Skip to content

Min tarm, min tarm -et Dronningrike for min tarm!

februar 10, 2010

Jeg vet ikke om jeg blir grundig lurt nå, eller om jeg har funnet noe som faktisk gjør meg friskere. I tillegg lurer jeg på om jeg begynner å bli skikkelig gammal,gammal, for nå skal jeg snakke med dere om tarmen. «Tarmen» var noe min salige og fine mormor var veldig opptatt av. «Tarmen», kosthold og hvordan det hang sammen med fysisk og psykisk helse.

Advarsel: Bekjennelsesblogginnlegg og tarmsnakk coming up! Kun for spesielt interesserte.

Syk har jeg vært lenge. Veldig syk. Jeg ville ikke ta det innover meg, jeg ville ikke bite i det sure eplet, smake på sykemelding og out of disorder for an uncertain amount of days -or months. Det gikk lang tid før jeg fant ut av hva som feilte meg. Når jeg fikk beskjed fra spesialistene, både på sykehuset og i privatpraksis, at jeg i beste fall ville kunne blir delvis uføretrygded, strittet det meste i mot inni meg. Jeg spurte det fantastiske internettet om det kunne gi meg informasjon som jeg kunne ha nytte av. Til tross for at jeg har gått mange år på doktorskole for å lære å gjøre syke mennesker frisk, lærte vi lite om sånt som man kaller «diffuse tilstander». For meg var «tilstanden» såvisst ikke diffus.

Det fantastiske internettet og dere som vandrer her inne har hjulpet meg til å finne informasjon om ulike måter å bli frisk på. Takk!

Det er fire måneder siden jeg startet opp behandlingen. Behandlingen som har gjort meg friskere. Merkbart mye friskere.


Jeg har først og fremst blitt fysisk friskere; jeg kan nå gå trapper uten å bli skjelven, og ikke kjenne meg som etter en maraton. Jeg har et hemmelig håp om igjen å begynne å trene, noe jeg elsker å gjøre. Smertene i ledd, kramper i muskulatur er dugg. Jeg klarer fint å takle lyd av teskje mot kopp, barneselskaper går unna uten ørepropper, lys fra lamper går også helt fint uten å måtte dimmes ned. Sengetøyet mitt er like tørt om morgenen som det var da jeg la meg for natten. (Nei, jeg hadde ikke fått akutt inkontinens på mine gamle dager, det var kroppen min som hadde svettetokter.) Den totale følelse av utmattelse, å ikke klare å holde et telefonrør, langt mindre bevege tungen for å forme ord – den er borte!

Alt dette, og mye mer forsvant altså etter at jeg startet på behandling. Jeg har vært tilbakeholden med å fortelle dette til deg, leser, du som selv er syk. Ikke fordi jeg ikke vil dele, men fordi jeg forstår at de aller fleste som er syke og har vært det lenge, hører all slags av fantastiske fortellinger om processer og apparater som skal gjøre en frisk. I tillegg så vil kanskje noen «stole på mine råd» bare fordi jeg selv er lege? Det vil jeg ikke dere skal gjøre; dere skal velge selv, selvsagt.

For meg ser det foreløpig ut til at det å velge behandlingen som den belgiske professoren og spesialist i indremedisin, Kenny de Meirleir tilbyr, er det rette. Såvidt jeg forstår, snakker han ikke om diagnosen «ME» som en ensartet diagnose. Han, og mange med ham, mener at ME-symptomer er uttrykk for en forstyrrelse i mange ulike system; immunsystemet, det nevrologiske, det hormonelle. Som mange andre forskere er han er opptatt av mage-tarmsystemet og ubalanser som oppstår der, i det store antallet immunceller som kler tarmen innvendig. Det er publisert mange tusen forskningsartikkler om ME og biologiske årsaksforhold for den som ønsker å lese mer. Det forskes noe her i landet også, men altfor lite.

Det har foregått diskusjoner over tid og diagnosen ME har vært omstridt til tider. Kan det være at diagnosen ME nå inneholder mange ulike problemstillinger og sammensatte årsaker til sykdom? Kan det være at vi sammenligner pærer og epler i sekken blant dem som får ME-diagnose i dag? Jeg vet ikke. Noen mener at tilstanden primært er en psykisk lidelse, andre mener den har en ytre, definert årsak, som en infeksjon eller hodeskade. Det er stor ståhei rundt en studie der man fant et retrovirus, XMRV, hos en stor andel av ME-pasienter. Du kan lese mer på WPIs hjemmesider om dette. Det vil bli mange oppfølgingsstudier og en spennende tid fremover for å se om man kan komme frem til samme resultat andre steder i verden.

De fleste er nå enige om at det dreier om en somatisk (fysisk) sykdomstilstand og diagnosen er klasssifisert under nevrologiske sykdommer i det nasjonale og internasjonale diagnosesystem.

Vi vet ikke hva som gjør at noen får ME og andre ikke, når de møter samme infeksjon. Vi vet heller ikke alt for mye om hvorfor noen får kreft eller depresjoner og andre ikke. Jeg er veldig overbevist at mange av oss som har fått en ME-diagnose ble syke etter en infeksjon og at viruset/bakterien/parasitten fortsatt gjør oss syke, men jeg er som sagt usikker på om hvorfor akkurat jeg ble syk og hvorfor akkurat da? Jeg; som nesten aldri var syk da jeg var barn, jeg som ikke klarte å komme meg igjennom de vanligste barnesykdommene en gang!
Jeg har en venninne, en lege, som ble syk etter meg. I motsetning til meg, fører hun sin sykdom tilbake til psykiske påkjenninger over lang tid.

Kan vi ha en eller annen genetisk disposisjon, vi som blir syke?
Er det en kombinasjon av noe; fysisk (mye trening) eller psykisk stresset situasjon OG infeksjon samtidig som vipper systemet over i noe patologisk? Var det flere infeksjoner på en gang?

Jeg vet ikke hva det var for meg selv. Jeg hadde det bra den gang jeg ble alvorlig syk av en virusinfeksjon. Nyforelsket, trente masse, en ener på skolen, flyttet til et sted jeg stortrivdes osv. Jeg var syk veldig lenge og var skinn-og-bein og klar for innleggelse før jeg tok det hele alvorlig.
I tiden som kom fikk jeg flere alvorlige infeksjoner i flere organsystem, kroppen ble utsatt for fysiske påkjenninger, som tøff fødsel med komplikasjoner med langvarige implikasjoner , medisiner og narkosemiddler jeg ikke tålte. Jeg ble dårligere og dårligere og til jeg til slutt klarte jeg ikke gå opp en trapp, lyden av teskje mot tekopp, eller å holde et telefonrør, som nevnt over.

At jeg lenge har følt at noe er galt i fordøyelses-systemet, er sikkert.

At jeg ikke er syk fordi jeg tenker negative tanker, er lat, har ubearbeidede traumer; det er jeg også overbevist om. At det er umulig å «tenke seg frisk» når det gnager bakterier og virus i meg, det vet jeg. Det har jeg forsøkt. Det er mulig at det går ann å tenke seg friskere, det ser jeg ikke bort fra.  Å «tenke positive tanker og bli frisk» går like dårlig som å gå til en sjaman når du har bukspyttkjertelkreft.

Å skulle blir frisk ved å behandle det som fysisk gjør meg syk; drepe bassiluskene og parasittene som har tatt bolig i meg og sørger for at jeg har et tarmsystem som lekker, leaky-gut,  det har jeg nå langt større tro på etter å ha erfart store og vedvarende endringer. Jeg vet at emnet er kontroversiellt i skolemedisinen, men jeg kjenner meg altså langt friskere -og det er det viktige for meg.

Legene sier at det er et godt stykke til tarmsystemet er bygget opp, til det ikke lenger er nevrotokiske gasser som forgifter hjernen min, gjør meg ukonsentert og glemsom, men den dagen kommer!

