Skip to content

Blanke ark og andre farger

april 15, 2010

I relasjoner forholder vi oss ofte til lukter, hud og synsinntrykk.

Vårt indre fargekart farges og avfarges av våre skiftende følelser.
.
Kjærlighetssorg?
Forelskelse?

.
Noen ganger kan det synes som om verden går i svart.
Mangelen på farger er påtagelig; det går i gråtoner med ispedde sorte streker.

Tversoverstreker.
Med skyhøy bompengepåslag for hver eneste passering.

Bakken er lang. Bena er tunge.

Vi gir villig vekk høyre armen vår for å få ligge litt til under den trygge dyna.

Slippe å møte verden.
Vinteren har så vidt begynt.


”Jeg er lys til sinns! Verden stråler!”
skråler vi i forelskelsens rus.
Fargene virker klarere, bakken lettere, vinden rusker akkurat passe.
Det er jammen ikke lenge til våren! Våren er nå!

.

Fargestifter, sier vi. Blanke ark.
.

Det er ikke lett å tenke seg fargestifter, når en står med hjertet i den halvåpne hånden, den som aldri nådde fram. Skjørt ligger det der. Bankende. Det misforståtte.

Deretter; forelskelsen som tar oss. Igjen.

Hvem kan noen gang se for seg at dette herlige skal ta slutt, denne varmen, denne hånd-i-hanske-følelsen og din-til-verdens-ende bekreftelsen?

Gåsehuden.

.

.

Det er så sant som det er sagt; mitt neste soverom skal ha sjøgrønne og turkise vegger med røde glasslykter i vinduskarmen. I et slikt rom vil jeg flyte.

.

Foto herfra

Advertisements
16 kommentarer leave one →
  1. april 15, 2010 11:02

    Du snakker om mitt liv nå føler jeg.
    Det som å lese i mine gamle dagbøker.
    Det er en undring over livet, tanker og toner sier jeg.

    Du sier med farger.

    Nyt livet Maria med farger som du elsker å leve med.

    Jeg er bare hvit og kjedelig. Kjedelige farger…..

    Hmmmmmm……det er ikke helt sant vel. Må korrigere meg selv.
    Jeg som syr i regnbuensfarger og elsker å finne frem nye og vakre stoffer som jeg kan leke med.

    Jeg lurer på om du er forelsket Maria….ser litt slik ut på det lette språket og dirrende finger tupper. Eller er det en kåte våren som har bergtatt deg. Fulene kvitrer, kattene er ute, rådyra får sine kalver. Alle tripper ut av sitt rede og igjen viser seg frem, som en vakker påfugl. Jeg så en hvit her om dagen den var bare helt bedårende. All fuglesangen gjør meg i allefall lett og glad til sins….

    Vi alle vil bli elsket og sett.

    Jeg synes det er helt herlig!!

    • Kaisa permalink
      april 15, 2010 12:28

      Vedr. farger, elsket og sett…

      Etter legetimen i dag, hvor jeg gikk fra 50% sykemelding til 100% sykemelding, gikk jeg mine noe vedmodige skritt mot rådhuset og lønningskontoret. Dette for å få vite hva som vil skje i perioden jeg ikke har rett på utbetaling fra arbeidsgiver. Muligens hadde jeg fått noe lønn forskuddsvis…

      Der i døren inn til rådhuset ble jeg møtt av to flotte blide damer i hver sin knall røde bluse/genser. Hun ene løfter armen over hodet og vinker ivrig til meg! For en velkomst! der var noen som var glade for å se meg! Ååå, så godt det gjorde i dag! Knall rødt og noen som satte pris på meg!

      Tross alt…

      Flott dikt over her Maria! Livet er fullt av flotte farger og fargerike flotte personer! 😉

      • april 15, 2010 16:37

        Det bildet ser jeg levende for meg; så flott!

        Jeg håper at resultatet fra legetimen gjør deg godt.

    • april 15, 2010 16:35

      Det er ikke alltid godt å si hva det er, Lykkefund ;-D

      Ja -vi vil alle bli elsket og sett. Det må være et grunnleggende behov i oss.
      Det kan være at om en ikke føler seg verdsatt, sett og elsket -føler en seg usynlig.
      Denne usynligheten kan gi en følelse av at en ikke «hører til», at en ikke er en del av noe -og dermed kan en kanskje til å med bli destruktiv?
      Når jeg ikke er -hva er da?

      Nåså…der dro jeg avgårde igjen 🙂

      Uansett; viktig å føle at en hører til, virkelig hører til og blir satt pris på for det en har å bidra med -det motsatte er ødeleggende.

      Jeg opplever deg, utfra hva du skriver, som et godt stykke fra hvit og kjedelig, Lykkefund.

  2. april 15, 2010 17:23

    Hmm… *male Maria grønn*

    • april 15, 2010 19:05

      Hehehe…ser det ut som om jeg er misunnelig? Eller veldig lyseferskgrønn?

      Hmmm…. 😉

      • april 15, 2010 23:47

        Grønn er stabilitet, «reliability», friskhet. Verdier jeg mener du står for. 🙂

        • april 16, 2010 08:09

          Tusen takk -det var fint sagt, kikkert. 🙂

          Føler vel at jeg er ganske stabil når det kommer til mine verdier, hva jeg står for ogsånn, men også i mine evner til å overleve.
          Til tross for at denne kroppen min er ganske så ustabil. Både nå og da.
          (Fyssjjjj….)

          Grønt er fint!

  3. april 15, 2010 18:57

    Nydelig skrive.

  4. april 16, 2010 06:07

    Mmmm…sier som MT. Nydelig.

    Jeg hadde en gang i tiden et knallrødt oppholdsrom. Det var _ikke_ så bra. På noe som helst vis. For det første gikk det til helvete med forelskelsen i det rommet. Og for det andre var jeg alltid stresset og oppkavet… 😯

    Når jeg tenker meg om ville forholdet antagelig gått til helvete hvorsomhelst…og i hvilkensomhelst farge. Men i kjærlighetssorgen etterpå, forsøkte jeg på alle mulige vis å dekke til rødfargen. Med pledd og plakater og og alt jeg ellers måtte ha hatt for hånden. Den ble som et trykkende fengsel.

    Nå er jeg forelsket igjen og er blitt glad i rødt igjen. 😉

    • april 16, 2010 08:13

      Alltid så hyggelig at du stikker innom, Silje!
      Å lese om dine afrikanske eventyr, er bare gull!
      Du har hatt en annen blogg før, eller tar jeg feil?

      (For dere som vil fare av sted inn i en annen verden, som likevel er vår -ta en runde hos Silje.)

      Ja -er det ikke rart, hvordan vi farger verden med brilleglassene vi tar på oss?
      Har vi det fint, hører vi fuglekvitteret, om ikke ser vi vinterens hundebæsjposer.
      Det er et hav i mellom!

      Lykke til med forelskelsen -her er det jo tid for slikt!

  5. april 16, 2010 06:08

    Men man kan ikke gå feil med sjøgrønt… 🙂
    Sail on, Maria.

    • april 16, 2010 08:14

      Hehehehe…nei -det er helt sikkert!

      Jeg seiler, jeg, men ikke som en dupp på åpent hav.
      Ganske greit å være skipper -med gode seilerkunnskaper, godt kart og stor tro på stjernene!

  6. april 15, 2010 16:22

    Takk til Bloggpuls for plukking 😉
    Det er vår i redaksjonen, forstår jeg?

    Nå fikk jeg anledning til å sende deg på leting etter andre skatter i andre blogger; her er mange samlet: http://bloggpuls.no/
    Ta en runde!

Trackbacks

  1. Blanke ark og andre farger « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: