Feed Your Mind
«Du er hva du spiser» er det visst noe som heter. Her tror jeg det ligger mer enn smuler av sannhetskorn.
Altså; jeg tror ikke du får blomkålører av å spise blomkål eller blir et kålhue når du spiser hodekål. Det er lenge siden jeg har sluttet med å lure folk på den måten.
Mat påvirker ikke bare hengebuken, rompestumpen og grevinnehengene, men også hjernen. Tro det eller ei, hjernen er en del av kroppen og prosessene som foregår under topplokket, er like kroppslige som dem i musklene.
Forer vi kroppen, forer vi hjernen.
Vi vet alle at mat, hva og hvor mye du putter inn i munnen, påvirker kroppen vår. Vi kan utløse diabetes, overvekt, hjerte-karsykdommer og kreft.
Ikke alle tenker like mye på at mat påvirker vår mentale helse.
Jeg ble opptatt av kost for mange år siden da det viste seg at når jeg la om kostholdet slik at jeg ikke spiste sukker, gluten, melkeprodukter og gjær, fikk jeg mye energi. Det var ikke bare bena som gikk som trommestikker, hjernen fungerte så utmerket at jeg tok 17 eksamener, altså hele gymnaset, på 10 måneder, og jaggu fikk jeg 6 i nesten alle fag. Ikke så verst når jeg tenker på at jeg året før ikke klarte å følge med i timen i det hele tatt, om jeg i det hele tatt orket å komme meg på skolen, selvsagt. Strøk til eksamenen gjorde jeg og fikk ikke godkjent grunnet manglende oppmøte. Jeg var ikke dum på noen måte, men det var som om noe var slått av. Som jeg har sagt før; jeg har kjent lenge at det var noe med magen min.
Dessverre fikk jeg mange infeksjoner etter hverandre, blant annet i tarmsystemet, så diettmat var ikke lenger nok til å holde meg frisk.
Poenget mitt er; når det er mulig å spise seg så frisk i hodet og beina, så må det være ett eller annet som funker når vi er bevisste på hva vi spiser.
Det er livsviktig å fore kroppen på rett mat. Som jeg har snakket med mine pasienter om, spesielt de mannlige, om man fyller en dieselbil opp med bensin kan det bli en kort kjøretur.
VG snakker om at å ha lyst på noe søtt kan tyde på en depresjon.
Det er riktig, det; mange får søtsug. Det kan også være slik at det å spise feil kan føre til nedstemthet, slapphet, orkesløshet, at ting blir uoverkommelig, mangel på hukommelse og konsentrasjon. Dette er symptomet som kunne ha kommet inn under diagnoseplattformen «lettere psykisk lidelse». Mange mener at mennesker med lidelser som bipolar lidelse, autisme, Alzheimer, ADHD og depresjoner alle kan få klare reduksjoner i symptomer ved endring i kosthold. Ved fro eksempel bipolar lidelse opplevde pasienter i en studie opptil 50 prosent bedring av sine symptomer ved tilførsel av sink, vitamin B1, B2 og C ved siden av sine vanlige medikamenter.
Mental Health Foundation har laget en oversikt og du finner mye på sidene her . Kompetansesenteret for dobbeltdiagnoser er opptatt av mat som medisin for mennesker med to diagnoser; psykiatri og rus. Jeg tror ikke det er dumt å tenke på den måten.
Jeg har jobbet hardt, vært syk lenge og trenger en oppmuntring og en liten dytt i ryggen for å få på plass mitt eget kosthold slik at behandlingen jeg går på nå optimaliseres. I forrige uke spurte Trine Grung på twitter om adressen til Idrettshøyskolen. Hjelpsom som jeg er sendte jeg henne rett adresse og hun sendte meg inn på sin blogg. Jeg ble jo selvfølgelig nysgjerrig på hvem det er som setter seg inn i en taxi uten å ha adressen klar. Bloggen til Trine er sånn rappkjefta utenpå som jeg er inni.
Da jeg var der inne snublet jeg over et innlegg der hun promoterte en workshop med Kernesund Familie, som kan en hel masse om et slikt kosthold jeg trenger å spise. Trine trekker ut en vinner av en slik workshop.
(OPPDATERT: Jeg er den svært takknemlige vinner av denne workshopen -og er hoppende glad!)
Det er veldig spennende når det holdes kurs for helsepersonell som leger, psykologer, sykepleiere, ergoterapueter, fysioteraputer i ernæring og psykisk helse, slik som InFora kompetansesenter gjør i neste uke. Dette er et kurs for alle som er opptatt av at det du spiser påvirker mer enn bilringene dine. Kurset er åpent for alle og det ser ut til at det er plasser igjen. Les mer her på kurskatalogen til Infora
Det har jo rast en kostholdsdebatt i Norge helt siden greske Fedon Lindberg var så uhorvelig frekk at han foreslo å kutte ned på noen av de 12 potetene vi spiste til middag hver dag, for å demme opp for den epidemi-lignende diabeteskurven han, og andre, så komme. Jeg har fulgt tett det han har gjort i mange år. En fin fyr, han Fedon. Da jeg var student var jeg heldig å få være i praksis hos ham.
Det er gledelig at de offentlige kostholdsrådene for diabetikere er endret til et mer lav-karbo-orientert/ lav-glykemisk kosthold enn det det var tidligere, men likevel er det et stykke fra et rent lavglykemisk kosthold over tid. Prosjektleder i Helsedirektoratet, Tor Claudi, uttalte når retningslinjene ble publisert at Fedon hadde hatt mye å si for at kostholdsrådene nå har endret seg noe. Om 10-20 år til så finner man vel ut at det kanskje ikke er så lurt å anbefale mat som sender blodsukkeret til værs for så å roe det ned igjen med insulin. The American Diabetes Association (ADA) kom i år med nye retningslinjer for diabetesdiagnostikk. Der anbefales at man gir diagnose etter hvordan langtidsukkeret måles for å komme raskere til for behandling og intervensjon med livsstilsfaktorer.
Det er lenge siden det ble gjort studier på kriminelle og mat i USA og det viste seg det ble ro i fengselet når kosten ble endret og at tendensen til å gjenta kriminelle handlinger ble mindre. Her er jeg skikkelig uvitenskapelig -jeg har ikke lenker eller tall å vise til; men jeg husker godt det gjorde inntrykk på meg.
Hvor lang tid vil det ta før det kommer råd og retningslinjer for kosthold for lidelser og tilstander som er av en mer mental og psykisk karakter fra helsemyndighetene? Kanskje er tiden snart inn til å spørre «Mat eller piller»?
Marias Metode 
Flott skrevet Maria !
Jeg har erfart dette selv også mang en gang i de periodene jeg har klart å organisere kostholdet bedre og savner dette inntenst da jeg vet det hjelper en hel masse og dessuten øker det matlysten også og det er noe jeg trenger. Det blir nok min førsteprioritet så fort jeg har tilgang til å gjøre noe med det igjen (Les: tilgang til å handle mat efter eget valg i butikker) og håper nå at iløpet av dette året så skal det ordne seg.
Det er ikke alltid så lett å få til slike kostholdsendringer…det er en bøyg, spesielt når en ikke har mye energi å gå på eller hodet som funker.
Du har spesielle utfordringer som må ha hjelp til handling.
Jeg håper du får bedre tider, Catalyzator!
Dette er et tema som jeg tror er veldig viktig, men det er et utfordrende fagområde. Jeg har møtt så alt for mange som uten om og men gulper opp en mer eller mindre enkel «løsning» på all verdens problemer, og ditto med forskjellige hang-ups om hva man absolutt ikke skal spise og drikke.
Jeg tror den viktigste kompetansen vi må bygge opp er å systematisk finne ut hav den enkelte ikke tåler, og så er det nesten like viktig å vite hva som er bra og hva vi helst ikke skal ha så mye av. Noe kan en ta prøver for å finne ut av, men andre ting må prøves ut på en ordentlig og systematisk måte.
Jeg har en mistanke om at det kan være skremmende store mørketall med hensyn til folk som ikke bare er slappere, mer nedfor eller for den saks skyld er mer plaget av ting som migrene på grunn av et eller annet de ikke får i seg tilstrekklelig mye av eller noe som de ikke tåler.
Viktig -og utrolig spennende felt!
Igjen, jeg er så enig. Du skriver så mye fornuftig og fint, du Maria! Bare for å komme med en personlig erfaring her, ikke meningen å rappe plass hos deg, men jeg kutta ut sukker og det meste av karbohydrater i september (fokus på proteiner, vitaminer og fett), resultatet er ca -17 kg og bedre hud. Jeg hadde håpet at det skulle gjøre mer underverker for ME’en, men foreløpig ikke, men det er altfor mye ytre stress i tillegg, så kanskje det hjelper mer på sikt? Jeg har det i hvertfall mye bedre nå som jeg slipper disse enorme blodsukkersvingningene.
Heldigvis har jeg en fastlege som syns kostholdsendringen min er smart, og som ikke tviholder på statens kostholdsanbefalinger, det hjelper å ha støtte der.
Takk for at du skriver om alt det viktige du skriver om! 🙂
Tripsandtics; her er plass i massevis 😀
Så bra å hørte at du har hatt så gode erfaringer med kostendringer!
Når man har ME tenker jeg at det er om å gjøre å optimalisere alt en kan optimalisere. Kost er en av faktorene.
Jeg planlegger et innlegg fra bakhodet et sted om andre saker vi kan gjøre for oss selv.
Tusen, tusen takk for godordene!
ME er en skikkelig kjip sykdom, så jeg ser frem til ditt neste innlegg om andre ting vi kan optimalisere!
Jeg forsøker forresten også å bevege meg mer enn før, og det er vondt og hardt, men deilig for hodet i hvertfall. Grensen mellom nytte og skade av forsiktig trening er så marginal at det er komplisert og tidkrevende å finne ut av. Men jeg gir ikke opp! 🙂
Det kommer flere innlegg om hvordan man som syk kan optimalisere situasjonen.
Det er viktig å bevege seg det en kan, både av hensyn til psyke og kropp!
Hei!
Spennende tema.
Vi har en gang i året besøk av en person som måler energi og livskraft i mat, og det er faktisk store forskjeller og veldig spennende…
Men han blir ledd av i den»riktige» meningsleiren, den som setter dagsorden akkurat nå. De som har fått vår tillit… Men før eller senere tror jeg hans lille univers vil bli større, latteren kommer kanskje ikke til å stoppe helt, men om den avtar, ville det være en bra begynnelse.
Legen min er faktisk av den oppfatning at mat er underordnet, at det ikke har noe å si, det finner jeg litt betenkelig.
Jeg tviler nemlig på at han fyller feil drivstoff på bilen sin…
Han har nok som meg alltid gitt bilen det som står i instruksjonsboka. Drivstoff med riktig sammensetning.
Å spise mat, med riktig innhold for hver av oss, blir vel egentlig noe av det samme…..
Selv om vi ble født uten instruksjonsbok.
Det gamle ordet som sier du blir hva man spiser, handler kanskje ikke om du blir til et blomkål, men hvilken livskraft det gir deg. Hvilken oktan du går på.
For å holde det i biltermer…
Ønsker deg gode, vakre dager Maria!
Hei.
Nå er det lenge siden jeg har vært innom her og du ligger ikke på latsida, ser jeg. 😉 Tenk at riktig mat har SÅ stor betydning. Det er helt sikkert flere enn deg som blir veldig overrasket over HVOR stor betydningen er.
Egentlig er det ikke så rart heller, når jeg tenker meg om. Tenk så mye kunstige stoffer vi får i oss i løpet av den dag. Det blir som å helle diesel på en bensinmotor. Funker dårlig.
Her gjelder det å følge med, ja 😀
Du får abonnere på innleggene mine pr e-post, så får de dem rett hjem i løpet av millisekunder.
*peker til høyre, nederst, der det står «få rykende ferske osv*
Mat er viktig, ja! Jeg håper vi i fremtiden vil oppdage hvilket stort potensiale mat har.
Ja, denne lenken må jo inn:
http://www.uib.no/fg/gastro/forskning/matoverfolsomhet/matoverfolsomhet-tverrfaglig-klinikk-og-forskning-haukelandmodellen
Sammenheng mellom matintoleranser, psykisk og fysisk helse fra tverrfaglig team ved Haukeland sykehus.
Hei Maria
og takk for denne linken 🙂 Jeg er en av disse MAI-pasientene og man fant fruktosemalabsorpsjon og dette Berstad snakker om:»Tarmens preprogrammerte alarmreaksjon gjør at mat som ikke tolereres passerer raskt gjennom tynntarmm og hamner for tidlig i tykktarmen» Man fant det ut ved hjelp av radioaktiv måling. Hadde vært interessant å vite mere om «kromogranin A-verdier i blod» og andre funn. Lurer på om man får vite mer om sine egne funn om man tar kontakt med dem? De gir vel ikke info til den enkelte sånn helt av seg selv…
@Tingeling:
Det blir ofte en prøve-og-feile metode. Om man er heldig finner man ut av det selv.
Som Berstad skriver i lenken over her:
«Mange pasienter med matoverfølsomhet er skuffet over hjelpen de får fra helsevesenet og føler seg ofte stigmatisert som «psykisk syke» uten «reell» sykdom.
Pasientene har komplekse symptomer fra flere organsystemer. I tillegg til magesmerter har de ofte en rekke subjektive helseplager, og som regel er sentral og perifer overfølsomhet så sammenvevet at ingen subspesialitet kan løse problemet alene.
Symptomene er de samme, uansett årsak. Tarmens preprogrammerte alarmreaksjon gjør at mat som ikke tolereres passerer raskt gjennom tynntarmm og hamner for tidlig i tykktarmen.
Tykktarmens fermenteringskapasitet overbelastes og pasienten reagerer (spesielt på komplekse karbohydrater) med mageknip, romling og uregelmessig avføringsmønster. Problemene er derfor relatert til inntak av mat, og i motsetning til det en ser ved psykiatrisk og organisk sykdom, så forsvinner plagene i løpet av natta.»
og om vyer for fremtiden:
» Vi har påvist lave verdier for serotonin og kromogranin A i tarmen hos MAI-pasientene. Det meste av dissse substansene produseres i de nevroendokrine cellene i tarmen (spesielt EC cellene) og lave verdier tyder på at det er noe galt med disse cellene.
Serotonin er av stor betydning både for tarmmotorikk og følelser både sentralt og perifert, og lave verdier kan forklare kombinasjonen av tarmsymptomer og psykiske symptomer.
Andre har gjort funn som kan tyde på at EC celler kan være infisert og man aner muligheten for at matoverfølsomhet, og kanskje hele IBS-problemet, kan bli den neste psykosomatiske tilstanden viser seg å være en infeksjonssykdom.
Magesår var den første. Det var utrolig da vi i 1990 gjorde de første magesårpasientene friske ved å fjerne bakterien Helicobacter pylori fra magesekken. Det vi nå aner, kan bli en like stor sensasjon!»
Det er mye vi ikke vet ennå -og mye vi må forske mer på. Om viljen fra bevilgende myndigheter er der, selvsagt.
Flott at du legger ut slik info. Og fint med linken! Spennende tider for mange ser det ut som.
Jeg krysser fingre for at viljen til bevilgende myndigheter øker;_ både_ økonomisk og holdningsmessig.
Det er forresten gjort forsøk med fanger og mat i Norge også. Med overraskende resultater. Det viste seg at mange hadde udiagnostisert ADHD, og at disse hadde særlig god nytte av fisk og grønnsaker… Jeg husker ikke hvor mange prosent av de innsatte som hadde denne diagnosen, men det jeg husker, var at det var skremmende høy prosentandel.
Dette er et veldig interesant tema!
Jeg har bestemt meg for å være langt i forkant av helseråd fra det offentlige. Føler at de ligger litt langt bak 🙂 Erfaringen min tilsier at det offentlige kostholdsråd tar knekken på meg.
For å overleve var jeg nødt til å gjøre drastiske endringer i mitt eget kosthold. Jeg gikk tidligere hos en lege som syns det var en ektremst dårlig ide å gå til en kostholdsterapeut. Han ba meg bare redusere melkeinntaket. Hadde han lyttet til meg så hadde han visst at jeg ikke hadde noe melkeinntak å snakke om. Jeg tåler ikke melk! Noe jeg har visst siden barndommen.
Blodprøvene var alltid fine. Jeg fikk alltid beskjed om at jeg var frisk. Så bra! …tenkte jeg og slepte kroppen hjem og gikk rett til sengs fordi belastningen med å reise helt til legen hadde tappet meg for alle krefter.
Matinntaket var helt feil! Det til tross for at jeg levde sunt etter statens definisjon av hva som er sunn mat.
Det jeg syns er veldig bra er at befolkningen begynner å våkne. Det kommer fler og fler bøker med kosthold som retter opp mange skjevheter. Det er nok en oppvåkning på gang 🙂
Kjempeflott post, Maria!
Jeg har fått insulinresistens som tilleggsproblem pga inaktiviteten ME’n medfører. For ganske nøyaktig et år siden la jeg om kostholdet (igjen, hadde gjort det samme et par år før, men ramla utpå igjen). Først kutta jeg poteter, ris, pasta og det meste av brød. Pøste på med grønnsaker som tilbehør.
Jeg gikk ikke ned så mye (noe jeg trenger da det er eneste medisin for insulinresistensen), men fikk etterhvert slankepiller som hjalp meg litt.
Men – det var først da jeg virkelig gikk inn for å leve skikkelig lavkarbo at noe virkelig skjedde. Blodsukkeret er stabilt, vekta viser ca -9 fra ifjor, magen er gladere og jeg føler meg litt sterkere.
En venn av meg valgte å begynne med det samme. Han er frisk og normalt aktiv. Lever lavkarbo og har tydelig gått ned noen kilo allerede. I tillegg sier han at han ikke har «lokk» over huet når han kommer hjem fra jobb; han har rett og slett fått mer overskudd.
Jeg håper helsemyndighetene snur snart. Masse fiber (=mel) og nesten ikke noe fett hjelper tydeligvis dårlig, kanskje de burde tenke litt nytt?
Jeg spiser mye mer ren mat enn før. Middagslagingen tar ca 15 minutter (bare tull at det trenger ta så veldig lang tid å lage diettmat). Jeg føler meg «renere» innvendig og savner ikke Grandiosa’n og ferdigmaten i det hele tatt. 🙂
@grøftekanten: Veldig flott å høre at du har hatt så god effekt av kostholdsendringer! Det er nok mange som har opplevd det samme som du. Er det ikke bare veldig deilig å høre at alt står bra til med deg fordi blodprøvene de tok er fine, når du nesten ikke klarer å slepe deg hjem igjen?
@Lothiane: Så bra at du har fått til å leve lavkarbo! Mange opplever å få mer energi ved å spise lavkarbo, eller å gå i ketolyse, men ikke alle. Noen blir veldig slappe. Selv tålte jeg dårlig ketolyse/lavkarbo, dessverre. Helt enig; det er bare tull at ferdigmat tar kortere tid en skikkelig mat! Ferdigmat er pyy, og jeg skjønner ikke helt konseptet, må jeg innrømme.
Det er mange ulike kostholdsteorier der ute -jeg antar at siste ord ikke er sagt!