Og da, kjære lesere, da er det ikke grenser for hva jeg kan få til!

DISCLAIMER
: Denne behandlingen er det som foreløbig ser ut til å funke for meg. Jeg vet om folk som har gått på denne dyre og private behandlingen uten å bli det fnugg bedre, bare mye fattigere. Ikke ta dette innlegget som en anbefaling for hva du selv skal gjøre. Det finnes også andre lovende behandlingsmuligheter der ute! Behandlingen ansees for å være «eksperimentell» i det norske helsevesen, da det ennå ikke er gjort medisinskfaglige vurderinger av helhetsopplegget.

Om du vil lese mer om hva denne behandlingen innebærer kan du google Kenny de Meirleir, du kan klikke deg inn på Lillestrøm Helseklinikk/ Scandinavisk Institutt for ME/CFS eller pasientdrevet forum for de som følger behandlingen. Jeg blir behandlet av Mette Johnsgaard ved Lillestrøm Helseklinikk, for den som lurer på det.

Dette siste er alstå IKKE ment som reklame for noe som helst, er ikke en anbefaling fra meg som lege, men jeg synes at du skal være orientert om det samme som meg, som pasient og min medsyke kollega.

Advertisements
71 kommentarer leave one →
  1. februar 10, 2010 09:59

    Flott og balansert forklart tilnærming til behandlingsvalg Maria ! Jeg er jo også så smått igang med utredning på samme klinikk og spent på om de finner noe å hjelpe meg med der. Mitt valg av denne klinikken var i hovedsak årsaket i at jeg efter tredve år med CFS, og senere diagnosene FM og ME ikke har blitt tatt på alvor i det offentlige helsevesen og heller ikke fikk oppfølgende utredninger og blodprøver hos volvat og jeg følte at det trossalt var masse en kunne undrsøke før en dømte meg til evig diagnosebærer. Jeg syns det offentlige har en nonchalant holdning til oss som ikke er helt i vater i kroppen og at de har alt for lett for bare å sette oss i bås og ikke ta grundige utredninger. VelVel… Nå er jeg iallfall i gang med utredningen så får jeg bare prøve å være tolmodig med resten 😀 Takk for et godt innlegg !

  2. februar 10, 2010 10:17

    Det er gledelig lesing at du er bedre!
    Alvorlig syke mennesker som blir bedre, det feires med et stort smil om munnen!
    *SMIL* 😀
    Lykke til videre Maria!
    Du skriver så reflektert og orientert, det skinner nå litt gjennom at du har noen år fra dokorskolen.
    Alt godt ønskes deg videre!
    Ha en strålende vinterdag!

  3. februar 10, 2010 10:50

    Maria, takk for et interessant innspill. Selv har jeg lenge vurdert å skaffe meg en time til Meirleir/på Lillestrøm og det har jeg enda mer lyst til å gjøre nå. Jeg er litt usikker på om det er lurt sånn midt oppi bryllupsplanlegging og bryllupsreise å starte med denne behandlingen, så det kan hende jeg utsetter det til over sommeren. Uansett er det vel ventelister. Men av ALT jeg har lest og alle erfaringene jeg har sett, så er nå dette det som virker mest lovende behandlingsmessig så langt.

  4. februar 10, 2010 12:10

    Er så glad for din skyld!! 🙂

  5. lykkefund permalink
    februar 10, 2010 13:17

    -Gullroser vokser i himmelen
    der englene bor.
    De som hilser på oss om natten,
    og gir oss vakre drømmer.

    Jeg håper dine drømmer,
    blir til vakre roser om dagen.
    La kjærligheten vokse,
    og du dufter som roser i himmelen.

    Vår alles engel,
    en duftende enkel rose.
    Nede på jorden,
    så vakker og nær.

    Måtte dere finne lykken.-

    Dette diktet fikke jeg tilbake i dag.
    Og nå gir jeg det vidre til deg Maria 🙂

    Gleder meg så mye å høre at du er blitt så mye bedre.
    Det er så godt å høre om ting som fungerer.
    Jeg gleder meg til å høre fortsettelsen.

    Stor klem fra Lykke :-))

  6. februar 10, 2010 15:04

    Jeg har også gått i en slitsom bane rundt min egen tarmflora i flere år. Jeg har også fått riktig behandling. Ikke hos det offentlige legesystemet, men i en privat sfære med høye priser. Men det fungerer!

    Jeg har aldri vært så frisk i hele mitt lange liv 🙂

    Jeg føler meg nesten like stor og sterk som Ari sa noe om da han fikk sitt første barn 😆

    Det er plutselig helt utrolig hvor mye jeg orker og kan og vil og greier å gjennomføre!

    Lykke til!!!

  7. Mira permalink
    februar 10, 2010 16:35

    Ikke noe er bedre! 🙂
    Hei Maria!
    Har fulgt med bloggen din over en periode nå og ble veldi glad på dine vegne!
    Jeg har diagnosen selv og prøvd så mangt uten å bli bedre…har hatt M.E i ca 7år og er såvidt fyllt 25..begynner å bli utålmodig kjenner jeg, og har lenge vurdert å søke behandling hos KDM på LHK…jeg må si innlegget fra deg støtter opp om det som har vært min teori hele veien, at det må ha en sammenheng med mage-tarm funksjonen…Jeg sparer og sparer og forhåpentligvis får jeg spart opp litt på forhånd før jeg søker meg til LHK til høsten 😉

  8. februar 10, 2010 16:42

    Så bra at du føler deg mye bedre.

    Selv har jeg ikke råd til å starte med hverken undersøkelser eller behandling :-(.

    Klem

  9. Funkster permalink
    februar 10, 2010 18:50

    Maria, godt å høre at du er mye bedre etter oppstart av behandling.

    Takk for at du har valgt å fortelle oss om hvordan du har det.

    Din stemme gjør en forskjell for mange mennesker som følger bloggen din. Du setter ord på hvordan mange av oss som har ME kan ha det.

    ME er en sykdom med mange fysiske symptomer, og de kan være en utfordring å takle på så mange slags vis.

    I tillegg er ME en sykdom som påvirker oss også på det psykisk planet (for meg oppleves det mer som hormoner i ubalanse, såkalt oksidativt stress, enn at jeg har psykiske utfordringer eller er deprimert).

    ME kan oppleves forskjellig til forskjellige tider av døgnet, uka eller måneden. Gode perioder etterfølges av dårligere perioder.

    Enkelte er totalt utmattet, og mangler energi fullstendig. Mange har store mage- og tarmproblemer, andre har kognitive problemer og hormonforstyrrelser. Noen ganger kan man oppleve å ha nesten alt på en gang, og da er ME forferdelig å leve med.

    Sykdommen er derfor veldig komplisert å leve med, å forstå, å forklare, og derfor også komplisert å behandle.

    Håpet om at amerikanske forskere skal finne en felles årsak er sterkt hos mange av oss. One new virus – how many old diseases? Det kan gjelder flere enn oss med ME.

    Bekreftes et slikt funn, så vil verden snus opp ned for alle som har ME. Også de som ikke får påvist viruset. De kan fortsette å leter for å finne ut hva som feiler seg selv, mens de som får påvist viruset kan fatte nytt håp, starte behandling, og gjenvinnet sitt gamle liv.

    Takk igjen for at du setter fantastisk velvalgte ord på det mange av oss opplever.

    • februar 10, 2010 20:24

      Hei Funkster og takk for gode ord!

      Det er ikke så lett å forklare andre hvordan kroppen endres. Jeg lurer på om jeg selv hadde klart å gripe det om jeg ikke hadde opplevd det selv?

      Det er mye vi ikke vet og ikke forstår; jeg håper vi kommer til å få vite mer i fremtiden.

      (Beklager -av en eller anne grunn ble din kommentar holdt tilbake. Tidligere i dag ville ikke bloggen godta at jeg skrev kommentarer på min egen blogg, men nå ser det ut til at den oppfører seg igjen :-D)

  10. februar 10, 2010 19:22

    Hege Renate: selv har jeg tatt opp lån ved å øke mitt boliglån. Det er ikke billig og ingen har vel slike summer liggende…

    Jeg håper at det i fremtiden blir tilgjengelig langt bedre prøvemetoder enn dem man får gjennom det offentlige helsevesenet i dag…

  11. februar 10, 2010 20:04

    Så bra at du blir bedre 🙂 Flott at du har funnet din måte å bli frisk på 🙂

  12. februar 10, 2010 23:48

    Så flott!
    Veldig glad på dine vegne! Kjempe!!
    For meg høres det helt logisk ut å starte på den måten som Merleir tenker!
    Masse lykke til videre!

    Og overskriften din får meg til å tenke på en historie jeg hørte en gang. Ikke den mest delikate historien egentlig.. Men den passet litt likevel…

    Historien om hvem av organene som er sjefen i kroppen. Alle kroppsfunksjoner mente at de var best egnet, og forklarte inngående hvorfor. De kom med mange gode forklaringer og de ble slett ikke enig. Alle hadde gode argumenter, som Hjertet, Blodårene, Hjernen, Lungene, Nyrene og alle de andre.
    Tarmen var sist ute, men ingen av de andre kroppsdelene ville akseptere at han skulle inneha det æresfulle vervet. Men Tarmen mente bestemt at han var den som kunne styre Kroppen på beste måte.

    De andre nektet og skrek over seg, og de klaget og maste over at de andre måtte ta til vett, og avgjøre at for eksempel en av de som virkelig var viktig, måtte få alle stemmene og vervet. Som Hjertet for eksempel.. De kunne jo ikke la en som hadde et så ufyselig arbeid bestemme. En slik møkkavdelinger hadde de slett ikke tenkt å la komme inn i administrajonen. Tarmen foreslo da at de delte vervet, men nei, her skulle det være litt klasse over adminstrajonen, Tarmen hadde ingen ting der å gjøre.

    Da slutten tarmen å virke. Den gjorde ingenting.

    Etter hvert ble det vanskelig for noen av de andre organene. Flere og flere kjente at det ble ubehagelig. Noen begynte forsiktig å klage, men Tarmen hadde blitt så støtt, at den nektet å høre.

    Det ble mer og mer uutholdelig, og nå hadde det blitt problemer for alle. Store problemer. Avfallstoffene samlet seg opp, de var umulig å bli kvitt, og de ble mer og mer forurenset.
    Etter ei stund begynte flere å bære seg. Men ingen ville gi Tarmen rett. Det stred i mot alt det de trodde på.

    Alle hadde nå blitt uopplagte og misfornøyde. De fikk problemer med å gjøre jobben sin, det var fullt over alt, og miljøet og sammarbeidet var helt forsuret.

    Problemene stod i kø, og Kroppen virka ikke i det hele tatt.

    Etterhvert innsåg de at dette kunne gå riktig galt, og en etter en endret de sitt syn på Tarmen. De måtte bare innrømme at den hadde rett. Selv om den har den mest skitne jobben i Kroppen og må ta alt møkkarbeidet, – er den viktig og at den styrte Kroppen….

    Moralen er… tja si det.. at noen må ta møkkarbeidet, og at den som gjør det er like viktig som de som tar beslutninger, eller holder alt annet i gang.. I alle fall i kroppen..
    Eller kanskje…. *tenke*… at samarbeid er viktigst..
    og at ingen kan undervurderes…

  13. februar 11, 2010 01:00

    Heisann Maria,

    Jeg har lest fast hos deg lenge, men finner ikke alltid ordene for å kommentere. Men nå vil jeg gjerne si at jeg er SÅ glad for at du er bedre! Det unner jeg deg av hele mitt hjerte! Jeg starter behandling på Lillestrøm på mandag, jeg er spent og glad og litt redd og usikker. Men alt du skrev over her er det jeg selv har tenkt. Og jeg håper at de skal finne å ta tak i og at jeg responderer godt på denne behandlingen. Det blir spennende tider. Håper du vil oppdatere igjen om hvordan det går videre. Masse lykke til! 😀

    • februar 11, 2010 10:18

      Hei bell4trix -så hyggelig å se deg! Velkommen i kommentarfeltet! Veldig fint å høre at du sier at du leser her inne både nå og da.
      Jeg kjenner godt igjen følelsen av å ikke orke å si så mye.
      I går var det rundt 650 mennesker som klikket seg inn på denne siden -et fåtall sier noe som helst, så du er i godt selskap.

      Lykke til selv!

  14. februar 11, 2010 10:20

    @Tornerose: Takk for lykkeønskinger!
    @Tingeling: Hahahaha…artig historie. Sant som det er sagt; det henger sammen, det meste.

  15. hopeful permalink
    februar 11, 2010 12:14

    Gratulerer med framgang, Maria – det var gledelig lesning. FAntastisk hvor fort kroppen din har nyttiggjort seg behandling – så mye framgang på bare 4 mnd. Jeg blir nyskjerrig på denne bratte bedringskurven din, kan jeg spørre om du ble verre de første ukene etter oppstart med medikamenter – eller har det vært jevn kurve oppover. Jeg er også i samme båt som deg hva gjelder valg av behandling, så det skal bli spennende å følge deg videre. Lykke til på reisen videre! Spennende dette her!

    mvh
    hopeful

    • februar 14, 2010 00:51

      @hopeful! Ja, det er utrolig hvor raskt jeg er blitt mye bedre. Det er jo slik at jeg lurer på om det holder?

      Jeg var hos legen nå sist, som i sommer var veldig skeptisk når jeg sa at jeg hadde funnet det jeg skulle gjøre, og han sa at han aldri har sett noen bli så mye bedre på kort tid. Han er en flott lege og sa at han nå kunne si at jeg så virkelig veldig syk ut og at han hadde vært bekymret. Nå er han blitt så glad som bare det!

      Jeg ble verre, ja. Skikkelig ille var den en periode. Jeg trodde det var en forverring, slik som ME ofte kan være, men så viste set seg at jeg etter det har hatt en jevn formstigning.

      Jeg er langt fra frisk. Så er det sagt. Men når jeg ser på hvordan det var, er det giant steps!

  16. februar 12, 2010 13:01

    Så flott du har blitt bedre! 🙂 Det er en motivasjon for oss andre som også går til behandling på Lillestrøm helseklinikk , men der de store resultatene lar vente på seg. (Jeg hadde første konsultasjon i september). Syns at det er vedlig ok at en lege følger behandlingen, da du har mulighet til å evaluere opplegget til de Meirleir på en annen måten enn oss lekfolk 😉
    Lykke til videre! Kommer til å fortsette å følge deg!

    • februar 14, 2010 00:53

      Velkommen til kommentarfeltet, ella! 🙂 Vet du…akkurat nå føler jeg meg mest pasient.

      Det tok veldig lang tid før jeg forsto at jeg ikke kunne sette på autopilot og late som jeg ikke var syk. Jeg har vært fryktelig surrete i hodet og har ikke klart å lese veldig mye -andre kan langt mer enn meg om denne behandlingen.

      Det jeg likevel så, var at dette er det meste lovende som tilbys i Norge i dag, slik jeg ser det. Jeg kunne ikke sitte å vente, bli sykere og sykere og håpe at jeg ikke ble helt borte til slutt. Det er ikke meg å ikke GJØRE noe, liksom.

      Jeg er jo veldig redd for at andre skal velge dette fordi «en lege har valgt dette». Jeg kjenner til flere leger som er syke og som IKKE har valgt dette opplegget. Som sagt; det er også flere som ikke blir noe spesielt mye bedre.

  17. februar 12, 2010 13:05

    Skulle forresten ønske at noen (eh… kremt… unntatt meg ;-))av de Meirleirs pasienter vil dukke opp i media snart. Det er etter hvert en ganske store masse ME pasienter som er under denne behandlingen og finansierer behandlingen selv. Dette trenger å bli belyst!

  18. februar 12, 2010 19:13

    Bra at dette virker for deg. Håper det er av varig karakter. Synd at dette skal være avhengig av økonomi. Vet du hvor mye dette vil koste deg sånn alt i alt.

  19. februar 14, 2010 00:56

    Hei og velkommen til denne bloggen!
    Flott navn du har valgt deg somm nick; jeg like betydningen.

    Det hører ikke hjemme noe sted at Norge ikke har lagt inn mer penger til biomedisinsk forskning slik at vi kan få bedre diagnoseverktøy og behandling!

    Det er et samfunnsøkonomisk feilgrep og noe om dette kommer på bloggen min etterhvert. Det er veldig synd at en skal være nødt til å ta opp lån for å gjøre seg selv frisk, når en har betalt skatt i mange år og andre får behandling for sin sykdom gjennom det offentlige helsevesen. Slik er det dessverre nå. Denne type behandling ansees som eksperimentell -og det er den så lenge den ikke er fulgt opp med studier.
    Det er helt greit at dyr, utenlands og behandling ikke dekkes når en ikke har studier som ikke bekrefter virkning. Det er derimot ikke greit at det ikke forskes mer for å finne ut av hva som funker og hva som ikke funker.

    Hva behandlingen koster vil variere fra person til person, avhengig av hva de finner som skal behandles, så det er umulig å si hva det vil komme på alt-i-alt. Det er ikke tvil om at jeg skulle ønske meg en «rik onkel i Amerika» til alle ME-syke 🙂 Lykke til, Arisan; jeg håper dagene dine er bra.

  20. februar 16, 2010 12:15

    Hei, overskriften her var det jeg syntes var interessant.
    Jeg har lest litt rundt omkring, og synes den teorien om tarmen og at alt startet der, er interessant.
    Selv ble jeg bedre etter at jeg sluttet med gluten og melk men jeg var så sliten at jeg kan forstå blittelitt av det dere sliter med.
    Og diagnose på glutenintoleranse har jeg heller ikke….de er ikke interessert.

    • februar 16, 2010 18:30

      Vi vet egentlig ganske lite om tarmen og alt det som skjer der.

      Det er mye spennende som skjer når det kommer til forståelse av hvordan det som skjer i fordøyelsessystemet og hvordan maten vi spiser -eller ikke spiser, påvirker oss.

  21. Måne permalink
    februar 16, 2010 23:17

    Hei Maria, dette er hyggelige nyheter! Så flott at du har så rask bedring! Akkurat som barna ;-)- For i følge Meirleir får barn vanligvis mye raskere tilfriskning enn voksne.. Som min skjønne datter som aldri har vært friskere enn nå! Hun har gått i behandling siden august, og kjente bedring allerede etter tre-fire dager i første antibiotikakur 🙂
    Hun er som et nytt menneske!

    Ella sier:
    «Skulle forresten ønske at noen (eh… kremt… unntatt meg )av de Meirleirs pasienter vil dukke opp i media snart. Det er etter hvert en ganske store masse ME pasienter som er under denne behandlingen og finansierer behandlingen selv. Dette trenger å bli belyst!»

    Ja, Ella, jeg er helt enig! Men det spørs hvor lett det er å få medias interesse da, mediafolket setter jo agendaen selv.. Og vil tydligvis bare ha mirakelhistorier.. Men vi får håpe at det tvinger seg fram et mer nyansert og rettferdig bilde av denne saken etterhvert. Et viktig bidrag vi kan gjøre, er å støtte Norges ME-forening slik at foreningen blir en stor og sterk aktør i debatten. Jeg oppforder alle som ikke er medlemmer til å melde seg inn nå, for vi trenger denne foreningen og de trenger oss!

  22. Diva permalink
    februar 17, 2010 14:49

    Så flott å høre at denne behandlingen funker for deg, Maria! Selv har jeg en meget sterkt mistanke om at dette ville være rett behandling for meg også. Jeg fikk egentlig time hos KDM i høst, men avlyste fordi jeg ikke har råd til det nå. Foreløpig fungerer jeg veldig bra i dag, takket være qigong og riktig kosthold. En enkel antibiotikakur for noe annet i vinter gjorde at jeg følte meg helt frisk – så lenge kuren varte og noen dager til.

  23. februar 17, 2010 20:37

    @Måne: Ja, det er godsaker å bli så raskt mye bedre! Den største bedringen kom med kostomleggingen. Til tross for at jeg vet at kosten er viktig, og at mye av det jeg spiser funker som ren gift for meg, klarer jeg ikke å være helt hundre.
    Det merker jeg.

    Jeg tror mange, mange, mange, mange som sliter med symptomer som ville havne innenfor en ME-diagnose ville oppleve stor bedring ved kostendringer. Kostendringer burde være basis ved veldig mange tilstander.

    Jeg tror likevel jeg ikke blir helt frisk ved bare å endre kosten -det må noe mer til. Nå krysser jeg fingrene og håper at forfriskningen fortsetter!

    @Diva: Jeg har snakket med flere som har opplevd det samme som deg; få antibiotika for en annen problemstilling -for å bli bedre av andre symptomer, men siden få tilbakefall.

    Kanskje du skulle forsøke med kostomlegging også?

    Det er ikke godt å si hva som er rett.

    Det som er sikkert er at INGENTING er rett for alle. Det finnes ikke en eneste mirakelkur som fikser alt hos alle. Vi har ulik biokjemi, ergo kan vi ikke lines opp på en rekke, gis en spiseskje tran, og tro at det skal gjør oss friske, alle som en.

    Lykke til!

  24. februar 18, 2010 10:51

    Hei Maria!
    Leser med glede at du har blitt bedre og har mye av de samme erfaringene jeg har med denne behandlingen. Jeg opplevde også store bedringer ved å legge om kosten og yttligere bedring etter ca 3 mnd med behandling. De siste mnd har restitusjonsevnen blitt betraktelig sterkere, etter for mye/feil aktivitet trenger jeg nå kun noen timer med hvile før jeg føler meg bedre. Dette som kunne ta flere dager tidligere.
    Vi har nok vært heldige som opplever påtagelig bedring såpass tidlig i behandlingsløpet. Mange går flere mnd og noen blir også verre før de blir bedre.
    Jeg ønsker deg masse lykke til og gleder meg til å følge deg videre! Må løpe nå, skal ha time med Prof. De Meirleir i dag 🙂
    Klem Rutt

    • februar 27, 2010 22:48

      Skal love deg jeg ble skikkelig, skikkelig dårlig de første ukene, Rutt! Jeg trodde det var en forverring, som aldri før, men forsto når jeg ble svært mye bedre etter en 14 dagers tid at dette var en reaksjon på kostomleggingen.
      Teorier om hva dette skyldes kan en ha, men jeg vet ikke.

      Det har virkelig fått meg til å tenke -at jeg ved kun å legge om kosten kan få en så radikal og vedvarende bedring.

      Så tror jeg, Rutt; at vi er bilogisk ulike. Til tross for at vi har samme diagnose, kan det være at det er ulike årsaker til utrykket kroppen vår gir. Det betyr at jeg tror at ulik og individuelt tilpasset behandling må til. Ikke alle blir friske av DeMeirleirs behandling. Noen blir mye bedre av Lightning Process. Sånn er det.

      Jeg unner alle så god helse som mulig. En lærer seg å sette pris på et slikt gode 🙂

  25. februar 23, 2010 12:35

    @Maria: Takk for at du tar deg tid til inngående svar. og ikke minst Takk for at du liker nicket mitt.

    Enig med deg og alle andre om at det er en skam at det ikke foregår forskning i Norge.

    Ja vet det er mange som tar opp lån på hus og hjem for å forsøke den behandlingen du nå får. Tror det foregår forskning i England på denne behandlinga. Legen heter Sarah Myhill. Jeg har anledning til å følge dette gjennom en bekjent som deltar. Håper du holder oss oppdatert på hva som skjer med deg og at du blir bedre og bedre.

    • februar 27, 2010 22:57

      Klart jeg svarer så godt jeg kan, Arisan! Skulle bare mangle.

      Jeg har hørt om Sarah Myhill og hennes teorier også.
      Hvordan går det med din venn?

      • Arisan permalink
        august 22, 2010 20:55

        hei.
        har vært for dårlig til å følge opp dette, men nå er jeg bedre:)

  26. Tanne permalink
    februar 23, 2010 18:37

    Så glad jeg blir over å lese at du har funnet din Metode Maria, til å bli frisk:). Kan bare forestille meg gleden og håpet du nå har fått.
    Skulle jo inderlig ha ønsket at dette ikke var et økonomisk spørsmål, håper som flere her at det blir satt søkelys på denne behandlingen.
    Lykke til videre fra meg.

  27. Mirabell permalink
    april 8, 2010 20:37

    Når du sier omlegging av kosthold, hva er da de viktigste tingene?

    • april 8, 2010 21:35

      Ikke enkelt å si med få ord -det dreier seg både om resultater fra tester og en diett som søker å irritere tarmen minst mulig. Mange bruker matvareintoleransetester og tester av peptider i urin -men til syvende og sist er det hvordan du selv kjenner at du reagerer som teller.

      Om man vil forsøke å gjøre kostendringer, vil jeg anbefale å kutte helt ut alle melkeprodukter og glutenprodukter, samt alt av sukkervarer, deriblant også søtningsmiddler i en periode over en tre måneders tid.

      Det kan være en ide´å ikke ta alt på en gang -jeg ble skitdårlig og fikk abstinenser og avgiftningsreaksjoner. Anbefales ikke -men etter å ha gått ut og inn av dietten og forsøkt meg frem, er jeg overbevist om at rett mat må ligge i bunnen om en skal bli friskere!

      Jeg har planer om å skrive en god del mer om mat her inne -etterhvert!

      (Følg med! ;-D)

  28. juni 1, 2010 20:13

    Hei
    Jeg må bare si meg så enig med deg.Jeg har vert en treningsnarkoman og arbeidshest siden jeg var 16 år.Og ved trening mener jeg at man også kommer nærmere sin egen kropp og kjenner hva som skjer i den.Eller er det jeg som er ekstra sensetiv for det.Men da jeg ble syk,var det fra og løfe 65kg i benkpress,til og ikke greie løfte stekepanna engang i løpet av 14 dagers sykdom med mageinfeksjon,diare,feber i 40.Jeg forsto ganske raskt at dette måtte være en virus eller infeksjon,bakterier eller parasitter,som ikke kroppen selv greier kvitte seg med.Jeg sa det til min lege husker jeg at det kjennes ut som en virus som vandre rundt i kroppen min.Det ble i allefall logisk for meg, selv om jeg ikke er lege.Når kroppen svetter ut 2 dyner på natten i en alder av 32,og alt av oppbygde muskler svikter på 14 dager,samt alt av andre plager m.e har ikke er depresjon.Men likevel ble jeg pensla inn på at det var nokk det jeg led av.Så jeg surra da runt på lykkepiller og sov bort mange år.Intil jeg ikke ville dette mer og ba legen om friskemelding,jeg kunne da like gjerne gå deppa på jobb siden jeg ikke ble bra av hvile,å gå hjemme.Da begynnte jeg i jobb som sjef igjen og møtte veggen etter 2,5 månder,da var jeg så syk at jeg måtte holde meg fast i noe for å orke stå.Da greide jeg såvidt gå til postkassa i lange tider.Det er lang historie og mye slit til der jeg er nå.Og det er en situasjon som er verre enn på mange år.Jeg var så dum i gåse øyne å få barn.Det tar nesten livet av meg.Jeg kan ikke lenger hvile ut,får ikke ork til spise middager.Så det går mye i brød.Jeg ser en sammenheng med stress ikke ha tid til seg selv og dårlig kosthold.Gjær er mat for sopp,parasitter bakterier,en sur balanse oppstår som igjen gjør kroppen stiv,smertefull,tåkehode,glemsk osv.Imunforsvaret jobber på overtid og uten medisiner greie ikke kroppen kvitte seg med virus osv.Og siden man har dette i kroppen fra før om det er x el y virus spiller ingen rolle.Men det er noe der man må se på.Hvorfor greier ikke kroppen kvitte seg med dette?JEG MENER DET ER FORDET MAN ER OVERBELASTET AV FOR MYE NÆRINGSFATTIG KOST.Om ikke alle har hørt om det så er det ikke like mye næring i frukt og grønnt som før.Vi må spise 4 gullerøtter nå for samme næring ved økologisk dyrking.Den dyrkingen som vi er vant med skal foregå hurtig og i lite næringsrik jord osv.Kan det være en allerede overbelasta kropp som er uheldig å får en infeksjon,som da blir værende.Og blusser opp av div triggere som stress,mat,influensa m.m.Eller er dette en ny type virus som mange forskere mener?og da bør man jo godta om en pasient vil gå på pencelin i lang tid for å bli kvitt det.Jeg via i allefall villig til prøve det enn gå resten av mitt liv uten å kunne delta i min datters liv.MEN JEG FÅR DET IKKE FOR DET ER IKKE SUNT Å TA PENCELIN I MANGE MÅNDER,MEN ER DET SUND GÅ SLIK SOM MEG NÅ DA?Jeg datt litt ut av tema her jeg nå av iver eller m.e symptom.Men jeg skulle vel frem til at jeg er så enig om at det er bedre med faktisk medisin enn snakke seg eller tenke seg frisk.Før jeg ble syk var jeg kjent som den mest blide friske glade person folk hadde møtt.Så logisk sett ut i fra Lp behandling så skulle jeg aldri blitt syk!!!!Og denne lp behandling kan nokk hjelpe på difuse sorger,depresjoner antagelig. Men ikke på disse fysiske tingene som faktisk skjer i min kropp.Jeg har næmlig prøvd det lenge før lp var kjent.Jeg er såkaldt åndelig så har vert vant til tankens kraft osv,tro meg,jeg har trodd mang en gang at NÅ BLIR JEG FRISK,DENNE BEHANDLING KUR ECT HJELPER.Men nei like skuffa og atpåtil blakk blir man hver gang.Jeg tror på virusdrepende middel,akupunktur økologisk kost m.m.Og sist ikke minst få lov til å la hjula feste seg og sakte få lov til å rulle.Men det lar ikke samfunnets krav meg gjøre.Det er så mye man må og skal selv om man er syk.Jeg har vert i koma ett par ganger fordet kroppen er så sliten,ringt lege men ikke blitt forstått.Jeg har søkt komunen om hjelp i hverdagen men fikk avslag.Søkt på nytt nå og venta mange månder på svar….Jeg stuper snart men kan ikke gi meg for jeg har en datter som elsker meg og trenger meg nå.Og jeg vil leve sammen med henne og delta ikke sitte som en halvdød og se på livet.Ja jeg er pokker så sterk sier alle,men er jeg det?Nei jeg føler ikke jeg er det,jeg velter, om det blir det minste vind….jeg føler meg som en død og en blind.Jeg kjemper der ute,det er ensomt å kaldt,vær så snill slipp oss med M.E inn.La oss få vårt liv tilbake!!!!!HØR OSS SE OSS RESPEKTER OSS!please….

    • juni 2, 2010 10:29

      Du forteller en gjenkjennbar historie -mange jeg snakker med har gått den samme, fortvilede veien som du.

      Hva som eksakt er årsaken til ME-symptomer hos de ulike menneskene antar jeg vi vil finne ut av mer etter som forskningen gir oss systematiske svar. Det KAN være at det som er rett for min biologiske kropp, ikke er det for din og vicecersa.

      Jeg sa det til deg i forrige svar: Sørg for å vær nazi på å registrere hva som gir deg energi og hva som tapper. Forsøk å stenge ute det som tapper. Det kan være at det å bruke mye energi på å være fortvilet og sint over noe du ikke kan gjøre noe med akkurat nå er en energityv?

      Jeg vet ikke – det er det bare du som vet. For meg er det slik.

      Ønsker deg det beste -jeg kjenner godt din fortvilelse!

  29. juni 7, 2010 18:54

    BRA!! DU forklarer det MYE bedre enn jeg noe gang hadde klart….folk skal bare «ta» meg når jeg snakker om å ta vare på tarmene. Det er så viktig og jeg er 100% sikkert på at innen få år er det skikkelig fokus på det at en kan spise seg frisk! YOU GO GIRL!! Jeg twitret innlegget ditt!

    • juni 7, 2010 21:18

      Takk for det, Trine!

      Jeg lader opp til å skrive mer om kosthold og tarmer og slikt -men da med flere henvisninger til traurig, men interessant forskning.

      At dette er et felt som vil høste stor interesse fremover -DET er snickers&twist.

      Tarm er morro! 😀

  30. aalin permalink
    oktober 7, 2010 17:23

    Hei!
    Det var så fint å finne bloggen din – gratulerer med fritt ord! 🙂
    Jeg blir nesten litt svimmel av å lese om så mange mennesker som har symptomer som jeg har gått til lege for i over ett år uten å finne noen grunn til. Jeg har tenkt på ME, det stemte liksom altfor godt. Men jeg har ikke villet ta det innover meg. Det har virket som at legen mente det var et spørsmål om å ta seg sammen. Hun har foreslått å legge seg tidligere og å trene oftere… Da jeg fortsatte å komme tilbake, sendte hun meg til psykolog. Han skjønte ingenting av meg, bortsett fra at jeg var deprimert og at jeg fortsatte å slite meg ut fordi jeg ikke kunne innse at jeg var syk.

    Men jeg har vært heldig, så veldig heldig! Jeg gikk til slutt (tilfeldigvis) til en annen lege, som var flinkere til å se på de fysiske symptomene. En måned senere kuttet jeg ut gluten. Formkurven har gått rett oppover siden. Jeg føler meg (nesten) som et normalt menneske igjen. Lykken er å kunne være våken og opplagt 16 timer i døgnet. Å åpne munnen og snakke normalt, å le uten å begynne å gråte. Nå er jeg bare redd for at det skal «gå over» igjen.

    Jeg skjønner selvfølgelig at dette ikke vil være løsningen for alle. Jeg har hatt dårlig fordøyelse i mange år, men hadde bare begynt å tenke at det skulle være sånn… Og ingen leger jeg har hatt fant noen grunn til det, eller til vekttap, oppblåsthet, jernmangel eller ekstrem trøtthet.

    Jeg er sint for at det har tatt så lang tid, men også så glad for at jeg har funnet det. Jeg begynner å bli veldig skeptisk til leger som legger «skyld» på pasientene og ikke spør om symptomer som kanskje ikke pasientene selv tenker på. (Jeg har feks vært hos legen fordi jeg alltid hadde så mye «gørr» i øynene og tett i nesa. Det har også forsvunnet nå, og kan visst være et symptom…)

    Lykke til videre med behandlingen, og alt det beste til de som ikke får behandling.

  31. november 5, 2010 00:13

    Det er helt i orden og det skjønner jeg godt Maria,- jeg burde ikke skrevet det slik! 🙂
    Ja, det er en vrien sak at denne utredningen / behandlingen ikke er gått gjennom Cochranes nåleøye-el- og en enda større utfordring at det er privat betalt behandling. Det værste er at det er en kombinasjon.
    Det er fryktelig for de som investerer mer enn de har i helse for å få det og så kanskje likevel ikke blir bedfre eller gode.

    Det er imidlertid supert at du i denne bloggen gjør andre oppmerksomme på hva som har fungert for deg- det er nok mange takknemlige for!
    ha en nydelig natt og dag!

    Hilsen Inger Elise 🙂

  32. Marit permalink
    desember 11, 2010 20:02

    Heisann og gratulerer med superkvinne tittelen!

    Jeg er også veldig nyskjerrig på De Meleir’s behandlingsopplegg, så jeg vurderer sterkt og bestille en time der. Jeg har tatt blodprøver hos naprapat ELISA test og av den kunne de lese at jeg skulle unngå ALT av meieriprodukter, gjær, sukker. Ellers så ble jeg anbefalt å leve lavkarboaktig med minst mulig poteter og ris, samt jeg spiser et spesialbrød (laget på Cornell’s blanding fra helsekost) Alt dette er vel og bra, for magen min protesterer høylytt dersom jeg inntar noe som inneholder melk, og det var det jeg hadde mest utslag på. Ellers så har jeg dessverre ikke fått mere energi, eller blitt bedre av ME’n generelt så jeg tror også kanskje at noe burde vært behandlet i tillegg til at jeg har lagt om kosten drastisk. 8 kg i minus er jo ikke å forakte heller da, jeg som hadde lagt på meg av den stillesittende/liggende livsstilen som jeg har vært nødt til å leve med. Det blir spennende å følge med på de som blir behandlet av Dr. De Meleir og dersom jeg bare fortsetter i mitt dårlige spor så vil jeg også få meg time der etterhvert.

    Klem Marit

    • desember 12, 2010 01:39

      Velkommen til bloggs, Marit!

      Det er sannelig ikke lett når en ikke får behandlingshjelp fra det offentlige, annet enn muligens noe som kan lette symptomer, og en selv begir seg ut på vandring for å lete etter noe som fungerer.

      Mange som har vært syke over tid, og som ikke har fått hjelp gjennom skolemedisinske fag, forsøker alternative metoder. Mange har som sitt høyeste ønske å bli frisk!

      Mange med ME har mage – og fordøyelseproblemer. Det er flere teorier rundt dette, som feks at der er inflammasjon i tarmsystemet av ulike årsaker.

      Les gjerne mer her:
      http://www.nutritionandmetabolism.com/content/7/1/79

      Bare så det er sagt – jeg er ikke pasient hos Kenny De Meirleir, men hos Mette Johnsgaard ved Lillestrøm helseklinikk.

      Lykke til og velkommen tilbake!

  33. Hege permalink
    februar 4, 2011 02:17

    Hei Maria!
    Veldig fin side, og godt å se at noen kjemper så godt for saken!
    Jeg bare lurer på hvordan det går med deg nå, ettersom det er en stund siden du skrev om form og bedring?:)Skal selv til LHK, så er gøy å se at det kan gi så bra resultater!
    Hilsen Hege:)

    • februar 4, 2011 09:24

      Hei Hege,

      Dette gikk raskt fra å være en blogg der jeg skrulle skrive om meg selv og egen tilfriskning, til å bli en møteplass for mange og en plattform for min helsesaktivisttilværelse. Jeg skriver derfor veldig lite om «meg», men likevel om «meg» i temaene jeg er opptatt av. Ofte skriver jeg om temaer mange syke er opptatt av, har erfaring med, uten at jeg selv har kjent lignende på kroppen.

      Jeg ser behandlingen på LHK som en svært god støttebehandling, den beste i Norge i dag, men jeg vet ikke hvor mange som blir 100% friske. Det kan kanskje ha noe med at vi ikke helt vet hva det er som gjør de syke, syke ennå?
      Jeg gjentar det jeg sier i posten: dette er ikke en generell anbefaling av behandling, men jeg vil at andre skal væe informert om det samme som jeg er, og ta et selvstendig valg, så langt det lar seg gjøre.

      Det forskes mye i regi av Mette Johnsgaard på LHK i samarbeid med internasjonale, anerkjente forskere og deres institusjoner, så jeg har en berettiget tro på at vi snart vil finne nøkkelen og at behandlingen skal bli gratis for alle syke.

      Lykke til!

  34. Kåre permalink
    februar 11, 2011 10:37

    Hei Maria,

    Så dokumentaren ”Få meg frisk” for noen dager siden. All ære for innsatsen, en informativ film. Tipset en bekjent som har Me om filmen (har personlig det jeg vil kalle ”halveis Me”). Problemet er at nå finner vi den ikke igjen på Nrk sin nettside (eller annet sted).

    Jeg har googlet mye på jakt etter den, men nei. Denne jakten var årsaken til at jeg i dag fant denne bloggen. Du får unnskylde meg hvis jeg har ”gått glipp av noe her”, men…er filmen fjernet?

    Hadde ønsket at min bekjente hadde sett den. Det er fortvilende å vandre ensom rundt i mørket uten å finne veien. Filmen viste vei og kastet et etterlengtet lys over situasjonen.

    Vennlig hilsen
    Kåre

    • Tone permalink
      februar 11, 2011 17:31

      Filmen var bare tilgjengelig i kort periode på nrk, men kan kjøpes fra mediamente.

      http://www.mediamente.no

      • Kåre permalink
        februar 11, 2011 23:17

        Tusen takk for informasjonen Tone 🙂

      • februar 13, 2011 08:07

        Flott dere hjelper hverandre med info!
        Takk, Tone 🙂

    • Sol permalink
      oktober 3, 2011 19:02

      Hei, Kåre!

      Mener å huske at filmen «Få meg frisk» ligger på facebooksiden til Norges ME-forening. Sjekk sidekolonnen der.

  35. Kåre permalink
    februar 14, 2011 13:14

    Hei igjen,

    Har en ”liten” tarmhistorie jeg ønsker å dele, i håp om at den kanskje kan hjelpe noen andre. Tarmhistorier er jo noe en normalt ikke ønsker å dele, men anonymitet er flotte saker 🙂

    Har forstått det slik at svært mange med Me plager også har tarmplager. Jeg gikk til legen med min trøtthet og mine tarmplager, det resulterte i ingen ting.

    Fant til slutt et vidundermiddel via internett som hjalp. Først mot tarmen, deretter Me følelsen. For ett år siden følte jeg meg 25%, nå føler jeg meg 80%.

    Forteller litt forhistorie for det tilfellet at noen kanskje kjenner seg igjen:

    Hadde i 10 år hatt en kløe i enden av tarmen. Den kom og gikk i repeterende intervaller. Brukte Canesten (salve mot sopp) ved behov. Tenkte ikke så mye mer over det

    Etter en langvarig stressende påkjenning ble batteriene flat, og de nektet å la seg lade. Fikk en slags følelse av å være infisert av fremmede mikroorganismer. Mente å føle en slags minikribling i kroppen (vanskelig å sette ord på). Kløen bak ble konstant, det begynte å ”boble” mye i magen og luftproduksjonen økte radikalt.

    For å gjøre en lang historie litt kortere.

    Jeg begynte å drikke timian te daglig. Dette fjernet etter to uker kløen og gassproduksjonen ble redusert vesentlig. Jeg begynte sakte men sikkert å føle at noe av energien kom tilbake. Mener bestemt at det er en sammenheng mellom mine tarmproblemer og min tretthetsfølelse. Når jeg fikk såpass energi at jeg orket å gjøre mer en det strengt nødvendige, gikk jeg en gang pr måned og fikk det som kalles lymfemassasje.

    At timianteen virket på meg vet jeg med 100% sikkerhet. Timian inneholder ellers et beviselig basseluskdrepende stoff ved navn Thymol. Vet ikke om det er Thymol som har effekt eller noe annet i timian. Du kan lese mer om Thymol her:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Thymol

    Lymfemassasjen er mer usikker, tror og føler den virker, men vet ikke. Går pr tidspunkt en gang pr måned for sikkerhets skyld. Slik jeg har forstått det bidrar lymfesystemet med å fjerne basselusker, har jeg for mange basselusker blir det overarbeidet. Det trenger da støttehjelp/massasje. Effekten av lymfestimulering hadde det vært flott om Maria kunne sagt mer om.

    TIMIAN TE
    Kjøper timian krydderposer på Rema1000. En pose inneholder 6 gram (koster ca kr.6).
    Tar ca 4g krydder oppi en tesil (fyller halve tesilen). Tesilen legges så i et glass med nykokt vann (jeg bruker 2,5 dl vann). Legger umiddelbart lokk på (skal være noen flyktige virkestoffer som nødvendiggjør lokk).
    Pga lokket er ikke en tesil med stang godt egnet, jeg bruker derfor en med kjede (kjøpes i helsekost).

    Trekker teen i 15-20 minutter (jevnlig ”røring”)

    Det er mulig å kjøpe timiante i vanlige teposer (helsekost). Disse føler jeg ikke har helt samme effekt. Kanskje innbilning, kanskje ikke. Det må brukes flere poser pr gang (inneholder lite timian) og det blir vesentlig dyrere. Jeg bruker disse kun på ferier av praktiske årsaker.

    LYMFEMASSASJE
    Går til en kar som kaller seg muskelterapaut, med ekstra kunnskap om lymfesystemet. Han trykker og ”kjitler” på sentrale kryss og punkter for lymfesystemet. Armhuler, lyske, skulderblad, rygg armer og bein. Ingen behagelig opplevelse, men men…

    Vedkommende forteller meg ellers at lymfesystemet trenger en del kroppslig aktivitet for å kunne utføre sin basseluskfjernende oppgave tilfredsstillende. Jeg har arbeidet mye sittende i ro, går derfor mer på tur nå i håp om at det stimulerer lymfesystemet.

    EN ANNEN SAK
    Kanskje flere med Me er som meg. Jeg har skiftende tider jeg legger meg på, trass i at jeg vet at jeg er sensitiv for endring av døgnrytme.

    Har lest at mange skiftarbeidere får problemer med mage og tarm. Kan ikke akkurat kalle meg selv skiftarbeider. Men tror nok at min kropp til tider kan føle det som om jeg er en skiftarbeider.

    Har en visjon om at jeg skal bli meget systematisk med fast leggetid 7 dager i uken. Hypotesen er da at tarmene vil komme helt på plass og energien igjen komme på topp. Vi får se…

    Hilsen Kåre

  36. astrid lillian steinmoen permalink
    mars 4, 2011 23:51

    🙂 Bra at du blir frisk Maria 🙂 Du er så god til å formulere på en innsiktsfull og begripelig måte! Og det viktigste av alt er håpet. Takk for at du gir håp!

    Gode ønsker til deg 🙂 og dere som leser her:)
    Astrid Lillian

  37. Anonym permalink
    juli 19, 2011 12:29

    Hei!
    Først vil jeg si at denne bloggen er en av de bedre jeg har lest, angående helse o.l. Jeg har selv slitt lenge med diffuse symptomer, og ikke nådd frem til annet enn en ME-diagnose, som jeg selv karakteriserer som en sekkediagnose egentlig.
    Mine største problemer er definitivt fysisk. Kjenner meg igjen i hva du skriver at du nå klarer. Holde telefonen i lengre tid, gå opp trapper uten å føle at jeg har løpt maraton. I tillegg melkesyre av ingenting, og gansperr dagen derpå, kanskje bare av å ha bært etpar søppelsekker. Har tatt endel tester som er sendt til utlandet, hvor det sies at jeg avgifter dårlig, har såkalt lekk tarm og diverse. Jeg har lenge tenkt på å kontakte lillestrøm helseklinikk selv, og etter å ha lest dette, din historie som ikke legges frem på en mirakelmåte (famler etter beskrivende ord her, men you get the picture i hope), men «verd et forsøk». Med disse testene i bakhånd, og en symptomatikk som er fryktelig lik din, synes jeg også det er verd å mobilisere krefter til å prøve Dr. Mette, eller Holtermann ved Lillestrøm Helseklinikk. Livet som det er pr i dag, er ikke verd mange kroner , så nå er det nok. Jeg vil gå på, prøve komme ut av dette latterlige hølet jeg sitter fast i.
    Tennene mine bør fikses uansett, så jeg kommer i tillegg til å fjerne amalgam skånsomt med rette sikkerhetstiltak, så kan de som sier jeg er kvikksølvsbelastet også få rett. 🙂 Men kost og tarm, har jeg ekstremt tro på.
    Takk for bloggen, håper du fortsetter!

  38. Kåre permalink
    august 4, 2011 02:14

    Hei,

    Tips til dem som har hatt tilsvarende tarmproblemer som meg:
    – mer luft enn vanlig/flatulens
    – analkløe
    – vekslende konsistens på avføring, fra fast til flytende

    (her kombinert med lite energi/ ingen overskudd)

    Startet på en lavkarbodiett, og vips – etter 3 uker forsvant kløen, luften og alt som var. Energien ble drastisk bedret og søvnbehovet kratig redusert.

    (Har tidligere holdt tarmen i noenlunde sjakk ved å daglig drikke en bakteriedrepende té, den trengs ikke lenger.)

    Min lavkarbodiett er å ikke spise/drikke sukkerholdige varer, ikke brød, ikke pasta, ikke poteter/ potet produkter, ikke frukt, osv.
    Drukket vann og sukkerfri saft, hovedsakelig spist kylling, rødt kjøtt, kjøttdeig, krydder, egg, majones, Iduns grønne ketchup (redusert sukker), smør, grønnsaker, hasselnøtter og noe mandler.

    Er i ketose som kontrolleres med ketostiks (kjøpes på apoteket kr.50- for 50 testpinner).
    (Test av urinen, tror det sjekker at sukkernivået er minimalt)

    Hypotesen foreløpig er at jeg har hatt en form for sopp som liker karbohydrater, virker som kroppen har hatt en innvendig krig mot soppen og at krigen har slitt meg ut.

    Kan anbefales på det sterkeste for dem som har tilsvarende tarmproblemer som meg (tror ikke dette kan gjøres av diabetikere, dette vet Maria mer om).

  39. Kåre permalink
    september 14, 2011 01:07

    Som de første i verden, kan bergensforskere nå slå fast at Giardia kan utløse kronisk utmattelse og irritabel tarm.

    http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Giardia-funn-i-verdensklasse-2573912.html

    • september 14, 2011 11:33

      Jepp – har sett og delt på andre sosiale medieplattformer.
      Takk for lenken 🙂
      Godt nytt at det forskes – forsk mer!

  40. Sol permalink
    oktober 3, 2011 20:03

    Hei, Maria!

    Vinteren 1993 ble jeg fryktelig sliten – helt utmattet. Med, etterhvert, et uttall av rare problemer som, jfr mine fastleger, ikke kunne stamme fra annet enn depresjon. Jeg har vært av-og-på-sykemeldt med diagnosen «gått på veggen» frem til 2007. Da ble batteriet helt tømt, og senga ble det eneste oppholdsstedet.
    Mine opplevelser med helsevesen og NAV skal nå inn til helsetilsynet, så jeg tar ikke dette her. Men DE opplevelsene er VIRKELIG syke….

    I 2009 gikk jeg, på eget initiativ, til en lege som stilte diagnosen ME. Fastlegen bare ler, og sier at «den sykdommen finnes jo ikke».
    I fullt sinne, i ensomhet og kun ved egen hjelp, har jeg i dag kommet meg opp av senga, og kan nå både gå, og fungere sånn noenlunde i dagliglivet ved egen hjelp.

    Ting som fungerer for meg:

    – Jeg er blitt dyktigere på å «lese» kroppen min, og å justere/tilpasse meg etter formen. Jeg begynte forsiktig med MEforeningens tips: Aktivitet 20 min, hvile minst 20 min. I dag kan jeg være i full aktivitet i et par timer, (men må da hvile en tid).
    – Jeg fikk matintoleranse for spesielt hvete, poteter og sukker. Jeg har redusert dette betraktelig i kosten, og føler det hjelper på mage-/tarmsystemet.
    – Jeg har spist deglyserert lakrisrot (DGL fra Solaray – kosttilskudd) – som hjalp stort på tarmfloraen. Tipset fikk jeg via boken «Blodtypedietten». Dessverre har jeg nå problemer med å få tak i denne her jeg bor – vanlig lakrisrot er forsøkt, men fungerer ikke helt på samme måten.
    – Jeg forsøkte hypnoterapi mot stress (i tilfelle sykdommen var stressrelatert. Man prøver jo ALT, ikke sant?). Fra 1993 og frem til behandlingen hos hypnoterapeut, gikk jeg opp nær 20 kg i vekt – også etter at jeg la om kostholdet. Etter hypnoterapibehandlingen i september i fjor, er disse nå snart borte (vekten falt 7 kg bare de første 14 dagene etter behandlingen).

    Hver for seg selv hjelper alt dette i hverdagen, selv om utmattelsen fremdeles er til stede.

    Jeg har lest et hav av de forskningsrapportene som ligger på nettet – både kanadiske, britiske, amerikanske, franske, indiske, sveitsiske – og mange fler. Man synes å være enige om én ting: Man vet ikke nok, Forøvrig er det nok av forskere som nær «dreper» hverandre i denne krigen, – selv om vel krigen mellom psykologisk årsak til sykdommen (forårsaket av én eneste britisk psykiater, som fikk én eneste pasient med utmattelsessymptomer frisk ved hjelp av kognitiv terapi. Han skrev, som følge av dette, et brev til det britiske helsevesenet ((der han hadde bekjentskaper)), som behandlet saken og – som det første helsevesenet, klassifiserte sykdommen som psykisk) og somatisk (fysisk) årsak er den hardeste.

    Ikke alle allergikere er allergiske mot katter, men både en nøtteallergiker og en husstøvmiddallergiker har samme «klassifisering» av sin sykdom.

    Det kommer til en felles forståelse for oss, også, – bare vent!

    Jeg ønsker alle mine medfeller en flott høst.
    Ta vare på dagen, ta vare på det positive, og stå på – dere er alle flotte mennesker med STOR verdi!
    Lykke til videre!!

  41. mars 26, 2012 18:18

    Ja, de tarmene… Min mage er ikke akkurat den beste. Laktoseintoleransen måtte jeg selv finne ut av, og fant – etter at jeg kutta ut å drikke melk, fløte m.m. Nå hender jeg nyter en liten kos med Laktoseredusert melk. Magen er fortsatt bob..bob..
    Og så dukket herr Cluster opp hos meg og herr prostatitt. Så da ble det gøy…

    Jo, det jeg skulle si er at man bare må forsøke flytte fokus når det blir for slitsomt. Og så forsøke å være mye ute, være aktiv og forsøke bygge opp.

    Lykke til videre privat og profesjonelt!

Trackbacks

  1. Feed Your Mind « Marias Metode
  2. Du skal gjøre mest mulig gøy med de fineste menneskene! « Marias Metode
  3. System-menneske « Marias Metode
  4. Diskurs og definisjonsmakt « Marias Metode
  5. Lillestrøm Helseklinikk begrenser sin aktivitet « Marias Metode
  6. Hjelp oss, Jens! « FM-Nytt
  7. ME/FM rammede Maj-Britt med full “Guts” « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: