Oftere nå, enn før…
Love is King
.
Det er merkelig…
Oftere nå, enn før, kjenner på hvor heldig jeg er.
Oftere nå, enn før, tenker jeg på de små tingene, lykkeboblene, som kommer og går.
Oftere nå, enn før, ser jeg det lille i det store, kjenner kjærlighet og varme akkurat når det er der og en god stund etterpå.
Oftere nå, enn før, forsøker jeg å forlenge boblene av lykke så lenge som mulig, ved å bevare dem i meg selv, ved å fortelle dem høyt, skrive dem ned.
Jeg tror de varer lenger når jeg kan bla tilbake til dem og minne meg på at de var, ergo kan de også bli.
Noen dager trenger jeg den påminnelsen.
Jeg er heldig -jeg har mange veldig flotte mennesker rundt meg som vil meg godt, som vet hvem jeg er, i det gode og det mindre gode og som er glade i meg likevel.
På dager som i dag, i perioder som «for tiden» jeg trenger denne påminnelsen om disse dagene, disse boblene og disse menneskene.
.
Til dere jeg ser sliter for tiden -husk at de gode dagen har vært der -de kommer tilbake.
Til dere som smiler lykkelige mot kjærlig varme-pass på øyeblikkene.
.
Edit: Jeg har anbefalt dere å ta en tur inn til MammaDamen tidligere. Hun skriver Lykketips -små bobler av muligheter. Nå har hun laget bok og skal gi bort tre stykker. Lyst på en? Ta en kikk her
Marias Metode 
Takk for denne påminnelsen – den trengte jeg! For tiden er dagene mine i et dalføre, og det er godt å bli minnet på at jeg vil komme opp i høyere terreng igjen.
Så bra at du fikk noe du trengte, anonymica! 🙂
Ja, vet du dette kjente jeg meg så godt igjen i! Jeg klarer oftere nå å glede meg over ting, å si det positive, og virkelig kjenne på gleden på gode dager. Det er herlig. 😀
Det er så fint, Cathrine 🙂
http://www.serendipitycat.no/?p=3997
Det er så sant. Når man ikke har noe annet valg enn å enten se de små fine ting eller se svart så lærer man igrunn endel også, spesielt dette med å sette pris på det man har. Og så synes jeg det er fantastisk å se at folk er glad i meg for meg, og ikke hva jeg gjør eller gir dem. Så det kommer endel velsignelser med å være syk også. Takk for de gode tankene dine! 😉
Det gjør det, bell4trix -det kommer noen velsignelser med det å «lære å gå» på nytt.
🙂
Det er viktig, men noen ganger så utrolig vanskelig!
Hei Lillepilt 🙂
Ja, vanskelig, men det blir lettere ved å øve en hel masse!
Det betyr ikke at dagene kan være vanskelige, triste, dumme og ulevelige likevel.
Det betyr bare at når dagene har vært ulevelige en stund, så gir det kraft og håp å tenke på at det finnes noe annet.
Det erlov å kjenne og akseptere negative tanker og følelser -noe annet tror jeg er direkte usunt.
Det er bare et spørsmål om hvor lenge man skal være i dem, og om det kanskje kan vær kjekt å hente frem Lykkebobler etter en tid.
Gode dager med bobler i ønskes!
Det gjorde så godt i hjertet mitt å lese dette. Takk skal du ha!
Så fint, 1igel, at dette varmet hjertet ditt!
Det varmet mitt at du skrev det ned.
Åh… jeg virkelig eeeeeelsker lykkebobler 🙂
og når jeg la meg på ryggen i båten i går for å sove og kikka opp i stjernehimmelen, mens jeg hørte på små søte bølgeskvulp og det bobla over helt innenifra hjerte og magen, av saltvann, strandnelliker, terner og lykke.. Og enda er det bare starten av sommeren..
Gsmil -jeg kjenner igjen følelsen du beskriver så fint! Takk for den 🙂
Det er nesten ingenting som gir meg større Lykkebobler enn de jeg kjenner når jeg er i naturen.
Om jeg er ved havet -brister nesten hjertet av bobler.
*og enda er det bare starten av sommeren* 😀
… og det aller beste er at lykkeboblene svever rundt oss, hele tiden. Kunsten er å oppdage dem, fange dem, leve i dem, og verdsette dem 🙂
Åh denne var nydelig! Akkurat dette lå jeg våken til klokka 2 i natt og grubla på.
Tusen takk for påminnelsen.
Jeg er så heldig å være gift med verdens beste mann (helt objektivt sett, selvfølgelig 😉 ), og må nå ta et forferdelig valg i forholdtil det med barn eller ikke barn. Jeg er altfor syk til å få barn nå, men jeg blir galere og gamlere. Tiden flyr og jeg føler timeglasset snart er tomt på akkurat det emnet.
Så jeg griper meg selv i å stadig fabulere og tenke tilbake på «gamle dager», eller litt senere, da formen var bedre og livet generelt sett var annerledes.
Det er grusomt å gå slik å gruble, og jeg tæres opp på innsiden av det hele. Jeg er redd jeg kan ha fått en fiks ide om at et barn er selve svaret å lykken her i livet, men hedigvis slår fornuften inn og sier at slik er det faktisk ikke.
Jeg er såpass forknytt og lite vidsynt for lykkebobler og å leve i øyeblikket på grunn av dette, at jeg vet snart hverken frem eller tilbake. Det eneste jeg vet er at jeg skal ikke gå hen å bli gravid nå. Det er glaskap.
Så jeg må prøve å leve litt mer etter de flotte ordene du deler i dette innlegget ditt her Maria. Prøve å se ting i et annet lys, og annet perspektiv. Eneste positive som kommer ut av denne grublingen, er at vekten raser ned! Det er da noe positivt ved det hele da! hi hi!
Nei……jeg må se til å få til litt mer «jording» og til å greie å se at livet faktisk har masse å by på hvor man bare har øynene åpen for det. Livet vil bli bedre igjen, selv om det er bratt nå. Det har vært bratt før og blitt fantastisk etterpå. Dette vil skje igjen. Tror jeg…..
Klem fra Jenna 🙂
Åh 😦
Ville bare slenge meg med på det du sier Jenna. Jeg tenker også på dette med barn. Min mann har ett barn fra før, mens jeg ikke har egne barn. Jeg ønsker meg barn, men føler at jeg er for syk til å kunne ta hånd om andre enn meg selv nå. Det er jo ikke alltid like enkelt når «alle» rundt har eller får barn og stadig spør «når skal dere ha da?».
Det er NÅ, Cat -NÅ er ikke «alltid».
Først «operasjon frisk «-siden ligger verden foran deg!
*klem*
Nemlig! 😀
Selv om diverse leger har forsøkt å drive skremsel på meg med at om bare et par år er det bare 50% sjanse for å bli gravid altså!! Nesten sånn tvangs-gravidiseringspropaganda! 😀
Jeg møtte på sånn Tvangsgraviditetspropaganda jeg også, før jeg traff en gynekolog som sier det motsatte av alle andre spesialister. En graviditet skulle visst være løsningen på «alle mine problemer», ble jeg fortalt, uten at noen egentlig gadd å sette seg inn i hvordan jeg EGENTLIG fungerer. Les: ikke fungerer.
Så gå hjem og pul i veg liksom!!! Det var det jeg fikk høre før en gyneolog nå sier det stikk motsatte. Vedkommende vet vel mer om svangerskap enn en skarve allmennlege på 37 år eller noe vil jeg tro.
Ja ja, vegen blir til mans vi går.
Jenna 🙂
Dette med barn eller ikke barn er vanskelig for mange.
Det finnes ikke et enkelt svar -men livet, det er levelig uten.
Hjelper det deg å gruble, Jenna? Blir du friskere av det?
En ting er å vedkjenne seg at tankene er vonde og vanskelige, men å bli sittende i dem, gruble, over tid, som du sier -jeg tror ikke det er bra. For noen.
Kanskje er det bra å fokusere på å ha det best mulig, akkurat nå?
Takk for at du klarer å formidle ordene på denne måten Maria. De treffer i hjertet og jeg blir så glad over å lese det som jeg nok føler inni. At noen virkelig setter pris på/ er glad i meg for den jeg er og ikke for det jeg gjør.
Nå gleder jeg meg til å komme ut til havgapet igjen og høre bølgeskvulp og lukte sjø.
Ha en glad og god dag-
Jeg elsker hav; lyden, lukten og synet!
God tur og hils fra meg, Kari 🙂
kjenner meg så igjen i det du skriver her!
viktig å bli minnet på det innimellom også fordi det er så lett å falle tilbake i gamle «spor»…
glad du deler,
vibeke
🙂
Glad for at du fikk gode minner!
Takk for denne påminnelsen!
Det er så godt beskrevet; «lykkeboblene, som kommer og går»
Det er så viktig å være og å kjenne på lykkeboblene når de er der, og også minnes på når de ikke er der, at lykkeboblene vil komme igjen. 🙂
Det er så godt å lese at du har det bedre, med det du beskriver «Oftere nå enn før» 🙂
Har selv hatt noen lykkebobledager. :-)) Måtte de bare vare litt lenger denne gangen… 🙂
Så bra med Lykkebobledager, Benedikte!
For meg er det slik at det å bli syk, erkjenne at jeg er det, har gjort at jeg er blitt klarer på hva jeg vil ha i livet mitt, hva som er viktig for meg, ta i mot det som er godt, der det finnes godt og fri meg fra det som ikke er bra.
I det ligger «oftere nå enn før..» Før tok jeg mer forgitt. Eller kanskje var det det at jeg strevde slik med å holde meg flytende at jeg ikke forsto at det var livet, dette jeg levde?
Uansett, når en har vært nær null, blir en fjollete glad for dager som er gode, at en kan rusle en tur, at sola skinner, at det er deilig å male -at, at… Oftere nå, enn før, ser jeg disse småtingene.
Det er jeg takknemlig for!
Ja, dette lyder veldig kjent!
Først erkjenne, så bli klarere på hva vi vil ha i livene våre, og hvem og hva vi vil prioritere. Dette synes jeg har vært en vanskelig og langvarig prosess som stadig pågår til en viss grad..
Men som deg har jeg også kommet dit; » Oftere nå enn før»..
Det er godt å kjenne takknemlighet og bli glad for de små ting.
Det er jo det som er lykkebobledager 🙂
Ønsker deg mange og gode lykkebobledager 🙂
Hei Benedikte 🙂
Jeg tror det er en evig prosess, jeg -å kaste ut det som ikke duger, prioritere det en vil ha.
Ønsker mange gode Lykkebobledager tilbake!
Ja du har rett i det Maria. Det hjelper så fattigslig lite å gruble seg ihjel, uansett hva det gjelder. Det tar krefter, og en setter fokus på vanskeligheter og hindringer fremfor muligheter. Med det er jeg redd man på sikt kan komme til å oppdage at man har kastet vekk energi på noe man kan gjøre lite med. En kommer ikke så langt med å forbanne mørket, men ved å fokusere på lyset så kan en oppdage mye en ikke hadde tenkt på kunne komme til å berike sitt liv.
Klem til deg SerendipityCat. Det er slik med meg også. Jeg er for syk til å ta vare på et barn nå. Og spørsmålene om vi snart skal ha barn, ja de hagler her i gården også. En ting er at det smerter at folk påpeker noe som en selv føler er en mangel i sitt liv, et barn som vi har lyst å følge opp gjennom livet. Det andre er at ved å slenge ut av seg dette spørsmålet om man snart skal ha barn, så er det underforstått en underkjennelse av at jeg er såpass redusert og syk som jeg er. Jeg tror ikke de som sier dette med barn mener annet enn noe godt med det. Men enkelte av dem vet masse om min helsesituasjon og at jeg har hjelp fra hjemmesykepleien blant annet. Det burde få dem til å skjønne at når jeg selv må ha hjelp i det daglige, hvordan skal jeg da klare å ta hånd om et barn?
Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne reist et sted langt vekk og opplevd noe annet for å få tankene vekk fra dette. Jeg er jo helt fiksert, som om lykken ligger i et lite barn. Det vat jeg at det IKKE gjør. Hodet mitt vet det. Men ikke hjertet mitt, der alle lengskler og ønsker ligger.
Ja ja jeg vet ikke hva jeg skal finne på, men jeg må finne på noe for å rykke meg selv tilbake til virkeligheten, for dette tærer meg så til de grader at jeg føler meg totalt tom inni meg. Det gnager og spiser så innmari på meg emosjonelt at jeg føler meg som et skall. Helt tom innvendig, med et hode som ikke fungerer. Ikke har jeg blogget på en stund heller, har vel egentlig ikke kommet skikkelig i gang.
Da er det fint å følge med på andres flotte blogger, blant annet marias og SerendipityCat sin blogg! 🙂
Klem Jenna
Jeg har det nok litt lettere enn deg Jenna, som har et bonusbarn jeg er glad i og følger. Kanskje det også er med på å overbevise meg om at det er fornuftig å vente, for jaggu er jeg gåen etter ei helg med barn i huset!
Om de som ikke skjønner og underkjenner alvorligheten – åh ja. «Det er noe eget når du får egne barn,» hører jeg for eksempel. Som om lydfølsomhet ikke gjelder alle lyder.
Men nå er det sånn, og da tenker jeg at jeg kan ikke la dette spise meg opp. Jeg har masse kjærlighet å gi, og om jeg ikke akkurat får gitt det til egne barn nå, så kan det få utløp andre steder. Venner, familie, en bitte liten innsats for noe veldedig arbeid.
Vi vet jo alle hvor malplasserte råd kan være, så jeg skal ikke komme med en forslagsliste til deg! 🙂 Men den energien og kjærligheten du har i deg, den kan du kanskje få utløp for på andre måter – akkurat nå?
Kanskje du kan gi deg selv en «pause» i grublinga. Sånn som jeg har sagt til en del at «vi skal ha barn i 2013». Da har jeg i alle fall utsatt den diskusjonen en stund! 😀 Og om du ikke sier det høyt, så bestem at de neste måneden skal ALL energi gå med til å bli friskere, og ikke gruble på det du savner?
Jeg vet jo ikke om det går, det er mye jeg grubler på og savner også. Men jeg prøver. For jeg har så lite energi og krefter, og jeg vil ikke «bruke det opp» på triste tanker. Det er hardt!
Stor klem til deg Jenna, og som du ser masse tanker suser rundt her også! 😀
Hei Maria.
Så fint å lese at du føler deg heldig – det handler om å bevare det gode i livet- syk eller ei …Det går jo opp og ned her i livet. Jeg har vel vært syk mesteparten av livet og har vært så så syk ( koma ) at jeg måtte lære meg å gå og mestre det dagligdagse igjen i en alder av 9 år. Det har satt sine spor og helsa blir jo aldri sånn den kunne ha vært . Men jeg har alltid hatt en stor livsglede , og higger etter det som gir meg styrke og positive tanker. Sykdommen og helsa har satt en stopper for mye for meg her i livet – men med årene har jeg lært å ikke sammenligne meg med andre og lært å leve med mine begresninger .For meg har livet vært litt sånn : Veien blir til mens jeg går…Og jeg kan med hånden på hjertet si at tross sykdom og motgang har jeg det bedre enn mange som aldri har opplevd sykdom og kriser i livet. Det sies jo at motgang gjør en sterkere.
Kan også nevne til dere som sliter med sykdom , at jeg har født 3 jenter som kom som perler på snor og svangerskapene hadde en veldig positiv effekt på helsa mi – som egentlig forundrer meg litt.
Jeg er også veldig takknemlig og er meg selv og syns det duger :-))
Anne K F
Hei Anne Karin og velkommen inn hit!
Jeg føler meg heldig.
Ikke med alt,
ikke hver dag,
ikke hvert minutt
-men når jeg oppsummerer det jeg har og gir, synes jeg at det er en del å juble for.
Det er kjempelurt å strekke seg etter det som er positivt og fjerne mest mulig av det som er negativt, om man kan.
Som jeg har sagt før -det betyr ikke at en ikke skal annerkjenne det som er vondt og det som er tung -for det er der usansett -og kanskje mer intenst om en forsøker å feie det under teppe?
Jeg er ikke veldig for «det positives tyranni», som jeg kaller det 🙂
Jeg er så lykkelig,
hverdagslykkelig,
hverdags glad,
drømme lykkelig.
Lytte til gresset som gror,
fuglene som kvitrer
og sette pris på løvetannen som blomstrer.
Jeg har fått et nytt liv,
og må også lære meg å eie mindre,
ha mindre lønn,
og senke forventingene litt….
Slik at lykkefølelsen kommer bedre fram:-))
Nå skal jeg nyte hjemmelaget rabarbragrøt men vanilijesaus på. Deilig!!!
Jo for all del , alle føleser bør leves ut og føles på…til tider rugger vi på de og de blir der en stund – men jeg mener det er viktig å bearbeide det vanskelige / triste – så gå videre. Jeg er absolutt ikke redd for å føle på det vonde , triste , fortvilelse , maktløshet – det er en stor del av livet. Det blir vel litt sånn : Det er ikke hvordan man har det , men hvordan man tar det.
Enhver har vel ansvar for sin egen tilstand ? Jeg oppsøker helst ikke personer eller steder som suger meg for energi og krefter – det har jeg ikke krefter eller overskudd til å sløse bort 🙂
Søker meg mot mennesker som vil meg vel , – unngår misunnelse – er heller glad på andres vegne.
Jeg syns du bør forsette å synes at du er heldig 🙂 Du virker som en aller tiders kvinne og jeg liker det du tar opp her på bloggen din !
Lykkebobler? Champagne?
Hei, jeg var innom og kikket og da jeg leste denne teksten måtte jeg stoppe opp og legge igjen en kommentar. Ville bare si at den var godt skrevet. Synes den minner litt om en tekst jeg selv skrev sist høst. Jeg har lavt stoffskifte og i denne perioden da jeg skrev «Livets brusende bobler», begynte jeg å livne litt til igjen etter at legen min gradvis økte dosen levaxin.
Liker gjentakelsen av «Oftere nå enn før» i teksten din.
Hei Tonje og velkommen inn hit!
Takk for fin tilbakemelding på teksten.
Så bra at du har livnet til igjen -det skaper slike lykkebobler 🙂