Skip to content

Å bære, bærer, har båret

august 20, 2010

Når noen har oppnådd noe er vi full av beundring over disse bragdene. Om det er en fremgangsrik gründer, en flink kirurg, forskeren som publiserer den ene gode artikkelen etter den andre, foreldre som klarer det uklarelige; våke ved sitt dødssyke barn, personen som tross sykdom står på bena i stormene -vi klapper i hendene!
.

Det er stor sannsynlighet for at ingen av disse personene har gått hele veien alene.


Mange av oss bæres av omsorgspersonene vi har rundt oss fra vi er født. Når vi får venner, bærer de oss når våre egne ben er gele. Ord vi hører og leser fra andre gir trøst og glede. Farger og former som kunst og utrykk gir oss energi og overskudd. Klemmen gir oss håp og de små og korte samtalene sammen med de lange og lengrevarende løser opp i floker og er med på å klarere gjøre oss i stand til å definere oss som mennesket vi “er”, både i “nå for tiden” og til alle tider.

.


.

Jeg har tenkt en del det siste året på hvor godt det er å ha stødige mennesker rundt seg og hvor rik man er når man har det. Dette siste året, og spesielt det siste halve, har jeg hatt mange slike mennesker rundt meg. Av og til har de ikke visst hva det er de har gjort for meg -hvor mye de små setningene forløste eller satte tingene på plass. Jeg har sugd alt til meg -hvert minste ord og handling som kan ta meg fremover. Samtidig har jeg forsøkt å blokkere ute det som er destruktivt og ødeleggende, uansett hvor høyt det roper og skriker.
.

“Tette igjen lekkasjer og fri villig til det som gir energi” har vært mitt mantra gjennom lang tid og spesielt etter at jeg startet behandling ved Lillestrøm helseklinikk. Det var etter den første spede følelsen av bedring at jeg forsto at det kanskje var mulig å bli frisk fra disse infeksjonene og det tullet som immunsystemet gjorde med kroppen min. Lekkasjetettingen har ført til store ubehageligheter for meg -men de var nødvendige. Å lete etter de energigivende har gitt meg mye godt.
Ofte har jeg eksplisitt takket menneskene med ydmykhet. Gode venner støtter i motbakkene og gode venner ser når tiden er der for å omsorgsfullt ta frem speil og komme med innsigelser.

.

Det er ett år siden jeg begynte å blogge. Da jeg kom inn på dette internettet hadde jeg ikke den minste ambisjon om å bli lest av mange -jeg skulle bruke bloggen som en base der jeg kunne systematisere min egen tilfriskningsvei. For bare så dere vet det -til tross for gullfiskhukommelse og konsentrasjon så mangelfull at jeg skvetter hver gang jeg ser meg selv i speilet, er jeg systematiker.
Internetttilstedeværelsen ble også noe annet. Her fant jeg etterhvert nye venner der vi tok hverandre med ut forbi cyberspace. Noen av dem er slike der vi har potensiale til å berøre hjertene til hverandre for resten av livet. Andre venner fra år tilbake har stått frem ved min side og støttet -slik jeg en gang støttet dem. Dette er jeg takknemlig for.
En ting er hva det medisinske personell kan gjøre for meg ved å behandle meg med rette medisiner slik at jeg nå er i stand til å krype opp på regn-utette-tak og tette dem med pressenning, tape, hammer og spiker -slik dere som følger meg på Facebook ser jeg har vært stolt over å være i stand til gjøre.

En annen ting er å hjelpe meg i det å være menneske når en er i tilfriskning; i sorg, glede, undring og seier. Det er slikt som bare venner og gode mennesker kan gjøre.
.
Skulle jeg holde en takketale på en dag som denne?

Jajamennsann -det skulle jeg så visst! Det er det jeg har gjort, over her.
Helst skulle jeg ha skrevet de bevingede ord som ville dirre i luften de neste 365 dager fremover. Så glad er jeg. Det ble heller noen enkle betraktninger, ser jeg.
Ikke det at jeg har vunnet en hederspris, en Oskar eller noe slik, nei, dette var en takketale fordi jeg har fått så mye, vunnet så mye, blitt båret så ofte i løpet av dette året. Dette var et navlebeskuende innlegg -ikke noe å bry seg om, men det var viktig for meg å skrive.

Først: Takk, kjære lesere! Det er dere som “gjør” denne bloggen til et bra sted for meg å være.
Takk for at dere leser. Takk til dere som kommenterer og deler; jeg lærer så mye av dere og deres historier og betraktninger. Takk for at dere er innom og kikker selv om jeg i perioder av ulike årsaker ikke skriver så mye.
.

Ved navn takker jeg:

Kenny, Mette og Arne i det rent medisinskfaglige.
Bjørn og Hege (tusen ganger), Frida, Heidi, Tone, Inger, Håkon, Lena, Bodil, Torkil, Kristin og Gerd i større og mindre grad gjennom ulike og flere stormer av definisjonstilrøvelser fra mennesker jeg ikke vil tillate definere meg.
Anne, Hege, Ruth, Heidi, Katrine, Knut som heiagjeng på energifrierferden.
Bjørn, Anders, Hege, Kristin og Ida i det som er en påtenkt og påbegynt bok. Dette prosjektet skal jeg fortelle dere mer om senere.
Stine og Anne fordi dere tror på meg som blogger og formidler av et budskap flere vil høre.
Torkil som priceless «coach» og hjelper!
.

Når en er syk, synes en ofte at ting bare baler på seg av uheldige ting. Det ene tar det andre og river med seg det tredje i fallet. Den følelsen har jeg også kjent på.
Nå skjer gode ting for meg. En god ting kommer hånd-i-hånd med andre godsaker.

De siste månedene har jeg stått i sterk motvind på det private plan. Mot de fleste odds er jeg fysisk sett likevel bare blitt friskere og friskere. Den følelsen av styrke som kom sterkt tilbake i kroppen min etter 4 antibiotikakur, 1,5 dag inn i kuren, er fantastisk. Til dere som ikke er der ennå -hold fast, det vil komme andre tider!

Å male opptar meg.

Å skrive ser det ut til at jeg skal fortsette med. Nå uten bruk av pseudonym.

Jeg skal begynne å blogge hos andre og jeg er i skrivemodus på et faglitterært prosjekt jeg har tenkt på en stund. Dette skal jeg fortelle mer om senere -jeg lover! Det er spennende saker og jeg kjenner nå plutselig på litt prestasjonsangst -men føyser den vekk så godt jeg kan.

Faktisk blir jeg litt flau over så mye navle, kjenner jeg, det høres litt svulstig ut og er sikkert ikke veldig interessant for andre å lese om. Pytt -sann! Dere vet hvem jeg «er».

Nå; navlebeskuing over.

Back to work!

Jeg kikker innom denne, som er like aktuell i dag som for ett år siden.
.

Illustrasjonene er «Dame med isbjørn» og «Dagens Dame bærer et hus» lånt fra  Vigdis tegnelogg som er en av alle blogger jeg har stor sans for. Hun skriver og tegner lavmælt om de store tingene og minner meg på hva et menneske er. Ta en titt!

Advertisements
32 kommentarer leave one →
  1. Anne permalink
    august 20, 2010 11:17

    Nok en gang, skriver du et så bra innlegg. Blir rent misunnelig av måten du skriver på. Ikke minst innholdet :-))) Det er så viktig og det er så riktig det du skriver.

    Keep up the good work, jeg vil lese mer :-))

    Får energi og kunnskap av bloggen din. Du er bloggeren vi skal ta vare på 🙂

    God helg, Maria.

    Anne

    PS! Nå er jeg i gang med «bit for bit» av livet mitt og det er godt.

  2. gbjanson permalink
    august 20, 2010 11:25

    Det er alltid like inspirerende å lese dine flotte ord, og nei, det var ikke for mye «navl»

  3. august 20, 2010 11:52

    Navlebeskuing du liksom 🙂 Jeg tenker vi kaller det flyvedyktig livsvisdom fra et menneske som både når fram til, og kan inspirere og glede andre. 😀

  4. anonymica permalink
    august 20, 2010 12:17

    Tenk at du bare har vært her i ett år?!!! I can´t believe it!
    Så utrolig mye som du har vært til støtte og inspirasjon for så mange!
    Takk, og G R A T U L E R E R !

  5. heksa permalink
    august 20, 2010 12:35

    Jeg beundrer deg for ditt mot og ditt «stille» harde arbeid. Jeg prøver fremdeles å tette de samme lekkasjene jeg forsøkte å tette for ett år siden, og ønsker meg styrke til å fullføre. Når jeg leser dette innlegget får jeg litt mer styrke – takk!

    heksa

  6. august 20, 2010 12:46

    Flott innlegg fra ei flott dame! Jeg blir så glad på dine vegne, å høre om din bedring og hvor mye flott som skjer for deg nå!

    Du er en sterk inspirasjonskilde, en motivator, en glede å treffe, lett å snakke med og klok. Du er et flott menneske!

    Jeg håper det kommer en dag igjen hvor jeg får gitt deg en stor klem og kan skåle med deg for livet, kjærligheten og friskheten! ❤

  7. august 20, 2010 13:07

    Du skriver så bra. Ikke rart du vil bruke tiden din på å forfatte mer 🙂

  8. dropsofdreams permalink
    august 20, 2010 13:39

    Maria, Maria….jeg leser, røres, gledes og beveges stort når jeg leser dette. Du har en fantastisk evne til å ordlegge deg slik at man ønsker å lese mer. Vite mer. Holde mer.
    Du blir ikke forfatter, du ER allerede en.
    Det krever mye mot å la seg bæres i perioder. Flere burde være som deg.
    Det gleder meg langt inn i hjerteroten, der du vet, at du er så mye bedre. At du blomstrer og vokser inn i en annen verden enn du kanskje trodde du skulle til. Jeg heier på deg…slik jeg alltid har gjort ❤

  9. 1igel permalink
    august 20, 2010 13:41

    Her setter du ord på det mange – i hvert fall jeg, til tider glemmer; At det er mange hverdagshelter som gjør livet vårt bedre.
    Maria, du har ordet i din makt. Presise formuleringer som ikke etterlater tvil. Me like 🙂
    De er heldige som har deg til venn!

  10. deterbarejegsomermeg permalink
    august 20, 2010 14:40

    Din «navelbeskuing» gir håp. Takk. Takknemlig for nok engang å ha brukt av min lille kvote med energi på å besøke din side. ALLTID klarer du å bringe frem ett smil hos meg, både med munn og hjerte. Og du gir meg håp. Håp som jeg har bruk for i mine laaaaange 24 timer på ryggen. Takk!! Også så fine illistrasjoner du hadde funnet. De har jeg nå på netthinnen. Skal se på Vigdis tegnelogg på en annen dagskvote. GOD HELG.

  11. august 20, 2010 14:47

    Tenkt at det har gått et helt år, Maria! Et år hvor du har vært med å bære mange av oss med dine flotte innlegg her på bloggen! Jeg er glad for at du er her på internettet 🙂
    Klemmer Rutt

  12. Også Maria permalink
    august 20, 2010 16:31

    Flott innlegg atter en gang! Det å bæres har vært en viktig ting for meg i min sykdom også, og det å lese innleggene dine har vært en enorm inspirasjons-og motivasjonskilde, og har ofte gitt meg igjen den psykiske styrken til å kjempe videre. Tusen takk for et år med fantastisk blogging!:)

  13. august 20, 2010 18:05

    Tusen takk, alle fine lesere -jeg blir rørt av dere.

    Hver eneste livsgivende, positive dråpe fra dere tar jeg til meg og håper på å gi mangfoldige tilbake!

    For slik er det -vi bærer, vi blir båret og bærer deretter igjen. Det er kanskje ikke den samme vi bærer som bar oss, men en annen som trengte det akkurat da.

    En annen stor egenskap hos mange av dere er den sjeldne -å la andre få være små, for deretter bli store igjen, når de trenger det.

    Pass it on!

  14. august 20, 2010 18:06

    …dessuten skulle det vært ❤ -knapp på kommentarfeltet slik at jeg kunne gitt dere et hjerte for hver av kommentarene. Noe å tenke på til min neste blogg?

  15. august 20, 2010 21:04

    – du rører mitt hjerte, Maria- med dine ærlige ordbruk og skriverier gjennom bloggen din: tuuusen takk for at du deler<3 ! Godt å høre at du har bedre dager – det er alltid godt å høre.Alt godt ! At noen ser lyset i denne laaaange,vonde ME-tunellen er en sann glede.
    klem fra
    Lilljekonvall 🙂

  16. august 20, 2010 22:17

    Hei Maria, lenge siden sist jeg har vært innom deg.
    Har sittet å lest tilbake. Og har er det veldig mye bar som vanlig. Du har en evne til å opplyse og skrive på en måte som er givene, informerede og veldig fengende. Jeg er imponert over hvor flink du er med ord.

    Jeg studerer, har åpnet mitt hjem for avlastning og jeg studerer. Og vet dere hva jeg har gjort i tillegg, fått med deltidsjobb. Så det går ann, men man må rense kroppen for alt som ikke skal være der og så skal man tro på at det vil fungere. Det er viktig. Jeg har smerter ennå også litt utmattelse. Men har funnet ut at vi ikke trenger å vaske hus hver helg. Eller å ha alt perfekt. Det som er flott er alle glede som livet bærer med seg og fokusere på de. Ikke ta med seg negative tanker eller tankesett. Det er bare søppel for kroppen. En skal heller ikke tenke helse og kun fokus på egen sykdom heller hele tiden, Men se seg i rundt og finne noen andre holdepunkter også.
    Jeg kan forstå at det kan være veldig vanskelig noen ganger. Men ikke gi opp det gode, eller ikke se så nerme deg selv hele tiden. Da kommer en heller ikke vidre tror jeg. Selv fokus og opprettholdelse av sykdom, fustrajon kan gi smerter i tillegg til sykdommen som kan være mye vanskeligere å komme seg ut av.

    Ønsker deg lykke til med flere gode innlegg. Og mal ut livet i bilder og ord. Mange som trenger å både se og lese om håpet. Om livet og fremtiden.

    Hilsen Lykke

  17. august 20, 2010 22:58

    Du skriver veldig bra, og jeg er glad for at du har funnet skrivingen og vil fortsette med den. Du har en måte og fortelle på som rører ved en og som får en til å føle mye. Jeg er så glad for at du er så mye bedre. Og jeg unner deg SÅ alt godt. Jeg synes det er flott at du takker og er obs på gode mennesker i ditt liv. Det er viktig og riktig å anerkjenne mennesker rundt en og det de gjør. Det er en enormt fin egenskap! Ønsker deg all mulig lykke på veien videre med blogg og skriving og bedre helse og venner og alt! Nyt livet! KleM

  18. august 20, 2010 23:16

    Hurra!! Så flott ! Tre ganger hurra for deg! Du skriver godt, du engasjerer og jeg ønsker deg alt godt, lykke til med dine nye planer, din tilfriskning og din takling av motvind!
    Stor klem fra meg!

  19. august 21, 2010 00:01

    Igjen -tusen takk for alle fine tilbakemeldinger.
    Det inspirerer.
    Det er jo dere som vanner blomstene som får dem til å spire!

  20. august 21, 2010 17:36

    Og jeg som ikke engang trodde du hadde en navle!

    Så godt å se at du også har en!

    Maria: You rock!

    Smask!

  21. august 22, 2010 06:43

    Åh, så glad jeg blir! Takk for at du deler, Maria.
    Peace, love caramellos og videre fremgang ønskes deg

  22. august 23, 2010 18:16

    Hvilken navle?
    Vi trenger alle å kunne legge oss ned og la andre bære børa en stund før vi kan ta den opp igjen med friske krefter i en sterk kropp.

    • august 24, 2010 15:58

      Det har du rett i -men som du vet-det er ikke alltid så lett å la seg bære, ei heller å bære andre.
      Før eller siden må vi innom begge øvelser…

  23. august 24, 2010 15:32

    Så fint at damene mine fikk være en del av dette innlegget 🙂

    • august 24, 2010 15:58

      Så bra du synes det, Vigdis!
      Jeg har stor sans for damene dine og deres betraktninger 🙂

Trackbacks

  1. Tweets that mention Å bære, bærer, har båret « Marias Metode -- Topsy.com
  2. Uviss, ydmyk og raus, er det slik hu er? | Karavanseraiet
  3. Blogging som egenterapi? Noen pros and cons | Karavanseraiet
  4. Bloggen omtalt på Kunnskapstinget: Deling gjør klokere og gir håp! « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: