Flaskepost
.
Det er mye ash og lite cash på Island for tiden. Islendigene tar mye med stoisk ro og med noe fortvilelse over enda en gang å ha et negativt søkelys på seg. Island flyter over av grundere, evner å snu seg rundt og selger t-skjorter med påskrift » We may not have cash, but we´ve got ash!».
I nyhetsendingene for et par dager siden så jeg en fortvilet kvinne filmet midt i kaoset på Oslo S. Hun forsøkte å finne billett hjem til Brussel. Hjem til mann og 2 små barn. Tårer i øynene og lett panisk blikk.
«Hvordan kan dette skje?» Hoderystende.
«I 2010 skulle en trodd at vi hadde kommet lenger enn dette!» Tårer i øyekroken.
.
.
Jeg lurer på hvor langt hun tenker at mennesket har kommet.
Hvilket potensiale tror hun at vi, mennesket, egentlig har? Jeg er generelt veldig for å se på muligheter og mindre på begrensninger.
Dette vulkanutbruddet på Island minner meg på at vi ikke er universets herskere.
Vi er prisgitt naturen og vil alltid være det. Vi vil ikke kunne, noen gang, styre verden slik vi vil at den skal være. Vi har en naiv tro på mennesket, som øverst i næringskjeden, vi som bor i «vesten». Til tross for at vi spiser rått, rødt kjøtt og er kapable til å utrydde det som er rundt oss, kan vi aldri styre naturen. Det som skjer i et lite hjørne av verden, kan ha store konsekvenser for resten av den. Vi sitter på hver vår tue, tror at den er vår, forurenser og herjer med den som vi ønsker. Det funker ikke. Vi er en del av et hele.
Dette har asken vært for meg de siste dager. En flaskepost med en påminnelse.
.
Også lurer jeg på når mennesker skal lære av dyrene og slutte å drite i sitt eget rede.
.
(Excuse me my language…)
Illustrasjon heter «Flaskepost» og er hentet her
Marias Metode 
Så er det en liten tilføying -jeg har ikke satt meg inn i hvorfor dette vulkanutbruddet, hvorvidt det har med forurensning eller miskjøtsel av naturen eller ei å gjøre.
Som sagt -dette minner meg på egen litenhet og begrensingen i egen storhet, og dette skulle vi kanskje ta inn over oss nå og da?
«Menneskeheten» kommer aldri til å forstå helheten.
Utsagnet «moder jord» betyr ikke en dritt for de aller fleste.
Se bare på hvor grusomme mennesker er mot hverandre….hvordan skal man noen gang tro at de vil behandle jorden noe bedre??
Jeg tror ikke vi har vondt av litt ydmykhet, å måtte tenke over hvor maktesløse vi tross alt er når naturens krefter slår til.
For meg som sosiolog er jo dette interessant fordi det sier noe om hvilket samfunn vi har bygd oss, hvilke mønstre og prosesser vi lever i og hva vi tar for gitt – noe som virkelig kommer til syne når det skjer et avvik, når det blir brudd på «normaliteten».
Evner vi å lære noe av dette da? Som for eksempel at det kan lønne seg å fokusere mer på investeringer i landgående transport (veier og tog), ikke bare fly? Som at man ikke skal ta for gitt at man kan komme seg superkjapt fra det ene stedet til det andre?
Vet ikke om du leste denne fra BBC? Litt vakkert! http://news.bbc.co.uk/today/hi/today/newsid_8626000/8626927.stm
Men selvfølgelig vil jeg ha min kjære hjem så fort som mulig!!
Vakkert skrevet, Maria. 🙂
Noen kommer sikkert til å regne mer på dette, men de første anslagene viser at vulkanutbruddet har redusert utslippene av klimagasser i betydelig grad. Island bør kanskje vurdere å selge klimakvoter så lenge vulkanutbruddet stopper flytrafikken?
Ellers er de siste dagenes hendelser bare en vanlig påminnelse om at vi mennesker til syvende og sist er prisgitt naturkreftene. Noen av oss bor, arbeider eller bruker fritiden vår slik at vi blir minnet om dette stadig vekk. Andre har virkeligheten litt mer på avstand. Det skal bli spennende å se hva mediene og politikere sier om hva vi har krav på av erstatning for planer som gikk i vasken og reiser som ble dyrere enn planlagt, og hva det er rimelig at fellesskapet skal sørge for av alternative, raske og komfortable måter å reise hit og dit med.
Det var Jorden som var litt slapp.
De andre planetene spurte Jorden om hva som var i veien.
– Jeg har fått Homo sapiens.
– «Å, slapp av! DET går over.»
Godt skrevet Maria !
Det å kunne sitte rolig å se an situasjonen er et gode vi skrøplige mennesker har i oss men de fleste i dagens samfunn har glemt helt hvordan… Vi tripper rundt som huggærne høner når det ikke lyser på skjærmen og vi stanger hue i veggen av desperasjon når ikke hjulene flyr rundt helt av seg selv slik vi har planlagt at de skal…
«» Se på fuglene på marken… «»
Vi har helt glemt den verdifulleste av alle kunster, det å være mennesket og elske de nære ting.
Bra skrevet! Er på tide at vi mennesker blir litt mer ydmyke, og utviser mer respekt for moder jord. Den er trossalt alt vi har.
Flott og viktig innlegg, Maria! 🙂
Det som også er interessant å observere i forbindelse med denne «pelikanskyen», jfr Oskar (3 år), er at det utkrystalliseres to typer mennesker: Vi har de som strekker armene i været og skriker om dommedag, urettferdighet, håpløshet, dårlig organisering, drittsamfunn; «HJELP!».
Og så har vi en hel mengde mennesker som plutselig tar sine kreative evner i bruk. En kjører bil fra Oslo til Tromsø, en annen (som skal til Oslo) kjører den tilbake. Fulle biler og tog kjører på kryss og tvers gjennom Europa. Folk organiserer seg via nettet. Totalt ukjente mennesker er blitt godt kjent etter tur fra Oslo til Berlin. En del bruker anledningen til nye prioriteringer: Var det så viktig med den Londonturen? Kanskje jeg skulle finne på noe helt annet …
Kanskje Island burde slippe ut pelikanskyer litt oftere? …
Takk for fine kommentare fra dere alle sammen! Mye å tenke på i disse tider.
Ja -kanskje skulle denne naturen ha vist krefter litt oftere, slik at vi forstår at vi er totalt avhengig av den og at vi må spille på lag?
Heidi: Nei, hvordan skulle man tror at mennesker skal kunne behandle jorden bedre enn det de gjør mot sine medmennesker? Slik tenker jeg stadig -det er veldig mye jeg ikke forstår av hva folk gjør. På den annen side så kan man ikke falle inn i denne tanken, heller. Hva er da vitsen med noe som helst?
Det som forundrer meg er at folk blir så overrasket over slikt.
Jeg mener – vi vet at Island har vulkaner. Vi vet at de fyrer av med jevne mellomrom. Vi vet at Katla er mange tiår på etterskudd allerede, og at den før eller senere (også) vil gå av.
Det jeg skulle ønske var at flere fikk øyenene opp for at det betyr at vi må ta noen forholdsregler. Det er ikke sikkert vi kan dyrke mat hvert eneste år. Det kan skje ting slik at strømnettet forsvinner for en lengre eller kortere periode. Det kan være ting som gjør det slik at vi ikke kan være sikre på å importere det meste av maten vi trenger for å ikke sulte ihjel.
Osv osv.
Vi har gjort oss veldig, veldig sårbare. Det bryr meg ikke om flyene blir stående noe år, jeg tenker tvert imot at det ville være ganske bra.
Ja -jeg tror det hadde vært en god ting for miljøet -la flyene stå en stund.
Kan hende ville man satset mer på togferier?
http://forbrukerportalen.no/Artikler/2009/tenk_miljo_ved_valg_av_ferie
http://www.startour.no/reiser/togferie/