Skip to content

Rett og sikkerhet som NAV-bruker

mars 21, 2010

Det ser dessverre ut til at det er trange kår for rettsikkerhet for NAV-brukere.

Man er i relativt stor grad prisgitt velvilje og skjønn fra overarbeidede og slitne saksbehandlere og deres evne til omgang med sensitive personopplysninger. Brukerne gir fra seg store mengder informasjon om sitt liv når søknader skal behandles. Dette er informasjon som for de aller fleste oppleves som vanskelig å skulle blottlegge; det handler om helse og det du ikke strekker til på.

Når NAV nå legger opp til i ulike reformer, blandt annet Arbeidsavklaringspenger, blir tett samarbeid mellom brukeren og forvalteren viktigere enn tidligere. Mennesker er mennesker og kjemi stemmer ikke alltid like godt. Om du og saksbehandler på NAV overhodet ikke kan samarbeide, må dere holde ut med hverandre.

Som pasient har du rett til å bytte fastlege 2 ganger i året om det er noe som helst du er misfornøyd med. Du har rett til en «second opinion» fra spesialist, om du ikke er enig i hva den første konkluderte med.

Om du blir arbeidsledig eller syk, har du ingen mulighet til å klage til andre enn den som sitter med «saken din» når du ikke får utbetalt pengene du har krav på eller når det går måneder før du får svar på søknaden din om arbeidsledighetstrygd.

Rettsikkerheten skal ivaretas av muligheten til å kunne klage til et overordnet organ, som skal vurdere om man har fått de rettighetene man har krav på, samt at saksbehandlingsreglene er blitt fulgt. Selve klagegangen når du har fått et vedtak er beskrevet her.

NAV behandler selv sine egne klager. Om det er noe du fortsatt vil klage på, kan man bruke Domstolene og Sivilombudsmannen, som vil se på om saksbehandlingen i seg selv er forsvarlig. I mellomtiden brukes mye krefter en ikke har når en er syk, tiden går og det er vanskelig å få utbetalt midler til livsopphold.

Ofte vil det være  lang behandlingstid før man får vurdert sin søknad, spesielt når det kommer til uføresøknader. I tiden man venter på vedtak, kan man ha rett på ytelser fra Nav sosial. HoS har uttalt at

Vi forventer et slikt samarbeid. NAV-reformen har ingen annen legitimitet enn NAV faktisk virker etter intensjonen

Et slikt samarbeid er det dessverre liten automatikk i.

Riksrevisjonen har kritisert NAV og regnskapet kunne ikke godkjennes. Riksrevisjonens Jørgen Kosmo var kritisk til at NAV gjennom flere år har nedprioritert arbeidet med å sikre en tilfredsstillende internkontroll. Det ble oppdaget en rekke tilfeller av feil i utbetaling av sykepenger, overgangsstønad og barnebidrag i 2008 som følge av dette. NAV´s egne brukerundersøkelser viste også bekymringsfull mangel på tillit hos brukerne. Tilliten var falt fra 61% til 46%.

Vi trenger et NAV-ombud!

Helse- og sosialombudet (HoS) mottar daglig henvendelser fra fortvilte mennesker som ikke kommer igjennom til NAV, som ikke får svar på brev og som ikke får de trygdeytelsene de har krav på. HoS av har forsøkt å få utvidet mandatet til å også gjelde for NAV trygd og arbeid,  på samme måte som de har mandat for saker innenfor NAV sosial.

Behovet for et NAV-ombud er blitt tatt opp en rekke ganger, men HoS har ikke fått gjennomslag for dette.

Oslo kommune, Legeforeningen, Erna Solberg , Venstre , Fremskrittspartiet og pasientorganisasjoner har stilt seg positive til dette,  men arbeids- og inkluderingsdepartementet har sagt nei.

Begrunnelsen fra departementet var

– Departementet vurderer for tiden ulike styrings-, kontroll- og rettssikkerhetsordninger. Dermed er det ikke hensiktsmessig med prøveprosjekt på dette området på det nåværende tidspunkt, lyder det i svarbrevet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Er departementet engstelige for at noen skal se dem i kortene? Jeg er spent på hvordan departementet har tenkt seg å ivareta rettsikkerheten til NAV brukerne i tiden som kommer.

Erna Solberg skal ha uttalt i våres at:

Hvis du og saksbehandleren din ikke finner tonen, mener Erna dette er grunn god nok til å kreve en ny saksbehandler.

Mon om hun, Venstre og Fremskrittspartiet forsatt mener at et NAV-ombud er på sin plass og at manglende samarbeidsproblemer skal være grunn til å kreve ny saksbehandler?

I det som er kommet av lovendringer for 2010 kan det være mer nødvendig enn noen gang å ha et eget NAV-ombud.

Hvorfor er ikke en slik rett forankret i lovverket?


Jeg tror at en NAV-ansatt er like mye et menneske, som jeg selv er. Når Dagens Medisin melder at Datatilsynet har gitt NAV tre uker på seg for å forklare hvordan etaten loggfører hvilke ansatte som leser i klientenes mapper ved de forskjellige kontorene, er dette en alvorlig sak og det er på høy tid at den aktualiseres. Jeg har etterspurt praksis på dette området tidligere.

NAV får tilsendt papirjournaler og det er ikke systemer for å loggføre hvem som leser hva. Ideelt sett skal «saksbehandleren kun har tilgang til de dokumentene som er nødvendige for å behandle sine respektive saker». Det er likevel dokumentert at journaler og innleverte opplysninger forsvinner.

Når jeg jobber som lege på et sykehus, vil mine aktiviteter loggføres. Alle pasientopplysninger håndteres elektronisk. Hvilken journal jeg er inne på, kan tilbakespores. Før jeg klikker meg inn på en journal, stopper jeg et lite øyeblikk og vurderer om a) er jeg direkte involvert i behandlingen til akkurat denne pasienten, b) MÅ jeg ha disse opplsyningene jeg nå tror jeg skal finne?

Det blir gitt grundig og obligatorisk opplæring i strenge rettsikkerhetsprinsipper for pasientene når du blir ansatt. Pasientene skal være trygge på at ansatte som ikke er DIREKTE involvert i behandlingen, og som har behov for opplysningene om dem, ikke får tilgang. Dersom uberettiget og ureglementert «snoking» foregår, vil det kunne spores og straffepåfølges. Dette vet alle.

Det er ikke god nok grunn å ville «diskutere» med «andre» ansatte. Om det er behov for å diskutere, nevner man ikke navn, man viser ikke frem personopplysninger -men man kan spørre om generelle råd og kommentarer. Sykepleiere og leger har ulikt innsyn i ulike deler av journalen -tilpasset behovet.

Når jeg jobber ved et sykehus er det vel så mye en sikkerhet for meg at mine aktiviteter kan spores, som for pasienten som eier sine opplysninger. Dersom jeg skulle bli mistenkt for å snoke, vet jeg at dette kan spores. Slik antar jeg  en som jobber i NAV også vil tenke. Det er ubehagelig å ikke kunne tilbakevise mistanker.

Vi trenger lovfestet sikring slik at at sensitive personopplysninger håndteres rett!

Rettsikkerhet er et viktig prinsipp og pilaren for tillit til og respekt fra og for systemet. Det holder ikke for pasientene å vite at sensitive opplysninger om dem håndteres av mennesker som «vil dem vel og oppfører seg skikkelig». Det er ingen vesensforskjell på hvordan slike opplysningen bør og skal håndteres om du er bruker av NAV´s tjenester eller er pasient hos en behandler. Det er gjentatte ganger kommet opp saker med snoking i journaler på sykehus; det er ingen grunn til å tro at NAV-ansatte er laget av annet stoff enn sykehusansatte.

Ja -kanskje var det ikke så dumt forslag å la brukerne/pasientene en gang i året få navngitt den som har sett opplysningene om egen sak?

NAV sliter med tillit hos brukerne, som gjentatte undersøkelser har vist. Det ser ut til at gjensidig mistillit råder. Dette må taes alvorlig -vi kommer ingen vei uten gjensidig respekt og tillit til hverandre. Tilliten bør dog ikke være blind. NAV skal utøve en viss grad av nødvendig og fornuftig kontroll og brukerne må ha trygghet for at forvalterne har et våkent forhold til taushetsplikt -og at sensitive opplysninger kun blir brukt til det de skal brukes til: gi grunnlag for den enkelte forvalters vurdering av rettigheter ved søknad om ytelser. Like sikkert som man går på seminarer om det ene skal man drilles i bevissthet rundt taushetsplikt og personvern.

Dersom brukernes rettsikkerhet og kontroll over personopplysninger viser seg å ikke være tilstrekkelig sikret som det første man prioriterte ved innføringen av NAV-systemet, er dette ufattelig.

Dersom det er IKT-systemet som hindrer introduksjon av et slikt system -må noen våkne og sørge for at dette blir gjort sporenstraks! Vi kan ikke ha et NAV slik som gamle dagers sykehus var -papirjournaler som fløt rundt, som man kunne sette seg ned med i lunsjen eller som forsvant eller ble forlagt. Det er et ubehagelig rom å være i. For alle.

Min oppriktige mening er at å fokusere på rettsikkerhet er nødvendig, både for brukerne og for forvalterne.

.

.

Spindellett har skrevet engasjert om sin erfaring og forståelse av taushetsplikt når hun jobbet for NAV.

Hos SerendipityCat kan du lese mer om loggføring av innsyn.

.

.

.

Foto: JAN M. LILLEBØ

Advertisements
25 kommentarer leave one →
  1. lykkefund permalink
    mars 22, 2010 00:13

    Jeg kom til å tenke på den perioden i mitt liv da jeg ikke greide å kreve mine rettigheter. Da jeg ikke hadde noe å klage på fordi jeg var for syk til å klage. Enda jeg vet og viste at alle på aetat (den gangen)las mappa mi i ei lita bydd. Ikke godt å tenke på det, ikke engang i dag. Og hvordan kan en da kreve sine rettigheter eller å få tilpasset hjelp når ingen forstår eller har evnen til forståelse.
    Hvordan skal en greie alene å få hjelp?
    Bare med å fylle ut et papir riktig uten å bli ledd av eller gjort narr av?
    Ingen forståelse synes jeg å minnes, kun hån og bittersurhet av saksbehandler. Ingen epmpati?

    Hvem beskytter de sykeste?
    Hva tror du om det Maria?

    (jeg har bra forhold til NAV nå som jeg er mye bedre og kan hjelpe meg selv og ikke minst har noen som kan stå bak meg og hjelpe til)

    • mars 22, 2010 12:45

      Jeg kan godt forstå at det er vanskelig å tenke på dette den dag i dag; at andre, som ikke hadde noe med å lese og vite, visste.

      Jeg antar at de fleste ville oppleve det du har opplevd som en dyp krenkelse -å bli disrespektert og heller ikke klare å kreve den nødvendige respekt.

      Å be om hjelp når en er på det mest sårbare -noe som er vanskelig for de fleste, og få det motsatte.

      Hvem som skal beskytte de sykeste vet jeg ikke, Lykkefund. Noen er heldige og har pårørende som kjemper som Løver for dem. Andre er alene og noen av dem igjen gir til slutt opp.

      Jeg ønsker meg et NAV-ombud man kan henvende seg til for å få hjelp. Noen som er utenfor systemet og som har som eneste oppgave å sørge for at den enkelte får hjelp til det de trenger hjelp til -uten å slite seg ut på veien.

      Det er få friskhetsfaktorer i skyld, skam og mangel på respekt.

      Jeg tror mange som er ansatt i NAV føler like stor fortvilelse som det brukerne gjør.

      Om man genuint ønsker å hjelpe, som jeg tror de fleste forvaltere ønsker, er det tøft å måtte forholde seg til rigide systemer og å avvise fortvilte mennesker som er i behov av hjelp.

      Å jobbe under vanskelige forhold, med mye stress og følelse av utilstrekkelighet, kan på sikt gjøre noe med empatien din og evnen til å sortere. For mange kan den altoppslukende følelsen og ønske være å overleve dagen og å komme så raskt som mulig nederst i papirhaugen.

      Når det blir overload av skjebner og en ikke får «hvile» blir enkeltmenneske til slutt et nummer, «en til».

      Glad for å høre at du nå får den hjelpen du trenger!

  2. mars 22, 2010 10:07

    Vil bare understreke viktigheten i det som Lykkefund kommenterer, slik har jeg også opplevd dette og opplever det slik idag også. En føler seg maktesløs som om en blir utsatt for blottleggingsovergrep gang på gang på gang …. en greier det ikke lenger å må holde seg vekk fra å ha kontakt med de for i det hele tatt å beholde sin egen følelse av å være et individ med rettigheter.

  3. mars 22, 2010 17:17

    Veldig bra og oversiktlig post om veldig viktig tema! Jeg ble ganske sjokkert da jeg fant ut at det ikke er samme type loggføring som på sykehus. Jeg ble også ganske sjokkert den gangen jeg ringte nav og ingen kunne hjelpe meg fordi ingen visste hvem sitt skrivebord mappen min lå på…
    .
    NAVs datasystemer er gamle og utdaterte, og ansatte i NAV har etterlyst datasystemer «som jobber med oss og ikke mot oss». Det er rart at ikke dette ble ryddet opp i da nav-reformen ble innført. Men det er vel bare enda et tegn på at reformen ble altfor raskt gjennomført, uten nødvendige forberedelser.

    • mars 22, 2010 23:30

      Vet du -det ble jeg også!

      For oss som har jobbet på sykehus er jo loggføring og full oversikt over hvor personopplysninger befinner seg til enhver tid en selvfølge. Til og med de små klistremerkene med pasientnavn på ble makulert. Mulig jeg er over snittet opptatt av taushetsplikt og personvern -men jeg mener dette er helt grunnleggende prinsipper som jeg inderlig håper blir håndtert bedre enn det det ser ut til.

      Jeg er glad jeg ikke er i de NAV-ansattes sko -å jobbe med utdaterte og tungvint datasystem er ikke misunnelsesverdig.

  4. mars 22, 2010 20:02

    En veldig bra post om et viktig tema!!

    Jeg synes absolutt det trengs et NAV-ombud.

    Muligens er jeg litt vel paranoid, men jeg får en bitteliten følelse av at vi som er så frekke at vi har blitt syke skal ta til takke med det vi får av NAV og ikke kreve eller stille kritiske spørsmål. Er det en moralsk pekefinger her et eller annet sted?

    «Brukermedvirkning» er et ord som slår meg. Mer av det.

    • mars 22, 2010 23:35

      «Brukermedvirkning» er et godt begrep!

      Jeg forstår følelsen din, Cat, om å ikke skulle være til bry.
      På den annen side forstår jeg også hvordan det må være å jobbe innenfor et slikt system som NAV nå er blitt.

      For mange tror jeg det handler om å «overleve». Da blir det slitsomt med kjepper i hjulene og sand i maskineriet.

      Det tar lang tid å få kjempen NAV opp og stå støtt på sikre bein. Det er viktig å gjennomgå hele NAV-systemet fra innerst til ytterst og ikke falle for fristelsen å «klatte litt».

      Slik det fungerer nå er det ikke bra for noen av partene.

      • april 6, 2010 09:39

        Lenge siden jeg kommenterte på denne posten, men jeg ville bare tilføye at jeg helt klart forstår NAV-ansattes frustrasjoner og at systemene ikke er på plass. Det blir skummelt for begge parter – de som skal håndtere «oss» og vi som skal håndteres, når skuta er litt vinglete!

  5. mars 23, 2010 04:12

    Hei! Har en post om NAV som jeg kunne tenke meg å utvide med henvisninger til andre bloggere som har gode innlegg om NAV.
    Spørsmålet blir da om du tillater meg å henvise til avsnittet ovenfor.

    • mars 23, 2010 08:27

      Du er mer enn velkommen til å legge inn en lenke på din blogg, om du ønsker det og det var det du mente.

      Jeg har kikket på bloggen din -mye interessant å lese og å tenke over.
      En anbefaling jeg har lyst til å komme med er denne:

      http://aspergman.com/?p=213

  6. mars 23, 2010 16:06

    Takker for hyggelige ord! Og tillatelsen til å lenke. Finner du innlegg på min blogg du ønsker å bruke, er det naturligvis bare å gjøre dette.

  7. havcat permalink
    mars 21, 2011 11:19

    Og hva når man endelig har fått en saksbehandler i NAV man opplever god kommunikasjon med og relevant oppfølging fra – og så plutselig en dag får beskjed om at man har fått ny saksbehandler? Ikke at man «skal få», men allerede «har fått» – uten beskjed på forhånd om at dette ville skje og uten å få vite hvem denne nye sakbehandleren er. Da går en hardt opparbeidet opplevelse av å være MEG raskt tilbake til å være «et navnløst nummer i rekken» igjen. Kan man be om å få beholde en saksbehandler?

    Da jeg grunnet flytting byttet NAV-kontor, kunne ingen si meg hvor den store bunken av papirene mine var blitt av. På det nye kontoret visste de ingen ting om meg selv om de kunne se at jeg var overført til dem! Jeg skaffet nye kopier av alt og leverte til det nye kontoret. Nå har jeg ekstra bunker liggende klare om det skulle skje igjen, men hvor er papirenen mine? Hvem har ansvaret for å lete eller etterspørre dem – det gamle kontoret, det nye kontoret? Det er ubehagelig å ikke vite hvor de er, hvem som har tilgang på dem.

    • mars 21, 2011 13:44

      Jeg opplevde noe lignende foer jul 2010 . I begynnelsen av desember ringte en blid og hyggelig dame fra NAV og sa : Naa er alt i orden . Jeg svarte flott – tusen takk for hjelpen .

      En uke etter kommer en mail fra en annen/ny ? saksbehandler som ba om en rekke tilleggsopplysninger for aa kunne fatte et vedtak . Jeg ble – for aa uttrykke meg mildt – forbauset.

      Jeg gjetter paa at aarsaken er at det er mye gjennomtrekk av saksbehandlere i NAV – mange vikarer – noen slutter – endel blir sykemeldte – noen langtidssykemeldte av ulike grunner .

    • Tanketrollet permalink
      februar 11, 2014 09:06

      Det gamle NAV kontoret har ansvar for det så lenge de fremdeles er i systemet hos de. Så spørs det om de er sendt videre til nytt kontor. Det kan ta noe tid fra melding om overførsel til at mappa kommer- men det skal ikke ta år og fjell. Skriv og be om redegjørelse 🙂

  8. mars 30, 2011 03:55

    Takk for flott innlegg og gode linker!

    Det er godt noen tenker på hvor all pasientinfoen befinner seg, og sikkerheten rundt dette. For søkeren og brukeren er det ikke til å tenke på, man blir for opptatt av prosedyrene deres og det å overleve.

    Jeg vil i det lengste tenke positivt:
    at det, et eller annet sted i NAVet, er en kjerne av regler som er til å forstå, og som er pasientvennlige. Problemet er at det er en svært vanskelig vei fra dem og ut til brukeren.

    Det er en tredoble saksgang for en søknad:
    først gjennom første «åpne» skranke, hvor man ikke har noen saksbehandler, og hvor «instruksen» som gjelder førstegangssøkerne går ut på å forhale tiden mest mulig, noe de er utrolig flinke til hvis du ikke har en «helgardering» med i søknaden fra starten av. Saksbehandling ved normaltrenering ca fem/seks mnd. Ved profesjonell hjelp til førstegangssøkere, vil denne tiden enkelt reduseres til tre uker.

    Når denne skranken er passert, får man en underskrift på et dokument å forholde seg til. Dersom dokumentet ikke er underskrevet, kan det by på tunge runder for å få det.
    Når man så har fått en saksbehandler, og man ønsker å samtale med ham/henne er det en lang prosedyre hvor det er «uklart» hvorfor du ikke får en samtale du har rett på, det kan være sykdom, ferie, ikke tilstede, i et møte, sluttet her, opptatt nå eller : hun inkaller deg til en samtale. Så lenge dette meddeles muntlig, eller uten underskrift, kan tiden her trekkes svært langt ut, rett og slett glemmes, det har ikke vært sagt, det er ikke registrert. Dette kan ta uendelig mange mnd og år, og bør kunne kuttes ned til 14 dager.

    Når man har fått samtalen, kommer prosedyren med papirene som må sendes til et eget «saksbehandlende kontor» eksternt, du må sende det selv, på eget ansvar, i papir eller elektronisk. Man får ingen kvittering for mottatt. Ingen ekstern saksbehandler. Ingen tidsramme å forholde seg til.
    Her, ved den usynlige, fjerne skranke tre, er det ikke annet å gjøre enn å vente, spørre nærskrankene om det er skjedd noe, vente videre.

    Jeg var heldig for jeg hadde statens pensjonskasse som skulle samordnes NAV og det ble som å ha en storebror i systemet, men dem jeg kjenner som ikke har hatt noen form for hjelp, har fått store NAV -vegringer.

    Det oppleves livstruende å bli «trenert»…

    Hele tiden føler man at denne etaten ikke vil noens vel, den vil bare «finte ut» den de klarer å «finte ut». I dette gjør NAVs saksbehandlere en gjennomført, formidabel innsats. De «finter ut» privatpersoner, sosionomer , advokater og andre hjelpere så ofte og med så like strategier at det er vanskelig å tenke at dette er tilfeldig surr. Tvert om tenker man at dette må være planlagt, villet strategi.

    Det å komme gjennom disse tre skrankene kan ta ufattelig lang tid, og man mister underveis forståelsen av det som skjer, forståelsen av NAV som forvalter av velferdsordninger. Man mister kontakten med følelsen av eget verd og egen evne til å tenke rasjonelt.
    NAV motarbeider deg, de gjør sitt ytterste for å utmatte deg og etter avslaget er det ingen som spør etter deg. Ingen har ansvar for deg, ikke engang med en eneste liten bekymringsmelding.
    Slik oppleves det, og for den som har gitt opp er dette ikke bare en følelse, men realiteten.

    Det er gjennom denne praksisen at mistilliten til NAV får næring.

    Hvordan kan man nekte å opprette NAV-ombud når disse menneskene er uten økonomisk hjelp, uten sosialt nettverk og ofte svært syke?

    • mars 30, 2011 19:53

      Så hyggelig å «se» deg igjen, Predikeren; lenge siden sist!

      Ja – du beskriver en virkelighet mange kjenner seg igjen i. Jeg har vært heldig, det skal sies. Eller skal jeg heller si at jeg har blitt møtt på en bra måte av den saksbehandleren jeg har nå?

      Selv tok jeg drosje fram og tilbake til NAV, leverte alle papirene i skranken, hadde laget et ark der jeg hadde skrevet opp hvilke papirer jeg leverte inn og fikk underskrift på at de var levert inn. Jeg hadde hørt om alt for mange papirer som hadde «forsvunnet».

      Det MÅ være noe riv, ruskende galt et sted, og jeg har en mistanke om at det ligger både på organisasjonsnivå og på opplæringsnivå, i tillegg, så selvsagt at det er nesten unevnelig, fravær av tekniske hjelpemiddler.

  9. oktober 3, 2011 17:36

    Sjekk også ut http://www.navipedia.wordpress.com – oppslagsverk for navrotikere.
    Her finner du en stor ansamling navigasjonsverktøy for slitne navbrukere med behov for en dose gangenhumor. Spesielt nyttig i navgangstider.

  10. Ingrid permalink
    februar 10, 2014 06:26

    Det bør være mye bedre arbeid fra NAV kontorene generelt. Hver eneste gang jeg har prøvd å få hjelp med behandling f eks så ødelegger det økonomien min totalt igjen når jeg kommer ut fra behandling. På 2 forskjellige kontorer, Fredrikstad og Sarpsborg ble jeg lovet riktig hjelp. De fikk alt av opplysninger om meg! Fra psykolog, lege osv. Sarp lovet 2.juni 2013 at jeg skulle få innvilget AAP innen ferdig behandling. Skulle være der fra juni til sept. Og i sept sa han at det bare skulle sendes inn. Har ringt, andre har ringt, men ingen svar har vi fått! Jeg tilhører nå Bærum, men overføringsmøte?? Neida. Man blir ikke hørt for det man sier. Og NAV kontorene sender meg som en kasteball rundt uten å gjøre noenting selv, det går utover økonomi, psykisk helse og faktisk somatiske plager. Gått siden 15.AUg og bare ventet på å få starte livet mitt! Og nå har Bærum stoppet all livsopphold og husleie fordi jeg ikke var på tiltak 3 ganger!!! Når jeg for et år siden gikk igjennom nettopp det samme med Fredrikstad! Hadde jeg kunne møtt opp kl 8 på morgenen så hadde jeg vel faen studert som alle andre!! Er 20 år og har vært i bv.tj og blitt kastet rundt 12 ganger bare der på 5 år! Hvem f skal ta ansvar?? Nå mister jeg søt fordi NAV selv sitter på rumpa og hører på musikk og gir meg fulltidsjobb til å fly mellom kontorer uten peiling på mine rettigheter! Eller jeg har faktisk litt, fordi min mor er sosionom, men fortsatt!! Ingen lytter. Ingen leser. Papirer forsvinner hele tiden. Og de lurer meg inn i tiltak knyttet til økonomi som faktisk er motstridende med min problematikk som Fremdeles venter AAP fra en eller annen kommune! Har i tillegg fått mye gjeld Pga overføringen mellom sarp/Bærum fordi sarp ga for lite og jeg bor i Bærum. Bærum sier jeg må prate med sarp. Og sarp d motsatte!! Regnskapet mitt viser at jeg gjennomsnittelig siden 15.08.13 til og m Jan hr mottatt hvertfall 1005 kr mindre hver måned. Men regnestykkene er umulig å skjønne seg på tydeligvis. Ene mnd mottok jeg 9 noe neste 19 og noe. Hva gjør man?? Jeg er 20 år og venter på behandling i dps og nå er d ikke en uke til jeg må betale leie igjen! Og de gir blanke i min problematikk! Hva gjør man? Det er nesten så jeg begynner å tenke illuminati og alt det det. At NAV behandler sine egne klager bl. a. Sykt. Og alt vi vet om våre rettigheter leser man seg til selv!!!

    • Ingrid permalink
      februar 10, 2014 06:35

      Og de forrige innleggene r 3 år gamle. Fyttiii jeg blir så sint!

Trackbacks

  1. Rett og sikkerhet som NAV-bruker « Marias Metode
  2. aspergman.com » Andre bloggere med gode innlegg om NAV
  3. Obiter Dicta » For eller mot rettssikkerhet?
  4. En sterk kvinnestemme « Marias Metode
  5. Datanerder og ombud til NAV « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: