Skip to content

Hva skal vi med Twitter?

juli 17, 2010

Twitter er en mikrobloggtjeneste der man kan skrive 140 bokstaver i hver oppdatering. Oppdateringen blir sendt ut til alle de som har valgt å følge deg. Du velger selv om du vil følge disse tilbake eller ikke.
.
Twitter kan brukes på mange måter. Her er noen av dem:
.
1. Twitter som møteplass mellom ulike mennesker: Her finner vi alle slag, alle fasetter av det menneskelige vises frem. For meg er det dette som er mest facinerende; det de andre er som jeg ikke er.
.
2. Twitter som møteplass for likesinnede: Det er godt å få støtte og å “bli sett” for mange. Medtvittrere kan nesten bli som venner for dem som oppholder seg der mye. For mange er twitter enten et godt arbeidsverktøy de bruker aktivt gjennom en arbeidsdag, eller, for de som av en eller annen grunn ikke er I arbeid akkurat nå, “kontakt med utenverdenen”. And all inbetween, selvsagt!
.
3. Twitter som møteplass mellom meningsfeller og -brytere: Her kan vi diskutere, være uenige om sak, slik som denne bloggposten startet med. Vi kan nikke og nikke, være enige og støtte hverandre. Det er fint. Likevel blir jeg ikke smartere av det. Det er de som er uenige og som viser meg vrangsider jeg lærer av. Dersom jeg finner det hensiktsmessig.
.
4. Twitter som utveksling av informasjon: Det sendes lenker herfra og derfra -det er sjelden behov for å se nyheter om man følger nyhetshungrige. Ferdigsilt, ja -men ofte overraskende lenker til steder jeg aldri hadde besøkt dersom min venn ikke hadde gravd for meg. Det gjelder å følge folk som er ulike meg selv.
.
5. Twitter som en måte å ta pulsen på: Hva er “mann i gata” opptatt av? Hvilke temaer selger akkurat nå? Hva vil folk vite noe om? Hva mener opinionen?
.
6. Twitter som promosjon av seg selv eller sin “sak”: Her er næringsrelaterte tvittringer, organisasjoner og noen som blander roller. Næringsrelaterte er noen av de få jeg ikke følger. Ren reklame kan jeg se andre steder.
.
7. Twitter som inspirasjonskilde og “kildearkiv”:
Alle skrivende msk som er på tw henter inspirasjon. Alle som skal selge deg noe, og som har “forstått det”, blir inspirert.
.

Kommunikasjon fordrer toveis forbindelse. For meg er det det twitter først og fremst handler om. Å kommunisere. Noen velger å ikke ha mange de følgere, men følges av mange. Å stå på en talerstol er lite interessant for meg. Da kunne jeg likesågodt ha sunget i dusjen. Jeg lærer ikke noe nytt -og det er derfor jeg er her, i denne verden -for å utveksle. Lytte og snakke.
.
På profilen man oppretter kan man skrive 150 ord. Den kalles “bio”. Av en eller annen grunn har jeg plutselig over 700 som følger meg på twitter og omtrent like mange jeg følger tilbake. Det kan bli litt vanskelig å få meg seg alt. Noen ganger kan det være som å se opp på sne som faller, som en venninne utrykte det.
.
Jeg ønsker at folk skal skrive noe i bioen sin om “seg”.
Lister kan være en fin måte å få mer ut av twitter på. Det er mulig å lage lister -der jeg kan kategoriserer den som følger meg. Bioen vil kunne fortelle meg om de primært er opptatt av helse, debatt, kreative saker, av barna sine eller av å blogge. Selv blir jeg ofte puttet inn i «blogg» lister hos andre. Kan hende er de opptatt av bloggingen min? Noen er opptatt av meg som en som snakker om helse -og putter meg inn der, andre tenker at jeg bidrar med noe i en debatt.
Jeg klikker inn på debattlisten min for å se på de jeg vet diskuterer mye når det er noe jeg vil følge med på, de kreative sender meg føde for andre deler av hjernen, og kvittrerne, de som er hyggelige og fine, gir meg varme.
.
Selvsagt er ikke folk hverken det ene eller det andre, eller bare det ene -derfor står mange på flere lister og jeg vil se dem her og der. For meg fungerer listene altså som små vinduer, ikke som bokser jeg lar forbli lukkede.
.
Det var pseudonym- og anonymitetdebatt på Twitter i går. Da jeg logget av tenkte jeg at det kanskje var slik at det kanskje er vårt utgangspunkt -HVORFOR vi er på twitter, som gjør at vi tenker så ulikt rundt anonymitet?

De viktigste grunner for meg å være på twitter er 1, 3 og 4.
Dette varierer med min helseform og mine bidragsevner.
.
Hva er dine grunner til å være på twitter -og tror du det påvirker hvordan du ser på anonymitet?
.

Posten som henger sammen med denne ligger her:
Tør du?

Eldre poster fra meg om anonymitet kan du lese her:

Rakrygget Alias:
Skomaker og skobærer
.

Om du ikke har en twitterkonto, og vil lage en, kan du gjøre det ved å gå inn her Du kan lese mer om twitter her

Advertisements
17 kommentarer leave one →
  1. Stine permalink
    juli 17, 2010 18:40

    140 bokstaver, kanskje? Ikke 140 ord. (:

  2. juli 17, 2010 18:44

    Twitter er litt som virkeligheten. Noen av de en møter/ser stopper en ikke opp ved, enten fordi de ikke forteller noe om seg selv eller kanskje fordi en ikke deler interesser, eller det kan være andre grunner. Andre veksler en noen ord med før en går videre. Men noen av de en møter kan det bli veldig mange samtaler over lang tid. og, twitter betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker.

    For min egen bruk av twitter deler jeg nok de samme grunnene som deg, men twitter kan også være en inspirasjonskilde. Det er litt 4 og litt 7 på en gang. Sagt på en annen måte, noen ganger svinger jeg innom twitter bare for å følge en lenke rett ut igjen.

    Twitter kan også være kjekk å ha for smalere interesser som musikk. Det har blitt mange nye musikkopplevelser og mye ørefryd av musikklenker på twitter.

    Og, siden twitter faktisk er mikroblogging så er det er en del av de samme grunnene til å bruke twitter som det er til å lese blogger og å blogge selv.

    • juli 17, 2010 22:15

      Ja -dette klinger velkjent i mine ører også. I tillegg er twitter på mange måter uforpliktende. Forsvinner en en dag eller to er det mulig å ta opp igjen samtalen en hadde.

      Og -klart -twitter er jo inspirasjonskilde for meg også! Disse to bloggpostene er jo direkte hentet derfra.

      På den annen side: Jeg ser at dersom jeg er «mye» på twitter, blogger jeg mindre. Det er som om jeg mister toleranse for det som tar tid, det som skal fordøyes og formuleres i litt lengre setninger. Det har gjort at jeg i perioder trekker meg helt ut og i andre periode bare ser på det som skjer uten å smette inn kommentarer selv.

  3. Mayken permalink
    juli 17, 2010 18:45

    Fint å få info om hva Twitter kan gi meg…og ikke gi meg. Jeg har ikke prøvd, enn så lenge.

  4. juli 17, 2010 19:47

    Jeg bruker Twitter og diverse andre nettsamfunn rett og slett for å ha kontakt med samfunnet og slippe å sitte alene liksom… sosialt fellesskap 😀 selv om jeg alikevel sitter alene så føles det som om jeg er en del av samfunnets fellesskap via internett.

    • juli 17, 2010 22:19

      Det tror jeg er en viktig mulighet for mange, Catalyzator.
      Det skaper en følelse av nærhet til et liv, når en er mye alene. Det kan nærmest være «livsnødvendig» for noen, vil jeg tro. Sosial kontakt er viktig, også om den er gjennom nett.

      Du er jo en av dem som har vandret lenge under samme nick i nettverdenen og som gjenkjennes av mange. Dersom du hadde vært et troll ville du ikke fortsette å leve som «Catalyzator» .

      Du er heldigvis et langt stykke fra troll. 🙂

  5. juli 17, 2010 20:38

    Takk for tankevekkende diskusjon om NN i går og fine bloggposter i dag.

    Jeg pleier å kokettere med at jeg er på Twitter for å plukke opp fagtips, nyheter og tips om nettverktøy, og at jeg får mer enn nok av det personlige på jobb og i fritida ellers.
    Men når jeg tenker meg om er ditt punkt 1 er mye viktigere enn jeg pleier å innrømme. Det personlige er mye av det fine ved å følge Twitter. Og mye av det aller fineste personlige kommer fra dere med pseudonym.

    • juli 17, 2010 22:23

      Hei Martin og velkommen til denne bloggen!

      Så flott at dette ga deg nye tanker.
      Jeg tror mange tenker som deg -de tror de vet hva de driver med, men når det kommer til stykket, er vi ganske ubevisste i vår handle -og tenkemåte. 🙂

      Twitter kan av og til være som «festen på kjøkkenet». Det er der det morsomme og de virkelige gode samtalene foregår. Det er der livet spilles ut foran en, uten at en behøver å ta på seg ansvar for noe som helst.

      For oss som er opptatt av mennesker og hva som driver menneskene er jo dette en gave!

      Jeg bruker ikke lenger pseudonym, men det er viktig at den muligheten eksisterer.

  6. Milton Marx permalink
    juli 17, 2010 21:47

    For meg handler det mye om å hente impulser, lenker etc.

    Jeg er relativt ny, men er kanskje litt overrasket over at det ikke er mer diskusjon på twitter. Gårsdagens diskusjon om anonymitet synes jeg var bra.

    • juli 17, 2010 22:31

      Velkommen til bloggs, Milton Marx!

      Jeg er ikke veldig gammel på twitter selv. Husker ikke når jeg kom inn dit, men rundt årskiftet, kanskje?

      Diskusjoner, ja -enig; det er egentlig ikke så mange diskusjoner som foregår på tvers av følgere.

      Den i går var bra, fordi mange var gode til å bruke hashtags, #, som er en fin måte å merke et tema på, slik at det blir lett å følge diskusjonen. Når man trykker på den, vil man se alle tvittringene som omhandler dette temaet.

      Det har vært en del diskusjoner rundt datalagringdirektivet, med #dld.

      Mange «misbruker» hashtags og setter # foran nøkkelord, og ikke fordi de vil bruke det i en diskusjon som mange skal følge. Det utvanner kanskje muligheten?

      Det er fort gjort å bli i sin egen andedam -der man holder seg med sine. I går snakket vi på tvers av lister og følgere -morro!

  7. juli 17, 2010 21:57

    Hmmf…ingen andre som sier fra om skriveleifene min?!
    (Retter opp etterhvert. )

  8. juli 17, 2010 22:07

    For meg handler nok Twitter veldig mye om faglige interesser, noe som forsterkes av at jeg er selvstendig næringsdrivende og til tider jobber veldig mye. Samtidig er faget eller nyhetsbeitet mitt medier i endring, med spesielt fokus på skjæringspunktet mellom tradisjonelle og sosiale medier, så da blir det til at jeg følger mange bloggere som har mye bredere fokus enn medier eller ikke skriver om det i det hele tatt.

    Jeg følger aldri folk som ikke har en bio på Twitter, som ikke sier noe om seg selv, med mindre jeg kjenner dem og vet hva de skriver om. Om de er anonyme eller ikke spiller liten rolle for meg, det viktigste er at jeg får et inntrykk av hvem de er (ikke i betydningen identifisering men hva de er opptatt av) gjennom profilen deres.

    Nå har jeg litt ett ben i to verdner (eller mer) fordi jeg har bodd lenge i England, fortsatt har engelske kunder og stortsett tvitrer på engelsk (jeg burde nok hatt en norsk profil også, men redd for å ta meg vann over vannet da jeg ikke ser poenget med to profiler hvor jeg skriver det samme). Fordelen med at jeg også kjenner det engelske bloggemiljøet godt dog er at det er mye større enn det norske og er mer etablert i den forstand at de har mange interessante caser å vise til over mange år. Og det er veldig mange gode anonyme engelske blogger/tvitrere som ikke kunne ha skrevet om de tingene de gjør under fullt navn og som skriver om viktig ting. F.eks Night Jack som dessverre ble outet av The Times (men et kjapt goodgle-søk får sikkert frem hovedtrekkene i det han blogget om selv om selve bloggen er fjernet).

    Jeg ser jo at vi begynner å få flere og flere sånne bloggere i Norge også, bla om NAV og andre interessante temaer behandlet fra innsiderperspektiv, og der er jo du også et godt eksempel. Jeg har full forståelse for at mange velger å skrive anonymt/under pseudonym og jeg blir like skremt hver gang en ny politiker foreslår å kriminalisere nettopp det. Men det betyr selvsagt ikke at jeg synes det er interessant å følge en anonym tvitrer som ikke gir noen indikasjon om hva vedkommende tvitrer om. Allikevel tror jeg det egentlig handler mer om at det er vanlig folkeskikk å presentere seg, og at hvem man følger og ikke følger ofte også handler om relevans – i alle fall gjør det det for meg i min nåværende Twitter inkarnasjon;-)

    • juli 17, 2010 22:43

      Hei Kristine og velkommen inn hit!

      Som vanlig gir du skikkelige og reflekterte kommentarer. Takk!

      Eksemplene du peker på er gode. Insiderinformasjon, eller beretninger fra den som har skoen på, som jeg kaller det, er uvurderlig. Å ikke skulle lese disse, eller å velge å avfølge de som kan bære frem det som er vanskelig å bære, er å avskjære seg selv for viktig input.

      For meg blir det litt som å bosette seg innerst i en dal og tro at det en ser ut gjennom vinduet er verden. Det er store forskjeller på den verdenen og den en ser om en rusler en runde på Grønland.

      Men, igjen -litt avhengig av hva en vil ha fra twitter, kanskje?

      Jeg har litt problemer når jeg skal legge til følgere uten bio på profilen sin.
      På den annen side tenker jeg at problemet er jo deres. Om det ikke står noe der i det hele tatt som vekker min interesse for å bli mere kjent med dem, mister de jo min oppmerksomhet. For meg blir det snø på skjermen. Mange bruker bioen til å legge inn morsomheter. Det sier meg egentlig heller ikke veldig mye. På den annen side, det er mennesker jeg ser ofte på twitter, uten bio, men som likevel har laget et bilde av seg som jeg kan gjenkjenne.

      Bottom line er din -det hele handler om vanlig folkeskikk og å oppføre seg på en redelig måte!

  9. desember 26, 2010 23:16

    Jeg er superfersk på Twitter, meldte meg inn i dag og skjønner ganske lite, men det kommer seg nok. Takk for denne bloggposten, litt klokere er jeg nå, tror jeg..

Trackbacks

  1. Tør du? Om anonymitet i sosiale medier « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: