Skip to content

Heltinner&Helter -LøveMammaer&LøvePappaer

juni 2, 2010

 

Dagens Helter og Heltinner er de Enestående foreldre -de som bærer og bærer, de som trøster, ser behov i forkant, tørker opp sølet i etterkant, de som elsker og elsker, de som forsøker å fylle opp rommet som både mor&far i en og samme person. De som av og til feiler, av og til er fortvilede i sin utilstrekkelighet, men mest av alt stolte over oppgaven de utfører.

De er LøveMammaer og LøvePappaer for barna sine når partneren forlot, enten rent fysisk, eller mentalt og følelsemessig.

Hvorfor det er slik at disse Enestående ikke er på 1. kandidatlisten til enhver jobb, er merkelig og rart. Er det noe disse menneskene har bevist, gang på gang, så er det evnen til å se helhet, evnen til omsorg, et organisasjonstalent uten sidestykke, evne til å prioritere detaljer der det er viktig og lange linjer når de skal på plass. De holder ut vanskelig konfliktsituasjoner, leter etter løsninger for den barnets beste, strekker seg enda litt lenger, ser helhet og den enkeltes behov. Om de har tatt utdannelse under Eneståendetilværelsen har de vist evne til fokus, tidsprioritering og til å trekke ut det essensielle budskap på kort tid.

Langsiktig og strategisk tenkning parret med teamworkabilities burde være gode egenskaper i ethvert arbeidsforhold. Når disse er rendyrket burde det være krutt.

Så:

-du, arbeidsleder: Sjekk kandidatene dine -har du noen enestående foreldre på listen, vit hva de duger til.
-du, som har overlatt alt ansvar til den andre foreldren -send denne en bukett og takk for at den andre beskytter og tar vare på ditt avkom. Det er første skritt!

– du; Enestående -vær stolt over oppgaven du utfører, hver dag, hele tiden -du gjør den viktigste jobben i verden!

Det er umulig å virkelig sette seg inn i, erkjenne, hvordan det må være, men en viss forståelse er der.

 

Dette ramlet ut av meg etter samtale med noen av verdens fineste mennesker, Hege, Tone, Heidi og da jeg leste MammaDamens bloggpost, om hvordan hun opplevde det å være alenemamma for en dag. Flott at hun skriver om refleksjonene sine, synes jeg. Bloggen hennes er nydelig&fin -ta en kikk!

MammaDamen er klok og empatisk nok til å ha en viss forestilling om hvordan det må være å ha 100% ansvar for et annet menneske -alltid. Hver dag. Resten av livet. Noen fine mennesker, som Inger, gjør faktisk noe med det og bærer der det ikke er forventet at hun skal bære.

Sol til dere -alle dere Enstående og alle dere som hjelper til å bære sammen med de Enestående! Ikke til forkleinelse for dere andre -men akkurat i dag er det de Enestående som skal ha klapp på skulderen. Det fortjener de -minst!

 

(Foto funnet her)

Advertisements
20 kommentarer leave one →
  1. juni 2, 2010 10:01

    Jeg nikket gjenkjennede mens jeg leste, og synes det er så flott at du skriver om dette, og berømmer løvemammaene og løvepappaene. Og så ser jeg plutselig at du skriver så fint om meg, og! Takk for de ordene. Jeg vil fortelle at jeg fikk en fin kommentar fra en løvemamma på den posten du skriver om. Det var en kommentar som både var vakker og trist å lese. Vakker fordi den formidlet så godt kjærligheten denne løvemammaen har til barnet sitt, gjennom hvordan hun tenker og er, og trist fordi jeg forsto så godt hva hun mente. Jeg er et skillsmissebarn.

    Løvemmaene og -pappaene fortjener definitivt anerkjennelse for det ansvaret de viser!

    Jeg ønsker deg en fin dag, Maria:-)

    • juni 2, 2010 10:35

      Akkurat i det jeg publiserte så jeg at du hadde lagt inn en kommentar under fargeblogginnlegget mitt 🙂

      Det ER vanskelig å skulle være alt, når en bare er en. Det ER utrolig mange Løver der ute, som kjemper hver eneste dag, som ingen ser, for hva skal de rope ut?

      Det ER umulig å sette seg inn i, ERkjenne, hvordan dette enorme ansvaret føles, men det er mulig å FORstå -se utenfra og annerkjenne. Gi en ekstra hånd, gi noen blomster, en litev gave med påskrift «Løve». Det er ikke ofte Løver får gaver 🙂

      Ønsker deg også en vakker dag, MammaDamen -og virkelig: lykke til i Lykketipsbokprosjektet ditt.
      Du har allerede en kjøper!

      😀

  2. juni 2, 2010 11:03

    Flott innlegg og flott blogg du har Maria! Jeg er veldig glad for at jeg har funnet veien til bloggen din 🙂

    Jeg følger også spent med på behandlingsopplegget ditt på Lillestrøm helseklinikk. Jeg skal selge leiligheten min nå snart og vurderer å kontakte de jeg også. Så det er spennende å følge din fremgang 🙂

    Hilsen Fru Luna

    • juni 2, 2010 12:59

      Så fint at du liker å følge, Fru Luna -og velkommen inn i kommentarfeltet!

      Du vet -det som funker for meg, behøver ikke funke for deg.
      Om du vil følge flere av de som følger denne type behandling, anbefaler jeg deg å kikke på http://www.me-behandling.com/
      Der kan du spørre om det meste!

      Det er flere jeg kjenner til som ikke har hatt noen særlig bedring, også -så er det sagt.

      Lykke til, Fru Luna!

      PS: Du skal vel ikke selge det fantastiske bostedet du har pusset opp? Jeg ser på bloggen din at du bor på et Drømmested :-D)

      • juni 2, 2010 18:02

        Hi hi, jeg skal nok selge ja 🙂 Lyst å kjøpe??? Har noen småting som skal males før leiligheten legges ut om kort tid.

        Det må være svært kjedelig å ikke merke noe bedring etter all behandlingen og penger brukt på det! Har satt meg inn i prinsippene til KDM og føler at behandlingsopplegget hans passer overens med mine ME-symptomer. Har bl.a hatt mageproblemer i snart 15 år, så det hadde vært kjekt å se om han kanskje finner ut noe mer enn det legene i Norge har klart.

        Men skummelt er det med henhold til kostnadene og at det tar tid å se langtidsvirkningene…

  3. Benedikte permalink
    juni 2, 2010 11:08

    Kjære heltinne!

    Tuuusen takk Maria!!
    Dette temaet er så sjelden belyst, men desto mer viktig for oss det gjelder.
    Å gi anerkjennelse til alle som strever for å være den beste løvemammaen eller løvepappaen for sitt/sine barn.
    Å være til stede, tørke og trøste. Elske for to! Være både mor og far 100% hele tiden for to barn, er mange ganger mer enn man føler man greier. Men så greier man det likevel!
    Å føle seg utilstrekkelig fordi man feiler, men krummer nakken og prøver å gjøre det bedre neste gang, neste dag.
    Være til stede hele tiden, dag og natt.
    Ofte føle en stolthet når man greier å se seg selv utenifra, fordi man faktisk evner omsorg, evner å elske, selv om livet har sine store utfordringer. Evner å prioritere, organisere, lete etter de beste løsninger i konflikt og kaossituasjoner, Ser helheten og prøver å være i forkant av forskjellige behov.
    Være den eneste ene hovedpersonen i barnas liv, fordi de mistet den andre løveforelderen, og ikke har familie på noen av sidene.

    Jeg er stolt i dag Maria, takket være din bloggpost. Åja, jeg føler meg faktisk litt enestående i dag.. akkurat i dag. Fordi jeg tar til meg dette du skriver. Fordi akkurat slik du beskriver det, èr det.
    Men mest av alt er jeg ydmyk og takknemmelig og fylt med kjærlighet, fordi jeg er verdens heldigste løvemamma for mine to enestående og herlige barn.
    Tusen takk for at du gir oss alle løveforelder et løft. Et løft i selvransakelse, og visshet om at vi er gode løveforelder. Så gode som bare vi kan være for våre barn.

    Stor takknemlig klem og varme tanker til deg flotte og store heltinne.
    Benedikte

    Nå skal jeg inn og lese bloggposten til MammaDamen 

    • juni 2, 2010 13:04

      Bare hyggelig og sannelig på tide, vet, du, Benedikte!
      Tusen takk for innsiktsfull kommentar.

      At du er stolt i dag gjør meg uendelig glad -og flott at du tar det til deg!
      Det betyr at jeg oppnådde det jeg ville 🙂

      God lesing hos MammaDamen!

  4. juni 2, 2010 12:38

    Flott innlegg.
    En fantastisk ros til alle aleneforeldre.
    Valgte å ta den til meg litt, selv om jeg ikke er en «aleneforeldre», men bare en som gjør sitt beste.

    • juni 2, 2010 13:05

      Jeg synes absolutt du skal ta det til deg, Hege.
      Du gjør ditt beste i vanskelige tider og det er godt gjort!

  5. juni 2, 2010 14:04

    Jeg har aldri blitt diskrimenert fra en jobb jeg har søkt på fordi jeg er enslig forsørger, men jeg har blitt forbigått av menn med dårligere kompetanse enn meg to ganger.

    Fin hyllest til enestaående forsørgere! 😉

    • juni 2, 2010 22:22

      Nei -det er nok sikkert riktig, Frida. 🙂

      Men jaggu håper jeg ledere tar i betraktningen at Enestående foreldre jammen har utviklet visse egenskaper som kan være gode å ha i jobbsammenheng også.

      Egenskaper som bør brukes og verdsettes 🙂

      Enestående ER enestående, ikke sant?

      *klapper på skulderen*

      😀

  6. Alva permalink
    juni 2, 2010 14:38

    Hei Maria.

    Det er et flott innlegg og et fantastisk nyyydelig bilde. Helt utrolig flott bilde, syns jeg.

    Jeg har mann og 5 barn. jeg har holdt på med oppdragerrollen i snart 29 år nå og synes det har vært helt fantastisk. Jeg er så takknemlig for at jeg har vært så heldig å få slike fantastiske og vidunderlige barn. Mye glede og takknemlighet.

    Jeg har også vært i 100% jobb og har igrunnen klart meg bra, men etter at jeg fikk ME har jeg ikke kunnet stille like mye opp for barna mine og forstår absolutt ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten den snille hjelpsomme mannen min.

    Denne uken f.eks er min mann bortreist på jobb. Jeg har måttet få min eldste datter til å bo her med meg for å hjelpe til. Jeg klarer meg ikke alene.

    Så til dere som er alene med omsorgen, dere er helt fantastiske. Jeg håper inderlig at dere har gode venner, familie og litt hjelp rundt dere. For jammen har dere det tøfft!!

    🙂

    alva

    • juni 2, 2010 22:28

      Først -beklager, Alva -det ser ut som om kommentaren din ofte «henger» -jeg får se til å få funnet ut av hvordan jeg fikser det.

      Har du 5 barn!? Respekt.

      Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg på hvor godt det var den gangen man hadde storfamilien rundt seg, hvor man kunne hjelpe hverandre. både som bærere og som omsorgsmottakere.

      Det er noe som heter at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. Noe sant er det nok i det.

      Ja -det er tøft å være alene med omsorgen og noen ganger kan nok mange føle at de ikke strekker til, ikke får til, ikke er gode nok som forelder, kjenne konstant dårlig samvittighet osv.

      Det er så fort gjort å glemme at man egentlig skal være minst to voksne for å oppdra et barn og tenke at om det ikke er perfekt hele tiden, duger det ikke i det hele tatt.

      Tusen takk for fin kommentar, Alva! 😀

      Og, ja -fotoet og fargene, formene er nydelige. Litt som våre barn og litt som oss selv.

  7. Morten permalink
    juni 2, 2010 20:21

    Ååå, MariaMaria!

    Så lite skal det altså til for å gå resten av dagen (for ikke å si uken) med hodet høyt hevet. Eller lite og lite. En stillfarent vakker hyllest av flotte mennesker, av enestående mødre og fedre, av meg! 🙂

    Takk og takk, og ikke minst; Hurra!

    Morten

    • juni 2, 2010 22:31

      Velkommen til bloggs, Morten!

      En hyldest av deg, ja, Morten -du skulle jo også ha vært nevnt, akkurat som Frida over her.

      Når jeg tenker meg om er det ganske mange rundtomkring som mer eller mindre bærer omsorgen alene, uten den andre foreldren.

      Takk deg selv, Morten, og vær stolt av alt du får til, hver eneste dag!
      Hipp, hipp, hurra for deg!

  8. dropsofdreams permalink
    juni 2, 2010 21:21

    Først lste jeg dette : «Hvorfor det er slik at disse Enestående ikke er på 1. kandidatlisten til enhver jobb, er merkelig og rart. Er det noe disse menneskene har bevist, gang på gang, så er det evnen til å se helhet, evnen til omsorg, et organisasjonstalent uten sidestykke, evne til å prioritere detaljer der det er viktig og lange linjer når de skal på plass. De holder ut vanskelig konfliktsituasjoner, leter etter løsninger for den barnets beste, strekker seg enda litt lenger, ser helhet og den enkeltes behov. Om de har tatt utdannelse under Eneståendetilværelsen har de vist evne til fokus, tidsprioritering og til å trekke ut det essensielle budskap på kort tid.» -og tenket at om jeg skal forandre CV’n min en dag skal jeg si noe om dette 🙂

    Men så leser jeg litt mer, og ser at du omtaler meg som Løvedame eller i alle fall som ett de du synes er en av verden fineste mennensker…..og så ble jeg bare så inderlig rørt! Tusen takk for at du ser meg slik jeg ser deg ❤

    Og takk for ett fantastisk blogginnlegg som er så viktig! Og som vil skape ringvirkninger.
    From ❤ to ❤

    • juni 2, 2010 22:37

      Jeg synes absolutt at det er glimrende å bruke dette i CV-en. Det er noe jeg har anbefalt andre å gjøre -trekke frem disse gode og svært brukbare egenskaper man tilegner seg når man må.

      Copy&paste, vakre!

      Klart du er LøveMamma og Heltinne!
      Hver eneste dag. Hele tiden.

      Jeg håper innlegget gjør at de som leser; alle dere som har barn, dere som passer på andres barn, både dere Enestående og som strever sammen med en annen -kjenner etter at dere gjør en flott og viktig jobb hver eneste dag.

  9. Kaisa permalink
    juni 3, 2010 10:24

    Det var fint skrevet til noen som absolutt fortjener de gode, oppmuntrende og rosende ordene dine! ❤

  10. juni 4, 2010 12:32

    Amen!

    Jeg, som ikke har barn på fulltid selv, skjønner ikke hvordan Løvemammaer og -pappaer har det på fulltid. Ære være dere som er det!

Trackbacks

  1. Tweets that mention Heltinner&Helter -LøveMammaer&LøvePappaer « Marias Metode -- Topsy.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: