Skip to content

Kræsjkurs i antimobbearbeid for foreldre

februar 3, 2010

Noen har lurt på hvordan det er gått med arbeidet jeg påbegynte med å forbedre klassemiljøet i klassen til min datter og har bedt meg om å dele noen tips.

Det kan jeg godt gjøre -jeg kan skrive ned det som har vært bra hittil. Kan hende er det noe av det som kan funke for dere også, om dere skulle ha behov for dem?

Som dere forstår synes jeg altså at det som har skjedd hittil er lovende. Vi har hatt et møte med skolen, der lærer, sosiallærer og to hjelpelærere var representert, sammen med tre foreldre.

Etter møtet var vi kommet frem til flere fellesmål:

1. kartlegge det psykososiale klassemiljøet bedre,

2. involvere foreldre i holdningskapende arbeid slik at de blir klar over at det de sier og det de gjør kommer ut som et forsterker ekko fra deres barn

3. lære barna om hvordan andre opplever ulike situasjoner og hvordan de kan unngås.

Møtet gikk mye lettere enn jeg hadde trodd den gang vi for noen måneder siden ba foreldre som ønsket det om å møte på et uformellt treff. Den gang kom det frem at det var en god del som var bekymret, men få som tenkte at de kunne gjøre noe med noe som helst. «Jeg er ikke så god på slik» ble et gjennomgangstema. Alle som var med i begynnelsen trakk seg.

Jeg forsto at for å få til dette, måtte jeg søke foreldre som turte å stå i ubehageligheter.

Jeg fant Hanne, en av de andre mammaene med sterk rettferdsans. Hun ble min samarbeidspartner. Det er veldig lurt å finne noen en stoler på og som du vet ikke backer ut når det blir varmt. Det er veldig lurt å være flere enn en forelder, slik at «problemet» ikke blir på individnivå. Når det foregår mobbing i en klasse er dette et fellesproblem og skal  følgelig heves til et passende nivå.

Den foreløpige suksessen bak møtet skyldes flere ting:

God forberedelse
Hanne og jeg satte oss ned og leste om mobbing på nett, hva ulike aktører hadde sagt, hva som var gjort av forskning så lang og satte oss inn i anti-mobbeprogrammet som skolen bruker.

Eierskap til prosjektet
Vi var klare på at det var vi som kalte inn til møtet og at vi satte agendaen. Vi lagde en formell møteinnkallelse og fortalte hvilke personer vi ønsket skulle være tilstede. På den måte kunne vi styre hvilken retning fokuset skulle dreie og vi løftet problemstillingen til et hakk over en-til-en og korridorprat.

Fokus på samarbeid
Vi var allerede i innkallelsen klare på at vi ikke ønsket konflikt, men samarbeid og at dette var et initiativ vi tok som foreldre fordi vi var opptatt av barna våre. Vi var tydelige på, i mange ulike formuleringer, at vi var venner og ville komme med gode intensjoner. Vi erkjente at anti-mobbearbeid ikke bare hører skolen til og at foreldre må ta ansvar. Vi var villige til å bidra i en prosess og til å bruke tid og krefter.

Annerkjenne lærere som mennesker
Mennesker? tenker du, klart de er mennesker! Det vet jeg vel. Det som er greit å ha er et bevisst forhold til er at lærere er like overarbeidet, gjør like så mye «så godt jeg kan», er like sårbare for kritikk osv som alle andre. Når foreldre innkaller til møte og «vil snakke om det» kan det virke truende på hvem som helst. Vi vet at lærerene og skolen vil alt godt for våre barn. Vi vet at mennesker ikke er glade i endringer og å skulle gjøre sakene annerledes. Vi vet også at det er vi som i brunn og grunn har ansvar for våre egne barn og dermed må ta helhetsansvaret for våre barn -også når de er på skolen.

Lærere er altså ikke overmennesker og er like såre for kritikk som alle andre. Dette hadde vi erkjent i det vi skrev innkallelsen og hadde allerede da lagt en klar strategi på «vennlig, men bestemt i den retningen vi ville». Etter avtale satte en av oss foreldre oss på enden av bordet, tok ordet og definerte oss selv som møteleder og ønsket velkommen. Vi var opptatt av å lytte til det de hadde å si, etter å ha holdt en kort innledning om hvorfor vi var der. Så snart vi merket at lærerne var på vei til å komme i forsvar og vranglås (som den ene har lett for å gjøre) applauderte vi arbeidet de allerede hadde gjort og argumenterte bestemt, grundig og vennlig for vårt syn.
Vi så tydelig at å annerkjenne det lærerene allerede hadde gjort, være verbalt og non-verbalt tydelige på at vi var vennlig innstilt, gjorde at de etterhvert slappet av og var lydhøre.  Vi hadde kommet dit at vi kunne samarbeide om det viktige.

Dette kan jeg ikke si tydelig nok: Slike innledninger; selve innkallelsen og perioden der vi kjenner hverandre på tennene, er uhyre viktig for hvordan samarbeidet skal foregå videre. Anerkjenn dine samarbeidspartnere, let etter fellesmål, verbaliser dem og tydeliggjør dem!

Min datters klasse består av 12-åringer. For å vektlegge hvorfor det var viktig å arbeide med klassemiljøet nå, brukte vi flere argumenter.

Her er ti-på-topp-lista vår:

1. Dette er brytningstid for barna våre, det er nå vi fortsatt har stor påvirkningskraft.
2. Det er snart ungdomskolenivå -viktig med trygge barn for å klare overgangen fint
3. Mobbede/utfryste barn som ikke ble møtt, ville senere kunne få store problemer. Vi har ikke råd til et eneste mobbet liv.
4. Å jobbe med økt trygghet hos elevene vil gi bedre ro, støtte og dermed forbedret læringsmiljø. Det er vanskelig å lære nye ting om en føler seg usikker.
5. Til tross for at ingen hadde egenrapportert at de følte seg mobbet på kartlegging før foreldresamtale, hadde vi hørt fra mange foreldre eksempler på «uvennlige episoder i klassen». Den som blir mobbet sier ofte ikke i fra og foreldrene vet ofte ikke om at deres barn blir mobbet. Mobbing er så skambelagt at det er regelen at mobbing ikke blir oppdaget.
6. Rapporter viser at mobbing øker i frekvens.
7. Det er mange måter å mobbe på som var vanskelig for lærere å holde oversikt over. I dag kan mobbing være mer usynlige enn for få år tilbake. Vi snakket om utfrysing, sms og mail-sjikane.
8. Om noen faktisk blir mobbet vil det være mer sannsynlig at dette blir oppdaget etter en slik prosess.
9. Et foreldresamarbeid som ble etablert nå gjennom en skole-hjemprosess vil føre til at vi blir kjent med hverandre og hverandres barn. Det kan være uvurderlig støtte i vanskelige situasjoner som dukker opp når barna blir ungdom. Vi tør ringe til hverandre om noe skjer eller om det er noe vi vil spørre om.
10. Barna ser at vi bryr oss! Det er viktig å vise barn at vi er tydelige voksne.

En god videre plan ble etter møtet med skolen ble:

Vi foreldre skal ta ansvar for:
Kalle inn til et felles foreldre- og elevmøte der det eneste temaet er klassemiljøet.
Lage en innledning for å igangsette diskusjoner og bakgrunnstanker på møtet.

Skolen skal ta ansvar for:

Bruke tid på skolen til å snakke om hvordan de vil ha det i klassen, klasseregler, banning osv
Kartlegge klassemiljøet og trivsel med anonymiserte kartleggingsverktøy
Samtale om hvilke temaer og situasjoner barna har opplevd og som er vanskelige.
Spille rollespill og ha samtaler rundt dette.
Forberede rollespill, som skal vises på foreldre- og barnmøte.

På møtet blir deltagerne delt opp slik at barn og voksne blir satt sammen i en blandet gruppe. Foreldre skal plasseres sammen med andres barn og eventuelle foreldrepar deles opp. Tanken er at vi skal bli kjent med andres barn og andres barn skal bli kjent med oss. I tiden som kommer blir det lettere for oss å varsle om bekymring, barna ser at vi ser og barna kan ta kontakt med oss. Foreldre blir kjent med andre foreldre -noe som gjør det lettere å ta en telefon senere.

Nå skal vi altså planlegge hva vi skal si på en slik innledning, som skal vare i ca 15 minutter.

Har du noen forslag til hva vi bør ta med, så spytt ut så flere får ta del i dine tanker!

Foto hentet fra http://blogs.reuters.com/photo/2007/02/27/up-to-their-necks/ Fotograf Beawiharta

Tillegg: Ta noen minutter her:

Advertisements
13 kommentarer leave one →
  1. februar 3, 2010 08:47

    Legger inn lenker som kan være nyttige her:

    http://www.fug.no/foreldrekonferansen-2009.4667630-149499.html

  2. februar 3, 2010 11:49

    Så flott jobbet! Spesielt vektleggingen på at læreren også må få rom for sin sårbarhet.

    Det eneste jeg har av innspill er at jeg ville tenkt at første skritt sammen med elevene kanskje heller burde vært bare sosialt – hyggelig, uten så mye fokus på å «diskutere problemer». Men bare det å være sosial sammen på teltur (det har vi gjort), sosiale samlinger barn og voksne sammen først, hvor foreldrene på sin side er veldig klar over at man skal forsøke å skape et godt miljø gjennom lek, aktiviteter osv, men uten å problematisere miljøet.

    Er man riktig heldig så er det alt som skal til. Ellers så kan man gå videre, men da med det utgangspunktet at man allerede kjenner hverandre, vet at man stiller opp for hverandre.

    • februar 3, 2010 12:24

      Godt innspill!

      Det er noe vi kan foreslå som en fellesvåraktivitet, kanskje?

  3. februar 3, 2010 12:05

    Hatten av for godt arbeid! 😀

  4. februar 3, 2010 17:44

    Teltur var ikk ment som «den ene tingen», det er jo egentlig en litt stor ting å begi seg ut på. Men unger i den alderen elsker jo at voksne leker med dem fremdeles. Å ha en dag eller en kveld med lek der de voksne er med, enten det er sisten, brettspill eller noe det tar litt tid å planlegge. Men altså leker – det er utrolig hva det gjør.

  5. februar 3, 2010 19:40

    All ære til dere for fokus på det konstruktive samarbeidet!

  6. februar 9, 2010 17:46

    Enda en fin artikkel om hvordan oppdage om ditt barn blir mobbet:

    http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article544819.ece

  7. februar 10, 2010 21:45

    Flere veldig nyttige tips om hvordan skolen gjør det, sendt meg på mail:

    http://wiki.fetskolene.no/index.php/G%C3%B8y_%C3%A5_v%C3%A6re_Grei

    Takk ;-D

  8. Lisbeth permalink
    februar 10, 2010 21:52

    Følger spent med på ditt arbeid for bedre klassemiljø, mot mobbing. På trinnet til mn 10-åring har det også vært en del mobbing eller, som noen vil kalle det, «gjentatte ugreie mønster i den sosiale interaksjonen på trinnet» :-).

    Både lærere, elever og foreldre har jobbet mye med å bedre miljøet. Det har faktisk pågått i snart et år nå (ja det tar tid!) og jeg tror de aller fleste begynner å se at situasjonen er bedre.

    Det første som skjedde da problemene kom på bordet gjennom at foreldre til enkelte barn reagerte, var at lærerne arrangerte en telttur for hele trinnet med overnatting og en hel dag med aktiviteter.
    Mange foreldre stilte opp, noen fordi de hadde lyst, andre fordi det ble utøvd et eksplisitt press gjennom direkte forespørsler om å bidra på ulike deler av turen. Det var ikke noe snakk om problemer på turen og de fleste ungene stortrivdes i aktivitetene, men det ble også tydelig for alle oss som var der at livet i barnegruppa ikke var positivt for alle, fordi de fleste var ”inne” og noen få var ”ute”.

    Det så ut som det skyldtes sammensetninga av unger og ikke nødvendigvis noen ungers dårlige oppførsel. Etter telttur nr 2 ble dette enda klarere.

    Det ble da bestemt på høyeste nivå på skolen at klassene på trinnet skulle splittes og nye klasser skulle oppstå. Noen foreldre protesterte ganske kraftig fordi deres barn kom i klasse med noen de absolutt ikke ville osv (jeg var selv skeptisk fordi min sønn hadde det veldig greit i utgangspunktet). Denne omrokkeringen var faktisk vellykket. Har ikke hørt at noen har fått det verre, men vet at noen har fått det bedre.

    Videre utover i skoleåret har det vært arrangert flere aktivitetskvelder. De mest vellykkede (syns jeg) har vært kvelder med aktiviteter som brettspill, tegning, håndarbeid, sang…ja sånne enkle og lite ressurskrevende (på alle måter) aktiviteter.

    Det viktige har vært at mange barn og mange foreldre har vært med. Fokuset er samvær, aktivitet, hygge og inkludering. Ikke fokus på problemer, regler eller skyld/uskyld.

    I tillegg til disse foreldre-barn-lærer-oppleggene har hele skolen hatt to uker hittil dette skoleåret hvor temaet har vært mobbefri uke.
    I disse ukene har ungene jobbet med å finne måter å gi hverandre positiv oppmerksomhet på, komme frem til felles kjøreregler i ulike situasjoner som friminutt, samlingsstund, spisetid osv.

    De har også laget sanger og skuespill om mobbing og sett filmer og lest bøker om mobbing og mobbingens konsekvenser.

    Om ikke dette er nok så har idrettslaget som er tilknyttet skolen fulgt opp skolens tiltak og satt sammen lagene på nye måter, hatt kvelder for samvær og kos og temakvelder der barna selv har fått utforme regler for hvordan man skal omgås hverandre. Phuuuu! Dette ble langt og detaljert, men siden du er interessert i temaet så tenkte jeg kanskje det kunne være fint å lese om hvordan andre har gått frem?

    Det er nok ikke sånn at alle elevene er like komfortable på skolen nå heller, og episoder som kan kalles plaging eller utfrysing skjer nok ennå, men jeg vet at mange av ungene er meget bevisste på at alle skal være med og at de kan mye om konsekvenser av mobbing. Mange av barna reagerer nå på ufin oppførsel og merker og gjør noe når noen blir holdt utenfor. Det er ikke sånn at problemet er løst en gang for alle (og det er kanskje ikke mulig heller) men grunnlaget for gode prosesser og måter å håndtere problemer på er lagt. Ikke minst er det lettere å oppdage mobbing fordi flere er trenet i å oppdage hva som foregår og flere vet mer om hva man kan gjøre når mobbing skjer.

  9. februar 18, 2010 09:40

    Legger til denne her, ta noen minutter:

    http://www.tv2nyhetene.no/video/?progId=379998

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: