Skip to content

Unik bok om mobbing: Fordi jeg fortjener det?

februar 17, 2010

Om du ikke har vært blind eller døv når du har ruslet runt i sosiale medier, har du fått med deg at Kristin Oudmayer har samlet historier som omhandler mobbing mellom to permer. Hun er redaktør og forfatter av boken «Fordi jeg fortjener det?»

Om du ikke er bevandret andre steder enn akkurat her, på MariasMetode, skal jeg vise deg et lite smugkikk inn i hva som er mulig å gjøre i sosiale medier. Ganske fascinerende.

Sosiale medier kan defineres som medier der det er mulig med toveis kommunikasjon. Kristin Oudmayer ble en dag, for omtrent et år siden, forbannet og fortvilet over at mobbing finnes, at mobbing ikke blir tatt alvorlig og synes at nok var nok. Hun ville skrive bok og la inn en kommentar på Twitter om det var noen som kjente noen som kunne hjelpe til med å virkeliggjøre et bokprosjekt? Det var det.


I god, gammel dugnadsånd
er denne boken blitt til gjennom flere sosiale medier som Twitter, Flickr, Facebook, bloggen «Den store mobbebloggen» og  mediaoppslag. Flere hundre vært involvert i prosessen. Enda flere hundre har sittet på gjerdet og applaudert.

Kom til poenget, sier dere vel nå, hvordan ble denne boken, da? Det er det vi vil vite.

Ikke riktig ennå.

Først: boken har en tydelig innledning, der Oudmayer forteller om hvordan boken ble til og sine tanker om mobbingens vesen. Hun er klar på at boken ikke skal være en fagbok, men ønsker at tekstene skal stå som erfaringsbautaer fra hver enkelt av bidragsyterne. De nær 50 bidragene er av ulik lengde og litterær kvalitet. Hvert bidrag er innledet med en kort kommentar fra Kristin.

Dernest: boken er en samling av historier fra mange ulike bidragsytere. Her har du den som er blitt mobbet; den som opplever at hele livet er ødelagt, den som opplever at mobbingen gjorde dem sterkere, den som takker for at det skjedde nettopp dem, fordi de vanskelig kan se at alle er sterke nok til å overleve trakkasering over lang tid, og den som er sinte på de som vil snakke om mobbingen ; for bra er det at noen mobbet, slik at den mobbedes adferd kunne bli korrigert.

Vi får subtile historier, vi får råe og uslepne knyttneveslag
, vi hører fra foreldre, fra politikere og bloggere; kjente, ukjente og kjendiser. Ingen historier er like, men mange forteller om skam og det vanskelige ved å snakke om det å bli mobbet.

Med tillatelse fra Oudemayer og bidragsyter selv, gir jeg til slutt en smakebit fra boken. Bidraget er skrevet av en person jeg selv kjenner, som jeg beundrer dypt -og som har skrevet en kort tekst som sier alt:

BOLLERUD

Det var musikklæreren som fant på kjælenavnet. Han var korpsdirigent i tillegg og hadde et stort nedslagsfelt. Selv var jeg en oppvakt og aktiv fjerdeklassing som ikke visste at jeg kvalifiserte til navnet Bollerud.

Slik ble jeg døpt, og navnet heftet ved meg gjenomm hele grunnskolen.

Jeg lot som om jeg ikke brydde meg, selv om kommentarer fra gymlærerinnen, som selv ikke var noen sylfide, skapte latter som gjallet mellom veggene i gymsalen.

«Se på Bollerud, grasiøs som en flodhest, og HØR det dundrer i gulvet når hun tar sats for å hoppe over bukken»

Jeg lo selv og levde opp til forventningen som tykk og blid.
Men, jeg sluttet å ta sats.


Hva jeg synes om boka? Tips &Tricks?

For det første bør ikke boken svelges hel. Det kan være lurt å stagge lysten til å lese videre og jafse-i-seg-alt-på-engang. Den bør grunnes litt over. Når jeg leser synes jeg det er fint å tenke på at det er et menneske, et liv, som skriver og beskrives. Det er ikke eventyr. Om boken slukes, kan en fort få «tunnelsyn», slik at fart ikke blir fart og sterk og sann histore blir noe dagligdags.

For dette er det som er den største faren når vi så massivt leser om mobbehistorier; vi blir numne.

Mitt hotteste tips må være: les boka sakte.

Jeg vet ikke om det er fordi forfatteren har vært god til å plukke ut, eller om tekstene er representative, men jeg får aldri ferten  av sosialpornografi kilende i neseborene. Det er vel nesten en bragd? Det er lite Se&Hør over måten boken er skrevet og presentert på.

Når boken er smakt på og historiene fordøyd, gir historiene gjenklang i meg.

Mange egne erfaringer, fra hva jeg selv har opplevd, på egen kropp og sinn, eller som bektrakter, dukker opp. Hvem har ikke vært i en eller annen rolle en eller annen gang? Mobber, mobbet, betrakter?

Det at tekstene er rå, at de får stå uten mye akademisk snakk og synsing, gjør disse tekstene sterkere. I denne boken er det laget det nødvendige rom for den som ikke ofte snakker.


Det som trekker noe ned, er den tekniske kvaliteten på fotografiene som illustrerer tekstene. Jeg vet at dette vil bli gjort noe med på neste opplag. Omslagsfoto av Øyvind Sviland og omslagsmaleri av kunstneren Tone Sem-Jacobsen kommer derimot til sin rett.


Oudmayer har uttalt at hun har mange flere historier på lager.
Hun har samlet i overkant at 200 og flere strømmer inn. Det er bra. Det er plass til flere bøker om mobbing, og gjerne da med en mer akademisk tilnærming, ispedd og illustrert med folks egne historier, fra andre arenaer enn skolen, som for eksempel arbeidsplassen.

Et lite psst….

Det er mange som ikke kunne ha skrevet denne boken.

Når jeg leser boken slår det meg også at det må et grepa kvinnfolk til for å favne og ta vare på så mange ulike mennesker, vise deres tillit verdig og holde tungen rett i munnen i den konstante og kontante strømmen av tilbakemeldinger og meninger som Oudmayer har fått i prosessen. Kristin står for meg som et supertalent i sosiale medier. Det er flott at hun bruker sine evner til til å synliggjøre viktige temaer. Dette er ikke det siste vi ser til henne.
Torsdag 18 februar er det åpen lanseringsfest, som du kan lese info om på Facebook her.

Jeg håper mange deltar i festivitasen. Fordi Kristin og alle bidragsyterne fortjener det!

Andres anmeldelser kan du lese her:
Humanist forlag -med bokbestilling

SerendipityCat

Lokki

Virrvarr

Kvinnekongen

Kjersti Fløgstad

…og kanskje fler som jeg ikke fant i farta?

Foto herfra
Advertisements
10 kommentarer leave one →
  1. februar 23, 2010 16:20

    Gratulerer, Maria. Dette er en flott anmeldelse av en flott og viktig bok, og det fikk jeg heldivis også fortalt deg da vi møttes på lanseringsfesten. Meget klokt og innsiktsfullt skrevet.
    Ser det etterspørres flere anmeldelser. i all ydmykhet, jeg omtalte bokas viktighet for barn i Norge i min blogg:
    http://kjerstiflogstad.wordpress.com/2010/02/19/takk-for-fantastisk-bok-kristin

    • februar 27, 2010 23:01

      Du er lagt inn i listen og jeg har skrevet en kommentar til innlegget ditt. Jeg lånte til og med litt av det, som du så?

      Til dere andre; ta en tur til Kjersti og les. Der er det mange fine og lærerike innlegg!

  2. februar 23, 2010 16:33

    Fin omtale av fin bok.

    • februar 27, 2010 23:04

      Bra bok skrevet av mange.

      Hva tenker du om utsagnet fra en av bidragsyterne om at mobbingen kan være en positiv sak -som et sosial korrektiv?

      • februar 27, 2010 23:48

        Minst like bra perspektiv, som dei som vel å surre seg inn i offerrolla vel?

        • februar 28, 2010 01:58

          Det der med «offer» og «rolle» er noe jeg har hatt murrende bak i hodet en stund.

          Vil du si noe mer om hva du legger i en «offerolle»?

Trackbacks

  1. uberVU - social comments
  2. Dagens kvinnekonge: Kristin Oudmayer « KVINNEKONGER
  3. ~SerendipityCat~ » Jeg har lest…”Fordi jeg fortjener det?” (Kristin Oudmayer)
  4. Dagens kvinnekonge: Kristin Oudmayer |

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: