🙂

    • januar 1, 2011 22:47

      I lige måde, Ragnhild!
      (Måtte redigere litt. Du hadde lagt med så mange lenker til bloggen din, så spamfilteret klistrer kommentaren fast 🙂 Håper det var ok. )

  16. januar 4, 2011 18:56

    Heisan, så fint innlegg 🙂
    Skulle egentlig innom for å ønske deg godt nyttår Maria!!

    Jeg kjenner meg igjen i så mye i den artikkelen, og tanken om hvordan har følt meg behandlet som. Nå er livet helt forandret fordi en kan om en vil finne troen på at leger og helsevesen har fått med seg hva som skjer og hvor mye vi som har ME jobber for å bli friske. Vi jobber med saken hele døgnet på en måte. Man må jobbe hele tiden med å holde seg oppdatert. Men noen ganger utmatter det en også. Slik at en faller over og blir knust. Det er trist og tungt. Gruer meg litt til å gå til legen for tiden…..men må nok ta meg sammen snart. Er så spent hvordan jeg blir mottatt…..

    Men ikke gi opp, det er jo nytt år.
    Er ikke det herlig :-))

Trackbacks

  1. Tweets that mention Uvitenhet som kilde til visdom? « Marias Metode -- Topsy.com
  2. Helt dit og tilbake Foredrag for SE-piloten « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: