Skip to content

Uvitenhet som kilde til visdom

oktober 6, 2010

Grunnen til at jeg ble lege var at jeg ville hjelpe syke mennesker til å bli friske.
Etter å ha snakket med mange andre som jobber som helsearbeidere, sykepleiere, hjelpepleier, leger, så er det vanlig å møte dette ønske – nemlig å ville godt.

Vi ønsker å forstå våre pasienter.

"What comes around..." Malt selv. Akryl på canvas 100X40 cm

"What comes around..." Malt selv. Akryl på canvas 100X40 cm

Likevel møter vi helsearbeidere ofte mye kritikk, både som individer og som deltagere i et helsesystem. For mange av oss er det en merkelig opplevelse for vi føler vi løper og løper og gjør vårt beste.

Som enkeltindivid, som de menneskene vi er, uansett om vi er friske eller syke, har vi et inderlig ønske om å yte og å bidra i samfunnet. Hos de aller fleste er akkurat det et grunnleggende behov.
Vi trenger å føle at vi er en del av et felleskap  -og at vi i det felleskapet har en funksjon. For de fleste av oss er arbeidet vårt, yrket vårt, en stor del av vår identitet.

Vårt ønske om å helbrede blir utfordret når vi møter langtidssyke mennesker
og mennesker vi ennå ikke har et fullverdig behandlingstilbud for.
Vi har ikke et behandlingsapparat bak oss -pasienten vil ha helbredelse, som vi altså ikke kan gi dem. Dette blir en konflikt.

Når helbrederen ikke kan helbrede må helbrederen nødvendigvis fremstå som “mislykket” og pasienten må forholde seg til en limbotilstand i kanskje ti år til.
Helsearbeideren kan lett føle seg avkledd som kunnskapsløs. Den syke som en som blir kastet ut i det store intet.

Hvordan opplever vi som helsepersonell vår egen utilstrekkelighet i dette?
Hvordan møter vi utilstrekkeligheten i oss selv?

Mange vil bli usikre. Når vi blir usikre kan vi velge ulike måter å handle og tenke på.

– Vi kan finne alternative løsninger . Vi kan si at vi vil snakke med deg slik at du forstår at det du har gjort før, måten du har taklet problemer på eller med hvilken intensitet du har jobbet, har vært med på å gjøre deg syk. Når du tenker på en annen måte vil du bli bra.

– Vi kan velge å bli enige om at det ikke er konsensus om hverken årsaksforklaring og behandlingsform og fortelle det åpent.

Jeg tror på det siste.

– Vi kan ta den samtalen som er vanskelig for begge parter, både pasienten og oss.
Vi kan velge å fortelle pasienten at vi kan ikke helbrede deg, vi vet ikke hva dette er, det kan være et virus, det kan være flink pike, det kan være oppvekst og livet som har gjort deg syk.
Om noen år kan det være at vi vet mer, medisinen gjør stadige fremskritt og en medisinske sannhet varer ikke så altfor lenge i disse dager. Heldigvis.
Vi kan fortsette ved å si at vi som ikke skjønner hvordan du ble syk eller hvordan du skal bli frisk, har laget et mestringskurs der vi snakker om ting vi tror kan gjøre at du får det bedre i den situasjonen du er i akkurat nå.
Slik det er i dag er det vi kan gjøre for deg å informere deg om hva andre i samme situasjon som deg har hatt nytte av.
Det kan være at dette kan være til hjelp slik at du kan gjenvinne så mye kontroll som mulig over din hverdag og gjenfinne en funksjon som er bra for deg.
Å være ærlig på denne måten koster oss som helsepersonell noe.
Om vi tør være åpne og nysgjerrige, sjekke ut fakta fra fusk, kan det være en lærerik og spennende prosess å gå igjennom samme med pasienten.

"Kolibri" Akryl på kanvas 2x1,5 meter. Egenmalt :-)

"Kolibri" Akryl på kanvas 2x1,5 meter. Egenmalt 🙂

 

(Dette er en liten del av et foredrag jeg hold en stund tilbake og som jeg gjerne skulle ha holdt for flere. Jeg legger ut smakebiten, som eksempel på en refleksjon jeg mener manglet på en konferanse i Tromsø denne uken, som skulle ta for seg ME/CFS.

Les referat fra slik jeg så konferansen her:

Dag 1 : «Hva vi ikke vet…»

Dag 2: «Hva vi vet…«

Advertisements
30 kommentarer leave one →
  1. Anonym permalink
    oktober 6, 2010 12:09

    Hei Maria.
    Jeg er en ivrig leser av bloggen din. TAKK for relevant og viktig stoff i forhold til ME.
    Jeg ser at det noen ganger er reklame for LP på bloggen din, noe jeg ikke regner med at du selv legger ut her. Reklamen er på siden din i kort tid, for så å forsvinne. Vil bare gjør deg oppmerskom på det. Jeg kopierte reklamen og legger den til her, slik at du an se hva det dreier seg om.

    Her er linken som kommer opp i ny og ne:

    Ads by Google
    Lightning Process
    ME, angst, depr., lav selvfølelse KURS,vi kommer til ditt hjemmefylke
    Prosess1.no

    Hilsen Lilly

    • oktober 6, 2010 12:45

      Hei Lilly og velkommen til kommentarfeltet!

      Huff…har hørt det før. Nå har jeg fått penger til å lage en ny blogg, så da blir det vel slutt på slikt 🙂
      Takk for at du sier i fra!

  2. oktober 6, 2010 12:21

    Dette er veldig bra.

    • oktober 6, 2010 12:46

      Jeg tror det er essensielt og jeg er lei meg for at konferansen ikke ble avsluttet slik den begynte: sterk og klar oppfordring om ydmykhet i forhold til egen viten…

      • anonymica permalink
        oktober 6, 2010 15:58

        Ja, det med åpenhet og ydmykhet (eller mangel på sådan) ser ut til å være helt essensielt her.

        • anonymica permalink
          oktober 6, 2010 15:59

          Takk for øvrig for et aldeles glimrende innlegg – som vanlig!

  3. oktober 6, 2010 12:49

    Jeg tror også mange helsearbeidere overdriver litt forventningen fra den syke. De fleste er kapable til å forsone seg med og leve med kroniske sykdommer. Det er ofte møtet med helsevesen og NAV som ikke er til å leve med.

  4. Rakel Lode permalink
    oktober 6, 2010 12:53

    Tusen takk for velfundert informasjon og støtte til alle oss andre med ME som sitter i våre egne stuer og lurer på hva som skjer.

    Jeg var veldig spent på hva som ville komme ut av denne konferansen og setter spesielt stor pris på edrueligheten din i forhold til det sammensurium av «hjelpere» som finnes.

    TUSEN TAKK

    mvh
    Rakel

  5. oktober 6, 2010 13:52

    Jo mere jeg leser hva du skriver, desto mer føler jeg at du kommer å gjøre forskjell.
    Jeg tror dine legekollegaer kan ha god glede av hva du har å fortelle.

    Det du skriver om er på psykodynamisk psykologspråk, en motoverføring, som handler om våre reaksjoner i kontakt med pasienter.
    Den har alle vi i helsevesendet en grunn til å jobbe med.

    Ur pasientsynspunkt må jeg si at jeg får mest respekt og trygghetsfølelse fra de av mine behandlere som tør å kalle en spade for en spade. Den som har indre trygghet for å si sannheten gir meg en følelse av at det her er en person som jeg kan lute meg mot. Det er vondt å høre sannheten, men en mareritt å ikke føle seg trodd. Så enkelt er det.

    Jeg har arbeidet sammen med så mange leger at jeg har sett hvordan «alle» sliter og drar i dem. Pasientene står i kø, for å ikke snakke om alle erklæringer som skal skrives. Ikke å undre på at jeg mange ganger har lurt på hvordan min egen lege holder ut i det her, nå 60 år gammel.

    Jeg håper at leger får vegledning i å romme alle de følelser som vekkes hos dem i kontakten med oss pasienter. Vi skal være profesjonelle men vi er også mennesker. Dessuten kan de følelser som vekkes hos oss som behandlere være viktig informasjon om hva som rører seg i pasienten. Den her dialogen er kjempeviktig, og så spennende.

    Det kan ikke være enkelt å følge med i alt nytt som skjer innen forskningen. Jeg tror at vi som er syke, kan hjelpe til mye her. Det nettverket som du har startet her er en god begynnelse.

    Jeg har i flere år vært forbauset og forundret over at det norske helsevesendet ikke følger med på forskning på hva som skjer i utlandet.

    Det med mestringsteknikker og å styrke det friske på forskjellige måter tror jeg veldig mye på. Kan man ikke bli frisk får man gjøre det beste av det som man har.

  6. oktober 6, 2010 13:55

    Er selv avhengig av hjemme sykepleie.opplever ofte at viss jeg er veldig dårlig og sier noe om det,blir jeg avspist.De vil ikke høre,har sin teori og jeg må være positiv.Da er jeg så syk at jeg lurer på om jeg dør.tror de har en mening om hva dette er og jeg som VET hva det er,vil de ikke høre på.veldig sårende og vondt.
    Kommer meg ikke til lege,er helt overlatt til meg selv.Er sterk,men hvordan forvente at man år etter år bare smiler.Viktig det du sa om psyken i forhold til å være alvorlig syk lenge.Følgene av å være isolert.
    Ha det bra fra Marit

  7. oktober 6, 2010 14:02

    Et lite dikt om Me:

    ME-SJAKK MATT:
    Sjakk er som andre
    et risiko spill.
    Ofte det går
    som man slett
    ikke vil.
    Sjakk,-
    sier motspiller.-
    Helt SJAKK MATT!
    Jeg ut av spillet
    fullstendig
    er satt.
    Nå ligger jeg her-
    svak og matt.
    Livet en skikkelig
    pause har tatt.
    MEN,-
    lader opp til
    neste spill.
    Der jeg skal bli
    springer
    og få det til!!

    En dag…la håpet leve! Marit :-))

  8. oktober 6, 2010 14:37

    Ja. har noe med personlig integritet å gjøre, å kunne si at man ikke vet, men at man kan kanskje tilby noe lindring for at hverdagen skal bli litt enklere.

  9. vivi permalink
    oktober 6, 2010 14:47

    Tusen tusen takk, Maria, og en spesiell takk for de fine bildene!

  10. Randi Hjelmeseth permalink
    oktober 6, 2010 14:55

    Hei Maria!

    Å tale Roma midt imot!
    Tusen takk for at du er i stand til å dele dine tanker og menininger med oss. Jeg er ny i dette gamet.. ikke som syk , men som leser. Takket være Sun og Joy som klarte å få De Meirleir til å holde seminar i Ålesund, har også jeg fått oppleve litt bedring. Er i starten av behandlingen, og gleder meg over å kunne klare og lese om dere som har kommet litt lenger. Det gir meg perspektiv og håp!
    Jeg ville jo helst blitt frisk i går, men skjønner at det vil ta litt tid. Spesielt din og Rutts blogg har gitt meg ny optimisme – på tross av manglende interesse for denne behandlingen fra norske helsemyndigheter. Heldigvis finnes forskningen ut i det store utland og de norske myndighetene må nok bøye seg til slutt. Behandlingen til Kenny De Meirleir som jeg er i gang med, virker ialle fall. For to mnd siden kunne jeg bare lese bruddstykker, og hadde kanskje glemt begynnelsen, når jeg nærmet meg slutten. Til slutt gratulerer med prisen, det er godt å se at også friske lar se imponere av bloggen din!

    Mvh Randi

  11. oktober 6, 2010 16:17

    Det er fint at leger og helsepersonell har en slik innstilling.
    det er naturlig at de har valgt dette yrket for å hjelpe andre til å bli friske.
    Og det er mange måter man kan hjelpe på.
    Så lenge det ikke er funnet noen behandling, markør eller man vet årsaken til denne sykdommen så kommer man litt til kort.
    Men siden det er så mye snakk om psyke og soma, at man skal tenke hele mennesket så kan man jo hjelpe til på den psykiske delen da, jeg mener så lenge man vet for lite om årsaker, behandling og den somatiske delen.
    I mens vi venter på den hjelpen kan jo leger og helsepersonell hjelpe pasientene til å takle sorgen det medfører å være langvarig kronisk syk.
    Den «skjulte sorgen».
    http://magiske.wordpress.com/2010/10/06/den-”skjulte-sorgen”/

    NAV også kunne kanskje ha vist litt mer varme og forståelse for den biten.

  12. oktober 6, 2010 17:58

    Jeg synes det er trist å lese om hvordan Marit Rui opplever å være å hjelpetrengende.
    Ja, det er en stor sorg å være syk, og å bare høre at man skal forandre tankene gjør det vondt verre. Det øker bare pasientens plager, og indre stress. Det er ikke en bra behandling.
    Hvis det skulle være riktig at pasienten trenger å forandre tankene, behøver man gi de riktige verktøyen til å gjøre det. Det er virkelig ikke bare å knipse med fingrene! De som ikke forstår hva det handler om kan raskt gjøre det vondt verre.
    Hvis vi også tenker oss at den ME syke har et indre alarmeberedskap som er i stendig alarmberedskap, så kan man spørre seg videre. Kronisk stress påvirker hele kroppen ner på cellenivå. Det svekker også immunforsvaret, noe som gjør oss mere mottakelige for infeksjoner, virus, bakterier og parasiter. Noen får hjerteinfarkt og så videre. Da kan det vel ikke være nok med å skru ned stressresponsen i kroppen? For noen kanskje men ikke alle. Kroppen har kanskje fått skader den skulle behøvd å reparere, eller få behandling for.
    Hva skjer med næringsstatus i kroppen under kronisk stress? Det blir så mange spørsmål som kommer opp i kjølvannet i det her.
    Spiser vi feil mat blir det også en stress for kroppen:

    http://www.ehdin.com/?id=1797

    Immunologen Sanna Ehdin skrev om de 4 stressfasene i sin bok «12 uker til et bedre liv».
    Her er mitt blogginnlegg om det:

    http://etlivaleve.blogspot.com/search/label/stressfaser

    Det finns mange spørsmål som får meg å lure på om det bare er «å skru» av stressresponsen i kroppen. Det er kanskje en del i det hele, hvis man har gode behandlingsmetoder. Men det må nok til mer.

    Skulle det vise seg at mange ME pasienter har det aktuelle retro-viruset, kan det bli mange som må gå noen runder med seg selv.

  13. oktober 6, 2010 18:24

    Opplever ikke bare at hjelpeapparatet ber meg være positiv.Men,når de kommer med direkte feilinformasjon om sykdommen og ikke vil høre hva jeg mener er riktig,er det som å bli trakket på.
    Jeg har lagt med sonde ,fullstendig pleiepasient.Samtidig har jeg hatt høy livskvalitet.Gledet meg over livet,de små ting.Likevel ber de meg om å være positiv.Jeg er da ikke Gud.Har prøvd å si at utfra at jeg er vant med å jobbe med tankene mine og glede over livet,skulle jeg vært frisk.Viss det er der det ligger.Jeg vet faktisk hva det vil si å slite psykisk.MEN,detter ER NOE ANNET!
    Behandling fra bl.a hjemme tj.kan virkelig knekke selv den sterkeste.Å måtte selv informere,forklare bl.a sonde,ikke bli hørt,om att og om att.Hadde opp til 80 mennesker inne på ca 2 uker.Nyttet ikke.De kjører sitt løp.
    Har hatt en bedring og er ganske dårlig igjen.Helsevesenet fikk meg ned ti hakk pga.uforstand og feil behandling.Nå er det å begynne på nytt.Ikke bli trodd og kjørt over.
    Dette er ikke skrevet for å være negativ,men tror det bør komme frem at slik fungerer det.Jeg har ikke mer å ta av.Sies at det er bevilget flere millioner og at alle kommuner skal ha opplegg.Jeg lå 4mnd på et sykehjem.de vil ikke ha meg tilbake.Trenger ro,men rehab.tar imot for trening.Det kan ikke jeg.Ligger mye.Legen kommer ikke jeg til.Hvem har ansvar?Ingen.
    det triste er at kjenner man mennesker som har tatt LP,så kan ikke de ha kontakt med meg.Selvom vennskapet er bra og positivt.Jeg gjør dem verre.Mens jeg blir syk av alt besøk,samme hvem det er.
    Ja,dette er min hverdag.Jeg har håp og vil ikke gi opp.Men,lengter etter noen å stå sammen med.Noen som vil tale min sak.
    Marit

  14. Salander permalink
    oktober 6, 2010 19:24

    Hvis min behandler sier til meg «Jeg TROR…» svarer jeg med: «Tro det kan man gjøre i kirken», men sier han at han vet, blir jeg skeptisk og tror ikke på det *ler* Jeg er nok ingen enkel pasient 😉

  15. oktober 6, 2010 21:22

    Klokt og reflektert, Maria. Takk for nye tanker og perspektiv

  16. Vestlending permalink
    oktober 7, 2010 00:13

    Glad vi har deg Maria, det gjør det lettere:-) Veldig bra skrevet, og det hjelper og lese i bloggene:-)

  17. Kirsti permalink
    oktober 10, 2010 20:36

    Jeg ser du bruker tid på å bortforklare Lp-trening/behandling. Du har snakket med mennesker som forteller de er blitt bedre eller friskere av LP, men du tror dem tydeligvis ikke. Ville du trodd dem viss du var deres fastlege og de din pasient? Du setter spørsmålstegn ved farligheten i det Live Landmark gjør.
    Jeg ser også at du skriver at du er blitt mye bedre etter at du har begynt på Lillestrømklinikken. Jeg betviler ikke ditt utsagn, jeg tror deg! jeg har møtt en som ikke er blitt mye bedre av de meirleir men brukt over 100 000 kr. generelt sett hører vi lite om de som har blitt friske av å ha vært hos de Meirleir eller Lillestrømklinikken. Du etterlyser at konferansedeltakere I Tromsø skal være interessert i hva de gjør på Lillestrøm. jeg spør: Er resultatene til de Meilrleir bygd på faglig forskning eller prøver og feiler han mens han driver på og er det det samme som skjer på Lillestrøm. Hvilken forskning baserer de sin behandling på og hva er det egentlig de gjør. Du har skrevet lite om det såvidt jeg kan se i bloggen din. Er det hemmelig.

    At Live L sitt firma tjener gode penger er jeg ikke i tvil om. Konseptet hun jobber etter er utviklet av Phil Parker. LP er ikke en metode utviklet for ME syke. En tilfeldighet gjorde at så mange ME-syke har benyttet behandlingen. Han tjener penger hver gang hun tjener penger. Parker er en smart forretningsmann. Prisene i Norge er såpass høye fordi de ikke skal ta pasienter fra Lp-trenere i England. Slik at nordmenn evnt andre også kan reise dit å lære LP.( dette vet jeg fra sikre kilder). Jeg synes prisene på Lp er skammelig dyre i Norge, men det er også mange andre alternative behandlingsformer. privatpraktiserende leger og psykologer tjener også ganske rått og man har ikke alltid garanti for at en blir frisk.

    Jeg skjønner ikke hva er det som er så TRUENDE med at mange har hatt god hjelp av Lp-trening. Er det fordi det ikke er leger som er involvert? Trenger alt være så svart/hvitt når vi er ME-syke. Noe hjelper noen, noe annet hjelper andre. Er det ikke flott viss folk får tilbake livskvaliteten.

    • oktober 10, 2010 22:03

      Hei Kirsti og velkommen til bloggs 🙂

      Takk for mange spørsmål, jeg skal svare så godt jeg kan.

      Jeg ser at du opplever at jeg bortforklarer LP.
      Det er ikke min mening.

      Jeg har sagt flere steder at jeg er interessert i å forske på LP -og her har jeg sagt det tydeligst, et stykke ned i kommentarfeltet.

      Jeg har lest Phil Parkers bok/bøker, deltatt ved LP-kurs og snakket med instruktører. Jeg har snakket med pasienter som både er blitt bedre, ikke hatt noen effekt og de som har fått økte symptomer. Jeg tror dem alle. Dersom jeg ikke hadde trodd dem, hadde jeg ikke hatt ønske om å forske på dette. 🙂

      FOR: Så lenge jeg har klar erfaring med forverret sykdomsforløp er dette noe jeg vil vite mer om og som lege ville jeg ikke ha anbefalt dette før jeg vet mer og sett dokumentert effekt over tid. Jeg kan ikke slutte fra enkelthistorier til å tenke at dette gjelder for alle.

      Det betyr ikke at jeg ikke hadde hatt lyst, som lege, til å anbefale pasienten en metode dersom jeg bare hadde sett «solskinnsiden», for det hadde selvfølgelig vært nærliggende.
      Jeg, som helsearbeider, ønsker jo inderlig at mine pasienter skal bli friske! 🙂

      Du høres ut som om du tillegger meg at jeg synes at LP er «truende». Det synes jeg altså ikke. Jeg har heller aldri sagt annet enn at det er flott at LP virker for noen, men jeg har tilgode å møte en pasient som mener seg frisk av LP og som virkelig er det. Bortsett fra Live Landmark, selvsagt. På den annen side har jeg ikke kjent så mange før-og-etter-pasienter.

      LP skal virke for en lang rekke tilstander, i følge hjemmesiden til Parker, blant annet MS. Phil Parker anerkjenner ME/CFS som en fysisk sykdom og mener at dersom metoden brukes rett, skal den føre til 100% tilfriskning. Om jeg da har forstått ham rett.

      Jeg er veldig for individuell behandling!

      Ja, faktisk tror jeg kanskje det er den veien vi vil gå i frentiden, nettopp fordi det vi kaller ME i dag antagelig består av en pasientgruppe bestående av pasienter som er blitt syke av ulike årsaker.

      Det er rett -jeg har blitt mye bedre hos Mette Johnsgaard ved Lillestrøm Helseklinkk-men kanskje det er placeboeffekt; hva vet jeg?
      Jeg synes at min medisinske journal er min og ikke offentlighetens. Likevel -neste gang jeg skal dit skal jeg sjekke hvordan prøveprofilen min ser ut, om det er endringer i immunparametere osv. OG -ja, jeg har hørt om folk som ikke har blitt bedre og har brukt mange penger uten særlig nytte. Derfor er jeg alltid raskt ute med å si at dette ikke er noe jeg anbefaler på generelt grunnlag, men jeg synes det var greit at folk fikk vite hva det var som gjorde at de så det de så -at jeg ble kvikkere og bedre.

      På konferansen ville jeg ønsket meg mer drøfting av hva som skjer internasjonalt, hvilken forskning som foreligger, hvilke funn den viser etc, men jeg har ikke sagt noe om hverken Lillestrøn helseklinikk eller Kenny De Meirleir 🙂

      Med vilje har jeg unnlatt å skrive om hva de gjør på Lillestrøm Helseklinikk. Denne bloggen er ikke en reklame eller ønsker oppfordre til en bestemt behandlingsform, men siden du er nysgjerrig finnes det et pasientforum for dem som følger denne type behandling som du kan se på og finne mer ut fra. Det tar nok lang tid for de som følger slik behandling å bli friskere -slikt blir det i alle fall ikke førstesideoppslag av 😉

      Jeg kan ikke snakke for De Meirleir og de som jobber på Lillestrøm Helseklinikk, dessverre, men du kan kanskje ta en tur på foredrag. Info legges ut på hjemmesiden. (Som akkurat nå ikke fungerer…)

      Det jeg vet er at de tar en masse prøver og behandler det de finner av ulike infeksjoner, ubalanser i tarmsystemet, matvareintoleranset etc. Det jeg kan si, med rimelig stor sikkerhet, er at ingen har lagt frem noen studieresultater fra denne type behandlingen ennå, men jeg tror Mette Johnsgaard ved Lillestrøm helseklinikk er i gang med slik dokumentasjon.

      Til slutt -jeg er ikke så voldsomt opptatt av LP i seg selv. Jeg ønsker bare at leger ikke uten videre skal anbefale dette som en helbredende metode for ME-syke, slik mange av pasientene opplever å bli møtt. For slik det er i dag, er dette langt fra noe vi kan hevde. I tillegg synes jeg at tiden denne kommersielle metoden fikk på konferansen kunne ha blitt brukt til noe annet og medisinskfaglig fundert i stedet for å gi LP denne store plassen.

      Jeg håper dette ga noen svar til deg? Det er helt greit at vi eventuelt er uenige også 🙂

      NB: Jeg har fjernet et par setninger fra din kommentar der du kommer med negative personkarakteristikker av navngitt person. Jeg aksepterer ikke slikt her hos meg.
      Kom gjerne med kritikk, men da saklig og under fullt navn.
      Jeg kunne unnlatt å ta inn kommentaren din i det hele tatt, men ville svare deg, dersom det er flere som tenker det du gjør om hva jeg mener og tenker, slik at jeg kunne oppklare det. 🙂

      Dersom du vil jeg skal fjerne hele kommmentaren din, kan du sende meg en mail på mariasmetode@hotmail.com Jeg får ikke tak i deg, da du ikke har lagt ved noen mailadresse.

  18. oktober 12, 2010 21:48

    Stilige bilda dine Maria 🙂

Trackbacks

  1. Hva vi vet… « Marias Metode
  2. Hva vi ikke vet… « Marias Metode
  3. Tweets that mention Uvitenhet som kilde til visdom « Marias Metode -- Topsy.com
  4. System-menneske « Marias Metode
  5. Mikropolitikk -for the win! « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: