Skip to content

Eier du ikke skam i livet?

mai 17, 2010

”Eier du ikke skam i livet?!” Jo, heldigvis -jeg eier skam, men jeg velger hva jeg skal skamme meg for og av. I mitt indre finnes dyp skam, det jeg ikke vil andre skal se, det jeg ikke snakker om, det jeg nesten ikke kan se selv.

.

”Skamløst”, sier vi, og mener både noe som er bra og noe som ikke er så bra. Skam kan være berettiget og den kan være uberettiget. På den ene siden vil vi ikke ha skam knyttet til vår seksualitet. Når det kommer til sex skal vi være frie fra skam og skyldfølelse. Sex skal nytes. På den andre siden skal vi ikke oppføre oss skamløse -hverken når det kommer til sex eller til andre situasjoner i livet.

Til sex er ofte knyttet mange forestillinger om skam – og ofte til kvinnelig seksualitet. Kvinner har navn som skamben og skamlepper som de næreste naboer til sitt kjønn og sin kilde til nytelse. Hva er det som knytter nytelse og skam så tett til hverandre? Er det forbudte følelser? Skal ikke kvinner kjenne nytelse, mens for menn er det greit og forventet?

.

Skam kan være ødeleggende, men også helt nødvendig- Den kan spise oss opp slik at vi ikke er annet igjen en en følelse av å ville være usynlig for andres og egne øyne.
Skam, den berettigede, kan også være uvurderlig i å regulere menneskenes adferd og fungerer som en korreksjon, en veileder til videre kurs, en helt nødvendig selvjustis.

Å kjenne skam kan ta oss ut av vår egosentrisitet og orientere oss mot andres behov og grenser. Den uberettigede skam er kanskje noe vi blir påført, mens berettigede skam er noe vi trenger?

.

Er skamløshet forenelig med sameksistens? Dersom vi skulle oppført oss skamløst, uten disse usynlige grensene for menneskelig oppførsel, kunne vi tenke oss at hele vår struktur vil falle sammen? Om vi skulle gjort akkurat det vi selv hadde ønsket, til enhver tid, fordi vi tenker vi skal leve som ”frie mennesker”, med rett til å leve det vi vil -er det forenelig med å leve sammen, i et samfunn?

.

Hva er det som skjer hos tilsynelatende skamløse mennesker, også i betydningen der mennesker tråkker over andres grenser? Hva er det som gjør at dette kompasset tilsynelatende ikke slår ut hos noen? Det har jeg fundert en del på, men jeg er likevel ikke sikker på at jeg noen gang finner ut av det.

Med fare for å psykologisere –

Kanskje er det slik at noen mennesker kan ha opplevd så mange og dype krenkelser på ulike arenaer at de for å beskytte seg selv ikke lenger kjenner på skamfølelsen? Jeg har hørt mennesker som har blitt utsatt for seksuelle krenkelser si at for dem er ikke sex knyttet til skam fordi de bestemte seg for å gjenerobre den seksuelle arena som sin egen. Det kan være en god måte å bruke skamløshet på.

.
Noen vil kanskje heller reagere ved å tråkke ”nedover”, være arrogante, nedlatende, hensynsløse overfor andre?
Om normalen er at en ikke blir møtt på sine følelser, kan man kanskje utvikle skamløshet. Følelsene barnet har båret frem er blitt diskvalifiserte eller forbudte. På den måten lærer en kanskje ikke empati og medfølelse og en ser heller ikke det skamløse og hensynsløse i egen oppførsel når en blir voksen?

.

Det er rart -det virker som om dess større krenkelsene er, dess mindre tar den skamløse ansvar for at de påfører den andre skam. Kan hende hører dette sammen? Det å ikke verdsette nok til at en ber om tilgivelse for det påførte, og dermed fratar den andre skammen, fører til ytterligere skam hos den krenkede? Dess større skamløshet den andre utviser, dess lettere er det at skammen limes til en?

.

Noen mennesker har også store problemer med å tolke andres følelser fordi de ikke gjenkjenner følelsen den andre viser som en følelse denne selv ville kunne kjenne på. På den måten forstår den andre ikke at handlingen en utfører er skamløs – og ”skamløs” på en lite god måte. ”Føler du deg krenket? Vel -det er ditt problem. Jeg ville ikke ha kjent det slik.” Når man ikke gjenkjenner den andre som noe som kunne være en del av en selv -blir den andre objektivisert, tingliggjort, og dermed lettere å forholde seg brutalt til.

.

Er det slik? At om jeg krenker deg -er det ditt problem, ditt ansvar om du vil kjenne deg skamløst og krenkende behandlet?

.

Kan hende må vi ha skamfølelse -for å unngå å tråkke på andre. Skamløshet kan være en fin ting -når den blir brukt til å vri seg løs fra lenker som hindrer en i å puste fritt. Noen kan mista denne skamløsheten med egosentrisitet, narsissisme og hensynsløshet. Det er ikke så bra.

.

Alle bærer vi på egen erfaringsbakgrunn og i dette brogede skal vi kommunisere. Er det slik at når du selv reagerer, eller møter andre som reagerer på en uforholdsmessig måte, kan det være at du har med en dyp skamfølelse hos den andre å gjøre? Ikke godt å si.

.

Hvordan skal man forholde seg til sin egen skam, sin egen skamløshet, andres skamløse krenkelser?

(Jeg synes ikke dette er lette tanker å formulere -det kan hende at e fremkommer lettere kaotisk. Det er vel slik det føles også -litt hultertilbulter.)

Advertisements
15 kommentarer leave one →
  1. Anne Lise permalink
    mai 18, 2010 09:32

    Hei Maria…
    Du skriver og setter tanker i sving .. og det er bra… og med det settes også følelser i sving. Jeg merket at jeg ble litt irritert når jeg leste dette.. og det skal litt til. Ikke ta det ille opp men hvorfor skal man føle skam. Er jeg en ‘dårlig’ person fordi jeg ikke har skam som en følelse jeg plukker frem i dagliglivet. Jeg synes ordet skam er så negativt ladet at det er ikke naturlig for meg å tenke at dette er noe jeg skal ta med meg. Er det ikke nok å føle skyld? Er det ikke bedre å tenke at man får en erfaring – noe som ikke en til å føle seg bra / eller de rundt en seg til å ha det bra – justere og prøve å bli bedre ? Skal man velte seg i skammen og bruke det som en lenestol ?

    Jeg mener at skam er en negativ følelse som ikke skal kimses av – de som har denne følelsen i livet skal tas på alvor. Men hvorfor føler man skam ? Og ikke minst .. HVA kan gjøres for at mennesket kan få det bedre. For vil man virkelig ha skam som en del av livet.

    Jeg vil det ikke..

    Jeg bare spør… for i siste instans synes jeg det er viktig å fokusere på at mennesket , deg selv og de rundt deg, skal kunne ta inn og nyte det livet de har – uten å skulle dømmes av gamle fordommer og innarbeidede ‘slik skal du føle’ hentydninger..

    • mai 21, 2010 00:11

      Hei Anne Lise 🙂

      Det er alltid bra når tanker settes i sving og engasjerer -engasjement er viktig!

      Dette innlegget, eller dette temaet, er vanskelig å skrive om. Det kan være fordi vi definerer «skam» litt ulikt, avhengig av hvilken erfaring vi har med begrepet?
      For meg har begrepet også en positiv tonasjon, når en kan skamme seg over at en tråkker over andres grenser, for eksempel -er det en utelukkende god ting. For det gjør vi, ikke sant, skammer oss, når vi ser at vi har opptredt egosentrisk i en slik utstrekning at det har skadet andre, dersom en har et intakt og modent følelsesliv?

      Ved å inneha en viss porsjon skam av denne typen, følger også en erkjennelse at vi ikke er fullkomne, at vi er uløselig knyttet til andre. Hos noen kan skammen være nødvendig for å ikke ta av i sin egen grandiositet.

      Ofte skjer dette -den skamløse invaderer den skamfulle og øker den skamfulle sin skamfølelse.

      Den type skam du snakker om her, tenker jeg er en ødeleggende skamfølelse. Det er en type skamfølelse en ikke skal kimse av, og enig med deg, en følelse en bør søke å riste av seg.

      For å komme vekk fra den dype skamfølelsen kan det kanskje være hjelp i å dele med andre hva denne følelsen innebærer, å sette navn på det vanskelige. På den måten kan nok mange gå fra å kjenne skam til å kjenne sinne og deretter sorg. Sorg over krenkelsene en har blitt utsatt for og som kanskje førte til skamfølelsen en fikk i utgangspunktet.

      ……

      Enda mer ille er kanskje den indre, «dype skam» -den som forteller deg at du ikke er verdig. Det er en svært farlig og vond følelse.

      «Skam» og «skyld» -jo, jeg ser veldig godt poenget ditt. Noen vil definere «skam» til å omhandle det vi er, og «skyld» til det vi gjør.

      (Også leste jeg et sted at den dypeste form for skamopplevelse er å tilby sin kjærlighet, men bli avvist. Det ga meg noen nye tanker.)

  2. maja torvildsen permalink
    mai 18, 2010 09:38

    Jeg sitter her og tygger litt på dette du har skrevet om skam og skamløshet. Jeg har lyst til å trekke inn to ord til her, som jeg mener har mye til felles med uttrykkene ovenfor. Det ene er empati. Mangel på empati tror jeg gjør at man kommer innunder «eier du ikke skam her i livet», fordi jeg tror skam og empati hører sammen. Lav EQ gjør også at man ikke har de «sosiale antennene» som tilsier at det man har gjort eller sagt kommer innunder -du burde skamme deg-begrepet. Mangel på empati og lav eller fullstendig fraværende EQ, gjør også at dette er mennesker som ikke aner hva dårlig samvittighet er. Og da blir fraværet av skam fullstendig. Jeg lurer på om det går an å «trene» folk til å få empati og høyere EQ? Et spørsmål jeg ofte har stilt meg, men noe svar har jeg enda ikke kommet til…. det er vel gjort noe forskning på dette også…Jeg kjenner noen som faktisk ikke eier skam her i livet, de tråkker over lik for å komme seg frem, og det misliker jeg sterkt. Men jeg prøver å tenke at disse har totalt fravær av både empati og EQ, men det unnskylder ikke handlingene deres, men det forklarer dem, eh-kanskje? Hva med et treningssenter for de med fravær av disse tingene, EQ og EMPATISENTERET f eks…… Selv scorer jeg selvfølgelig høyt både på empati, eq og iq….;))
    ps-siden du blogger maria og skriver eksepsjonelt bra, kan jeg spørre om hvorfor du skriver VERKEN med H først? Uff, nå kjente jeg at samvittigheten kom over meg, dvs jeg eier skam her i livet….. ;)))

    • mai 27, 2010 21:40

      Ja -vi mener vel de fleste av oss at vi scorer høyt på både det ene og det andre 🙂

      Takk for komplimenter og innsigelse -jeg skriver hverken med H fordi jeg er så gammeldags. I en god stund var det visstnok bare lov å skrive verken, deretter ble det gjeninført hverken. Hverken er mye penere enn verken -som bare får meg til å tenke på gørr og verkesår.

      Jeg skriver også sjelden «hvis», men bruker ofte «dersom». Jepp! Jeg er gammeldags 🙂

  3. mai 18, 2010 10:11

    Veldig interessante tanker Maria! Jeg kjenner også mennesker som jeg i mitt indre tenker at de eier ikke skam. De går over lik for å nå sitt mål, og tenker ikke over konsekvenser kan det se ut som. Den personen jeg tenker mest på når jeg leser dette innlegget, det er en person som av en fagperson er karakterisert som sosiopat. Da er det jo forresten ikke empati til stede uansett. Dessverre har jeg denne personen litt for nære inpå meg i mitt liv, men jeg jobber med saken for å rette på det.

    Takk for nok et tankevekkende og fint innlegg Maria! 🙂

    Jenna

    • mai 27, 2010 21:42

      Sosiopater er ikke å spøke med og er nok typisk en som ikke vil kjenne på skamfølelse der en slik kunne ha regulert adferden.

      Kom deg vekk -sosiopater er «farlige» folk å ha for nær seg.
      Lykke til!

  4. mai 18, 2010 11:23

    Jeg tror dette kan ha med noe andre påfører en.
    Foredre, lærer osv. som sier eier du ikke skam. Du kan ikke gjøre slik.
    skjemmes du ikke, du har jo ikke klipt plena. Eller ryddet i hagen, vasket koppene osv.

    Jeg bedde en mann med meg hjem engang, og jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke var tynn nok og ikke hadde et perfekt hus. enda jeg hadde varslet i fra om at vi holder på å pusse opp. Han ga meg en skikkelig skamfølelse. Enda jeg hadde ikke noe grunn til det.

    Vet ikke om det behøver helt ha med manglende empti å gjøre, men en vane som er opplært.
    Altså miljø. Alt skal ha en viss standar, og da tenker jeg matrielle, og moralsk standar. Det er så forskjellig fra familie til familie. Og det kan hende empetien er der, men de har ikke lært å bruke den på ting som jeg ser som normalt.

    Når det gjelder seksualitet kan jo mange vegre seg mot å ha sex fordi de skjemmes over egen kropp. Og årsaken kan være så enkelt at en har dårlig selvtillitt. Og mange ting går på selvtilliten. Og man forbinder det med skam og skamfølelse. Og så er det bare selvtillitten som gjør en selv usikker og skamfull. Og har en dårlig selvtilitt så kan en heller rakke ned på andre å få dem til å føle seg skamfulle. Eller mindreverdige, mobbet osv.

    Så jeg stor dette er veldig sammensatt for noen. Spesielt i familier der skam er et ord som flittig er i bruk. Litt opphengt i alles skal og eier ikke selv en slag stopp for eget prat om andre og sine til å forstå at alt nagative pratet ødelegger mennesker som føler seg nesten så skamfulle på egne og familiens vegne at de mest lyst til å dø. Eller i alle fall flytter. men er en blitt for kuet, blir en på stedet og tar etter. Eller er du en som er sjefen i gata og holder oppsyn om alt og alle. Om moraliserer det andre gjør hele tiden. Slik at en skjemmer seg ut hele tiden. Og får andre til å bli sinte og skjemme ut seg selv.

    Så Maria….

    Eier du ikke skam i livet kan bety veldig mye. Og sikkert mye mere enn det jeg har skrevet.
    Og noen eier ikke empati og noen eier ikke skamfølelse eller ikke bryr seg i det hele tatt. Jeg mener nok at hvis en eier litt skam, eier man noe viktig i livet. evnen til å lære av egene og andre feil. Være overvåken og gjøre livet litt bedre i stedet for å trokke på seg selv og andre.
    Og det å lære seg å tie inne i seg i stedet for å buse ut med alt hele tiden/dagen, så tror jeg en har hatt et litt lettere liv.

    Hilsen Lykke

    • mai 27, 2010 21:46

      Takk for innspill, Lykke!

      Jeg er enig med deg.
      Begrepet «skam» er nok et veldig sammensatt begrep og vi legger ulike nyanser og betydninger i begrepet alt avhengig av hvilke erfaring vi selv bærer med oss, tror jeg, og har jeg lært i disse innleggene.

  5. mai 18, 2010 12:21

    Beklager å bryte meg inn i kommentarfeltet uten å ha lest innlegget men måtte bare videreformiddle dette tipset: http://www.meresearch.org.uk/research/projects/xmrvsweden.html

    • mai 27, 2010 21:50

      Takk, Catalyzator -spennende saker!
      Kanskje jeg skulle lage en egen fane som et sted dere kunne legge inn lenker, slik at det blir lettere å finne tilbake?

  6. mai 18, 2010 16:03

    Ord er ofte spennende og interessante fordi de har sin egen historie i språket. Enkelte ord kan være litt vanskelige å bruke, eller å bruke slik at de får den meningen vi ønsker å gi dem, rett og slett fordi de har en lang og mangslungen historie. Skam er nok et sånt ord. I følge ordboken har det betydninger fra anstendighetsfølelse og blygsel, til nedverdigelse og vanære.

    Ordets språklige opprinnelse er visstnok å tildekke (og det kunne vært en grei forklaring på ordet skamlepper, hadde det ikke vært for at dette er en oversettelse av det latinske navnet).

    Sånn sett er skam knyttet til slikt som en selv eller kulturen en tilhører mener skal skjules eller forties, og som på en eller annen måte er forbudt. At ordet er knyttet til slikt som nedverdigelse og vanære gjør vel at det kan være lurt å tenke seg om et par ganger før en velger å bruke ordet skam, for når ordet beskriver en følelse kan det lett bli tolket i verste mening.

    • mai 27, 2010 21:53

      Jeg tenker det samme, som jeg skrev i en annen kommentar -ordet vil ha mange valører, nettopp fordi det er knyttet til sterke følelser og fordi vi har ulik erfaring med begrepet.
      Hva tenker du om nødvendigheten av å inneha en skamfølelse som regulator av adferd?
      Ville du heller kalle det noe annet?

  7. Lilljekonvall permalink
    mai 18, 2010 23:48

    hmm.
    når tunge,krøllete tanker som filtrer seg sammen i hodet mitt og gjør meg nedstemt fordi de ikke fører meg noen vei, elelr jeg kjenner at de ikke gir meg noen biter til puslespillet, bruker jeg visualisering. tenker på noe godt, lar de krøllete,vonde tankene flyte forbi…..kanskje kan jeg ta de igjen en annen dag. Jeg har skrevet litt om det på bloggen min, om det å la ting passere, flyte forbi. Skam kan være en slik ting jeg lar gå, nettopp fordi det ikke er noen god tanke eller god energi. Men den sniker seg inn likevel, sånn av og til…
    Alt godt, Maria 🙂
    *klem*
    L.

    • mai 27, 2010 21:57

      Velkommen til bloggs, Lilljekonvall!

      Det er supert at du har funnet en fin måte å la ting som du ikke vil ha flyte avgårde, om du virkelig får det til!
      Noen ganger kan vi streve veldig med å holde negative tanker unna. Vi kan da oppdage at det vi driver med gir en motsatt effekt -de negative tankene blir dobbelt så påtrengende.

  8. mai 18, 2010 23:50

    Oooops 🙂 jeg glemte noe (‘bombe!*)N OT 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: