Skip to content

Menn, økseskaft og blod

november 29, 2010

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Hans Petter Aarseth, overbeviser ikke meg i sin argumentasjon når han hevder at det er god kontroll med smitte i blodbanken og at ME-pasienter ikke gir blod i Norge.

Han forsøker å fortelle hele Norges befolkning at vi kan ta det med ro i et intervju i «Verdt å vite» 23.11. Det er bare damen som tar i mot telefoner ved blodbanken som har misforstått. Han mener blodbanken er godt informert og har rutiner som sikrer at de som føler seg syke ikke gir blod. Dette er noe han også understreker i et debattinnlegg i Aftenposten

For meg høres dette ut som et «God-dag mann! -Økseskaft!» svar til Anette Giljes kronikk. Hun påpeker i sin kronikk ganske riktig den faktiske situasjonen for mange ME-pasienter i dag: De blir fortalt, mer eller mindre direkte, at de ikke er egentlige syke, i vanlig forstand, det er bare kroppen som «agerer» syk.
Aarseth  uttaler i radiointervjuet at «Nå er det jo slik at alle mennesker som føler seg syke, enten det er av ME eller andre grunner de skal ikke gi blod og dette blir de spurt om hver gang de kommer for å gi blod. Så ME-syke gir ikke blod.»

Det kan være at pasientene i USA er langt mer uselviske enn de norske, men en survey gjort i pasientpopulasjonen der, viste at 40% av pasientene hadde gitt blod i løpet av de siste ti årene. 11% hadde mottatt blodtransfusjon. At ME-pasienter ikke gir blod, er i beste fall rett og slett en hvit pil, dersom Aarseth ikke skulle sitte på informasjon som bekrefter dette. Det er flere i mitt kommentarfelt som har dementert et slikt ståsted tidligere.

Hva er det som gjør at det sitter så langt inne å formulere et generelt blodforbud for ME-pasienter? Jeg stusser. Jeg innrømmer det.  Jeg er ikke veldig glad i konspirasjonsteorier, men jeg må også innrømme at tanken på at dette kanskje kan handle om definisjonsmakt begynner å dukke opp i pannebrasken.
Hva om våre helsemyndigheter sier at ME-pasienter ikke skal gi blod?

Å deklamere noe slik, vil det være et dytt i baugen på alle de som i dag er opptatt av den biopsykososiale forklaringsmodellen for hva ME skyldes?

Betyr det at helse-Norge må begynne å tenke rundt en sving i denne problematikken?

Er det dette som faller så tung for brystet?

For å enda en gang være ærlig: jeg kan faktisk ikke se en eneste god grunn til at man ikke skal gå ut og gi et klart forbud. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at vi ikke skal ha en føre-var-holdning i dette spørsmålet. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at vi skal gjøre noe annet enn det USA, Storbritannia, New Zealand, Canada, Australia og Malta har gjort: Eksplisitt forby ME-pasienter å gi blod. Å hevde at det ville få dramatiske effekter for blodforsyningen, og ikke minst for alle de mange friske som i så fall vil få påvist et virus vi ikke kan si noe meningsfylt om er defensivt. Er det virkelig ikke mye verre å vite i ettertid at mange kunne ha unngått smitte?

La oss håpe at:
1. ME-pasientene ikke hører på behandlerne sine, når behandlerne sier at du egentlig ikke er syk, kroppen din bare agerer syk.
2. Ingen andre ved noen av Norges 50 blodbanker har misforstått noe som helst og spør pasientene etter symptomer på ME før de tapper blod og gir det videre til andre pasienter som med stor sannynlighet er i en sårbar situasjon når det kommer til immunpåvirkning.
3. Det ved Blodbankene er satt av god tid til slik kartlegging og gode rutiner for å hindre de som synes de kan karre seg ut og gjøre sin samfunnsplikt, spesielt i disse førjulstider, og gi sin skjerv -en pose, friskt, kanskje ikke uten sykdomsfremkallende agens, men dog -kroppsvarmt, fossende, blod.

Adventønsket mitt er at noen gravende journalister graver frem og i blodbankene. Alle de 50. Jeg ønsker at journalistene tar en ringerunde og hører hvordan blodgiveri kontrolleres. I detalj. En ting er det vi vet at vi har ekskludert. Noe annet er det vi ikke vet noe om. Det er ikke alltid slik at det vi ikke vet noe om har vi ikke vondt av.
De samme journalistene vil oppdage at av de 50 blodbankene er det 3 som har investert i utstyr som avpatogeniserer blodet for en del av det vi ikke screener blodet for etter at det er tatt. Det er store ulikheter når det kommer til etterspørsel etter blodgivere og vi kan tenke oss at bankene raskt kan komme i en situasjonen der de enkelte perioder kan tenke seg å lempe på kravene til hva «føler du deg syk?» innebærer.

Advertisements
25 kommentarer leave one →
  1. Norefall permalink
    november 29, 2010 19:14

    Helt enig! Godt skrevet 🙂

  2. Jorunn Andreassen(jojja) permalink
    november 29, 2010 19:17

    Det har slått meg at det kanskje handler om penger.. for hvis de innrømmer at de har tatt feil og må undersøke alt blodet så koster det for mye..

    • november 29, 2010 19:39

      Det vil selvfølgelig koste mye, og enda har man ikke utviklet testmetoder som gjør at man kan screene blodgivere raskt og effektivt i store mengder. (Det står noe om det i dette innlegget: http://menytt.wordpress.com/2010/11/23/tester-for-xmrv-er-under-utvikling-skal-teste-blodbanken-i-usa/).

      Men jeg synes nå at nettopp derfor er det i alle fall viktig å i det minste si at ME-pasienter ikke skal gi blod, om så i alle fall til vi vet mer! Mest sannsynlig er jo dette viruset i blodbanken vår allerede, siden det antagelig går friske mennesker rundt med viruset uten å være syke. Og siden ME-pasienter som enten har eller ikke har viruset også har gitt blod. Å begrense spredningen burde være et mål, og det kan man vel få til med et forbud.

  3. november 29, 2010 19:21

    For ti år siden flyttet jeg til by’n og hadde lenge tenkt å gi blod. De tok de vanlige prøvene og så var det et spørreskjema om diverse. Bl.a almentilstand og eventuelle tidligere sykdommer. Oppga der at jeg har en nakkeskade som gir hodepine i perioder. De anbefalte da at jeg ikke burde gi blod fordi det kunne påvirke nakke/hode/hjerne negativt med den tilstanden jeg har.
    Kanskje ikke akkurat overførbart til en sykdom som ME, men den viser at blodbanken på daværende RiT, nå st. Olavs hospital har et system som siler ut mennesker som ikke anbefales å gi blod med hensyn til egen helse.
    Nå er det sikkert flere som har ME som ikke er diagnostisert og som har en god periode hvor de vil gi blod. Men uten gode nok prøver, forståelse for smitte og diagnostisering er det et sjansespill å rissikere å forurense blodbanken med et virus som man ikke vet hvordan påvirker mennesket.

  4. Tussaluso permalink
    november 29, 2010 19:29

    *Tommel opp* 🙂
    Det er bare tåpelig!!! hvis det ikke blir innført blodgiverforbud for ME-syke nå. Selv om ingenting er 100% bevist, er det så sterke indikatorer på sammenheng mellom ME og XMRV at det å ikke ta forhåndsregler grenser til kriminelt.

  5. november 29, 2010 19:42

    Jeg er også en av dem som ikke vil bli paranoid Maria, men jeg er skeptisk. Det er vanskelig å slå fra seg tanken om at tilbakeholdenheten ikke har noe å gjøre med hvordan man ser på sykdommen ME i Norge.

    Nå synes jeg det kommer signaler både fra Dr. Mikovits og Dr. Johnsgaard på seminaret i går om at dette med blodforsyningen definitivt er noe man må ta på alvor.

    Så er jeg interessert i ditt syn på en ting. Hva vil DU svare til de kritikerne som mener at det ikke skulle være nødvendig fordi dette viruset kanskje er så «vanlig» likevel, og at de fleste ikke blir syke av det?

    • november 30, 2010 08:34

      God morgen, Cat 🙂

      Jeg vil svare at det vet vi ikke ennå. Som så mye annet rundt dette viruset. Derfor må vi gjøre det vi kan, pr.idag, for å hindre videre smitte.

  6. november 29, 2010 20:59

    Det var forøvrig en fornøyelig dramatisk tittel på innlegget, jeg trodde i noen sekunder at du hadde tenkt å servere oss en bloddryppende førjulsnovelle. 😀

    • november 30, 2010 08:56

      🙂
      Kanskje jeg skulle skrive en?

      Dette er jo en thriller så god som noen, det som foregår i disse dager rundt blodbank og sikkerhet…

      (Jeg vet. Jeg burde lage overskrifter og bilder som understøtter innhold -men jeg pleier ofte gjøre det motsatte. Min lille rebellmage som tuller med meg :-D)

  7. Tone permalink
    november 29, 2010 21:14

    Glimrende artikkel, tommel opp!

  8. undrende permalink
    november 29, 2010 21:44

    Jeg har selv fått blodoverføring og har mistanke om at jeg på denne måten har blitt smittet med xmrv.Inntil et forbud foreligger får vi som er ME syke ta ansvar og ikke gi blod.Men når man samtidig får beskjed omn å tenke på seg selv som som frisk….ingen heldig situasjon det her.

  9. november 30, 2010 00:45

    Takk for at du finnes, Maria!
    Jeg er bare pårørende, og ny i dette forumet, og jeg sliter foreløpig med å sortere vekk alt som bare er varm luft og usaklighet i forhold til ME. Hvordan det vil gå videre med oss er usikkert. Du gir kunnskap og håp, mens NAV gjør sitt beste for å stenge alle dører. Blodprøvespørsmålet er vel et eksempel på manglende kunnskap? hos Aarseth, – eller er det kanskje omvendt?
    Uansett, takk til deg fra oss begge, for mye god oppklaring.

  10. november 30, 2010 03:02

    Jeg for min del håper det finnes noen journalister der ute som tar utfordringen din (og det skulle jo egentlig bare mangle, om de ser alvoret i dette her, selvfølgelig).

    Takk for en innsiktsfull artikkel. Selv om det er viktig ikke å bli paranoid, så føler jeg at disse som bestemmer av og til glemmer at det faktisk er folks helse det handler om. Og når det kommer til nettopp helse, så burde vel i hvert fall dette føre-var-prinsippet gjelde?

    • november 30, 2010 08:47

      Akkurat, anniken -her bør føre-var-prinsippet gjelde.

      ME er ikke, til tross for at det kan synes som om noen tror det, en «motediagnose», en «gjeng med slubberter», «noe som sitter i hodet», «traumatiserte» osv.

      De fleste seriøse forskere er i dag enige om at de aller fleste pasienter er blitt syke etter en infeksjon, til tross for at vi ennå ikke har funnet den «ene linken» som forklarer hele bildet.
      Sannsynligvis er dette komplekst og innbefatter flere kroppslige systemer.

      Kroppen er kjempespennende -og som et mysterium vi stadig oppdager nye ting ved.

      Lenge leve forskningen og la den få gode kår!

  11. Lilja permalink
    november 30, 2010 09:41

    ….ja, dette må da være opplagt «journalistmat» for de «gravende» og undersøkende…! Lurer på i hvor stor grad denne saken er kjent i redaksjonene og hvordan det resonneres rundt den…? Det er uten tvil en sak av potensielt stor nasjonal interesse…Det blir spennende å se om media griper fatt i saken etter Puls 13.12. Har tiltro til at Pulsredaksjonen behandler temaet på en faglig, nyansert og seriøs måte.Det blir veldig spennende å se vinklingen, dokumentaren » Få meg frisk» (for de av oss som ikke har sett den), intervjuene med dere som skal bidra samt den påfølgende diskusjonen med bl.a ME-ekspertisen her til lands…Håper det er noen av landets journalister som tar utfordringen din, Maria !…Det er på høy tid !
    Ellers er man glad for at fokuset nå er i ferd med å flytte seg fra det psykosomatiske til det biologiske dvs «jakten på XMRV» og vitenskapelig bevis for at «motesykdommen» ME faktisk er en reel sykdom uten bopel » mellom ørene» men frykter at ny stigma skal avløse gammel. Tenker at formidlingen av allmenn informasjon rundt den nye retroviruset og ME-syke er viktig med tanke på det vi pr.dato vet, tror, tenker og frykter mht smitte og smitteveier. Vi vil ikke fortsette med å være «vår tids spedalske» med fornyet styrke, vil vi vel…?
    Til slutt : Gratulerer med velfortjent nominasjon, Maria ! 🙂 Ønsker deg en god dag 🙂

  12. Tege permalink
    desember 1, 2010 19:00

    Dette var en god og faglig understrekning av det oss legfolk har tenkt en stund: «Hva er egenltig problemet?? – Er det ikke bare å si stopp til den sykdomsgruppen som beviselig har en meget stor forekomst av dette viruset – ikke akkurat kostbart det. Og det virker klokt og føre-var. Skulle framtiden vise at dette ikke skulle være noe problem – så er jo kostnaden enda mindre med å avvikle en slik restriksjon»
    To punkter jeg tenker på:
    – «Hvorfor sier Aarseth at man da må teste alle?» – Har du noen faglig grunn for akkurat det? Det virker i beste fall som en eller annen feilslått juridisk forpliktelse…
    – «Burde det ikke være slik at forbudet burde gjelde alle som er eller har vært ME-syke?»

    • desember 3, 2010 18:06

      Hei Tege –

      Aarseth sier:

      «Et generelt forbud basert på kunnskap om viruset ville bety testing av alle blodgivere.» og det er rett. Alle blodgivere bør testes dersom det viser seg at mellom 3,7 -7% av den friske befolkningen er bærere.

      • Tege permalink
        desember 3, 2010 22:07

        «Bør» og «må» kan være vesentlig forskjell. Skjønner at man «bør». Men når ikke det pr d.d. foreligger tilgjengelig test – så ser jeg ikke det som et argument mot å ikke skulle stanse en sykdomsgruppe som med stoor sannsynlighet er virusbærere.

  13. desember 1, 2010 21:03

    Veldig bra skrevet Maria, og jeg er selvfølgelig enig. Vi burde få et blodgiverforbud for ME-pasienter nå, det er det eneste riktige. Det finnes rett og slett ingen gode argumenter i mot en slik løsning. Vi vet ikke nok enda, men da er det viktig å være føre-var. Det er stikkordet, på en måte, tenker jeg. Vi må ha et forbud i alle fall inntil vi vet mer.

    Jeg har selv engasjert meg aktivt i saken om ME og blodgivning. Jeg følger saken tett og legger løpende ut ny informasjon på bloggen min, og nå er det forhåpentligvis ikke lenge til vi får svaret på hva myndighetene vil gjøre. For de som har lyst til å følge med er siste oppdatering pr. idag: http://marthashave.wordpress.com/2010/12/01/me-og-blodgivning-nytt-om-fremdrift-i-saken

    Vi får bare holde tomler og krysse fingre!:)

  14. Tone permalink
    desember 2, 2010 13:02

    Det er på tide og svelge noen kameler for tilhengere av psykosomatiske årsaker for ME og tenke på samfunnet, potensielle fremtidige syke og forhindre portensiell smitte (og økte kostnader) fremfor dyrke eget EGO på og ha rett!

    Ja til forbud nå, om ikke annet så for bedre føre var prinsippet!

    • desember 3, 2010 18:10

      Hei Tone!

      Vi vet ikke hva som er årsaken til ME, selv om jeg definitivt vet hva ME er ;-).
      Vi vet heller ikke om de som får diagnosen «ME» får den av like årsaker og om dette betyr at det er behov for ulike behandlingsstrategier. Noe kan tyde på det, i og med at det ser ut til at ulike strategier øker friskhetsgrad, om jeg kan si det slik.

      Forskning, basert på likelydende og veldefinerte pasientgrupper, vil hjelpe oss til å finne rett behandling. Her trengs penger, interesse og evner!

Trackbacks

  1. USAs største blodgiverorganisasjon forbyr blodgiving « Marias Metode
  2. American Red Cross forbyr ME-pasienter å gi blod. « blogg om M.E.-myalgisk encefalopati

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: