Skip to content

Kjønnsløse ledere: Hvem, hva, hvor?

februar 3, 2010

Under overskriften «Slik blir kvinner ledere» har E24 lagt ut 12 «gode råd» for kvinner som vil bli ledere. De første ord som faller inn i min hjerne når jeg leser meg nedover i innlegget er flere.

Svada. Bakstreversk. Nedlatende. Latterligjørende.
Jeg er irritert. Og nei -det finnes ikke en dråpe PMS i meg.


Jeg tar en pausefiskpause, et dypt innpust og i mellomtiden kan du jo selv lese artikkelen her:

Slik jeg ser det, er rådene som gis mindre gode: en blandings av selvfølgeligheter og uthulede 90-talls «sayings».

Skal du bli leder i årene som kommer må du ha en viss sosial kompetanse. En slik kompetanse innebærer at du kan kommunisere, både verbalt og non-verbalt. Lederegenskaper handler ikke om kjønn.


Å tro at kvinner ikke forstår selvfølgeligheter
som å overholde intimitetsgrensene ved å unnlate å snakke om sine nederlag som overspising og vektproblemer, ikke snakke nedsettende om andre, som sin mann, på jobb og i jobbintervju, gjør at jeg synes at rådene latterliggjør kvinner og kvinners evne til selvstendig tenkning og kommunikative evner. Å påpeke andre personers feil, her sjefens, i påhør av andre frarådes i artikkelen.

Dette er da selvfølgeligheter!
Å lære seg sjargongen på en gitt arbeidsplass er også selvfølgelig, men handler ikke om å lære seg «sportsspråket». Blir kvinnen en bedre leder eller lettere rekruttert om hun begynner å snakke fotballspråk? Neppe. Jeg har stor tro på kvinner sosiale kompetanse g tiltror dem å finne ut av den indre sjargongen på enhver arbeidsplass.
Tror forfatterne at kvinner i dag fortsatt sitter i syklubber? Det var i gamle dager, det. Vi kvinner er ikke dumme og trenger ikke få slike saker servert.

Lederstrukturene som beskrives i artikkelen er ikke slik jeg tror «gamle Norge» kommer til å bli i fremtiden
. I tiden som kommer vil menn som er ledere ha tilbrakt tid sammen med barna sine hjemme. Som følge av dette vil de bli tilført kompetanse som igjen vil brukes i jobbsammenheng.
Kompetansen som vil være etterspurt i fremtiden vil ikke være å drive det vi i gamle dager kalte hersketeknikker.

Den etterspurte kompetansen blir ledere som klarer å få medarbeidere til å samles om felles mål og til å motivere seg selv i størst mulig grad.

Den beste lederen er den som får folk til å -helt frivillig og med glede, hente frem det beste av sine ressurser, møte opp på jobb når det stormer og på den måten gjøre bedriften bærekraftig.
Å lage råd om at fremtidens ledere skal «overse sjefens maktbruk» er bakstreversk.
Å skulle kle seg inn i rollen som en ledermann, ved å kjøpe dyr klokke og unngå «bare legger» er svada. Det er hauger av eksempler på gode lederkvinner som går i skjørt når de vil det.
Å kle seg som det er forventet å kle seg i hvilken som helst formell sammenhenge, dersom det er en formell jobb man er i, holder lenge.

Jeg tror ikke på at kvinner skal gå inn i de samme, traurige stiene som de 55, feite og ferdige ledermenn går inn i. Det er ikke der fremtiden ligger. Å tror at om en blir lik gårsdagens leder, så blir en (god) fremtidsleder, er , ja, bakstreversk.

Det handler ikke om hvem som skal hente kaffe og hvem som skal sitte på enden av bordet.

Skal vi kvinner bli en av «gutta som var» eller vil vi bli en av «morgendagens ledere»? Det er vårt valg.


Jeg har ikke på noen måte en trylleformel, men jeg mener at kvinner som ønsker å bli ledere gjør lurt i å være mindre redde
. Mindre redde for å ta plass, mindre redde for å feile, mindre redde for å lytte og bære frem sin mening. Når du er mer ledig og mindre redd kommuniserer du bedre. Du knytter nettverk lettere, du får folk med deg og du får folk til å gjøre som du vil på en smidig måte. Når du ikke er redd tør du være klar på hvor du vil at skapet skal stå, men også verbalisere at du gjerne tar i mot innspill på hvordan skapet skal flyttes , så lenge det flyttes dit du vil det skal stå.

Menn er gode på å ikke ta seg selv veldig høytidelig, ikke sånn egentlig. De kan godt brumme litt rundt, trampe litt med forlabbene; men de er ganske ufarlige og vet selv at de ikke vet alt. De bryr seg bare ikke om det.

Om jeg skal kjøpe boka det reklameres for hos E24? Nei, takk. Jeg har spist og er mett.

Foto er hentet fra http://www.fairwaystyles.com/
Advertisements
17 kommentarer leave one →
  1. februar 3, 2010 13:06

    Godt å se at det er flere enn meg som instinktivt reagerte negativt på artikkelen i NA24 og boka den omhandler. Jeg liker dine synspunkter på hva som skal til for å lykkes som leder.

    • februar 3, 2010 13:16

      Det var en eller annen følelse i magen etter artikkelen…det er ikke sikkert at jeg på så kort tid fikk verbalisert den, men det er en begynnelse!

      Resten kommer i kommentarfeltet om det blir diskusjon.

  2. mdre09 permalink
    februar 3, 2010 23:50

    Takk! Då var vi altså fleire som syns dette var som ein kald, sur vind frå svunnen tid. Frå den tida sjefen var sjef, og leiing ikkje var eit tema.
    Dog, den tida er då vitterleg forbi, er den ikkje?

  3. februar 4, 2010 12:16

    Åh så bra at du skrev om dette!!! Jeg leste den, trakk et dypt sukk og forsøkte så å fortrenge det hele siden jeg ikke orket å uttale meg akkurat da… 😀 Av og til føler jeg meg bare så heldig fordi hele bloggverden er full av bra damer som klarer å ta stafettpinnen og skrive sånne innlegg som du gjør her!
    *klemmer*

  4. alva permalink
    februar 4, 2010 19:04

    Det er int. å lese dine og andre betrakninger om denne artikkelen.

    Jeg går ut i fra at dette er resultater etter en iherdig forskning på temaet. Jeg leser at Sanne Udsen er cand.polit og Ph.D. Hun har kombineret sin baggrund i økonomi med interessen for etikette og kalder sig nu, foruden økonom, også etiketteekspert.

    Foredragsholderen er indehaver af konsulentfirmaet Udsen Consulting, som specielt beskæftiger sig med arbejdsmarkeds-, løn- og karrierespørgsmål.

    Sanne Udsen har et indgående kendskab til arbejdsmarkeds- og overenstkomstforhold.

    Stina Vrang er uddannet cand. scient. adm. og kom i 2006 til FUHU fra DI, hvor hun igennem syv år har beskæftiget sig med uddannelses- og forskningspolitik.
    Stina Vrang Elias har allerede i dag en række tillidshverv inden for den forsknings- og uddannelsespolitiske verden. Hun er f.eks. medlem af aftagerpanelet, Akkrediteringsrådet, University-Business Forum for EU-Kommissionen, Referencegruppen for FP7-temaet samfundsvidenskab og humaniora; hun er desuden medlem af Videnskabsministeriets High Level gruppe vedr. internationaliseringen af dansk forskning, af Dansk Erhvervs Forsknings- og Uddannelsespolitiske udvalg, af Tænketanken HumanT på KU og af Aftagerrådet for Det humanistiske Fakultet på Aarhus Universitet.

    Selv om det sikkert oppfattes som Svada. Bakstreversk. Nedlatende. Latterligjørende. o.s.v. så skulle man kanskje tro at disse to har litt erfaring, kunnskap og bakgrunn til å presentere materialet sitt på en troverdig måte!?

    -alva-

    • februar 4, 2010 19:16

      Jøss? Jeg har ikke sett at du har skrevet dansk før?

      Det er mye en skulle tro, ja.

      • alva permalink
        februar 4, 2010 19:49

        Jeg slod opp på de to forfatterne, og mitt poeng var at det ser ut som at de har en solid bakgrunn.

        http://www.kommunikationsforening.dk/Menu/Set+og+hørt/Nyt+om+navne/Stina+Vrang+Elias+ny+adm.+direktør+for+FUHU

        http://www.foredragsportalen.dk/sw589.asp
        mvh. Alva

        • februar 4, 2010 22:01

          Ja, det er fin reklame og omtale av forfattere og foredragsholdere, ingen tvil om det.

          Det er mange teorier rundt ledelse. Det er mange «gode råd». Rådene presentert i E24 er selvfølgelig tabloidisert og kun et utrag av denne boken som artikkelen i E24 og business.dk i grunn er en reklame for.

          Om vi ser på hva Gro Harlem Brundtland, som vi vel er enige om har lang erfaring som toppleder, sier om ledelse finner vi dette:

          1. Søk kunnskap om det du er opptatt av!
          2. Lær av andre, lytt og ta de du samarbeider med, på alvor
          3. Har du fått lederansvar, inspirer alle til å bidra og føle et
          felles ansvar for å definere mål og retning
          4. Vær tydelig og unngå usikkerhet blant dine medarbeidere
          5. Inspirer til åpenhet

          http://www.speiding.no/dokument.php?dok=2539

          Anita Krohn Thrane mener dette er krav morgendagens ledere vil møte:

          1. Balanserer hierarki og nettverk.
          2. Forstår mønstrene i nettverket de leder.
          3. Har evne til å forenkle det komplekse.
          4. Ser personene bak oppgavene.
          5. Er trygge og lar nettverket «spinne».
          6. Gir rom for å feile, skaper trygghet.
          7. Er tydelige i lederrollen, tar beslutninger.
          8. Manøvrerer det langsiktige og det kortsiktige.
          9. Skaper et forståelig rammeverk.

          http://www.dn.no/karriere/article750481.ece

          Det vil være like mange ulike råd til godt lederskap som det finnes hyllemeter med bøker om temaet.

          Mitt poeng er at rådene i artikkelen til E24 undervurderer kvinner og kvinners evne til kommunikasjon, samhandling og nivå av sosial kompetanse, i tillegg til at den type lederstrukturer som forfatterne mener at kvinnene skal adaptere for å klatre til topps, er avleggs og egner seg ikke for den tiden som kommer og som kvinnen altså skal lede i.

          Hva tenker du om rådene i E24, alva?
          Hvilken erfaring har du selv, enten som leder eller bli ledet -og hva tenker du om erfaringene dine?

  5. mdre09 permalink
    februar 4, 2010 21:47

    Disse kvinnene formidlar konformitet til det som har vore, og signaliserer resignasjon til det som ligg foran oss.
    Difor oppfattar eg (òg) synspunkta deira som utgåtte på dato.

    jmf. http://home.online.no/~steinny/kap2/fra_autoritaer_ledelse_til_verdib.htm

    • februar 4, 2010 22:04

      Velkommen til bloggs, mdre09!

      Det ser ut til at kommentarene våre krysset hverandre.
      Takk for bra lenke!

  6. februar 5, 2010 21:04

    Har lest artikkel i E24, og skummet gjennom artikkelen i den danske avisen. Jeg er ikke imponert, nei. Dels en dårlig måte å kommunisere med kvinner (skyldes det at disse avisene retter seg mot menn, montro) og dels at rådene nok passert bedre for gårsdagens og dagens ledere enn morgendagens.

    Jeg merker meg også at avisene innleder med at dette er råd for dem som har ambisjoner om å bli toppledere. Det er mulig at jeg er litt kynisk, men for å bli toppleder bør en vel først og fremst bli en god leder. I tillegg er det selvsagt nødvendig med tilstrekkelige gode sosiale ferdigheter at både overordnede og ikke minst de som eier virksomheter har både liker deg og har tillit til og respekt for deg.

    Den personlige egenskapen en helst ikke bør mangle er tilstrekkelig selvinnsikt til å forstå hvordan en selv faktisk framstår i andres øyne. Mangler den egenskapen er det begrenset hvor mye velmente råd hjelper. Og, jeg er redd noen av rådene i artikkelen bør være nokså overflødige for dem som har tilstrekkelig selvinnsikt og grunnleggende sosiale ferdigheter for arbeidslivet generelt.

    • februar 7, 2010 13:54

      Jeg er helt enig med deg!

      Disse rådene er overflødige for den som har evner, og ubrukelige for den som ikke har evner.

  7. februar 7, 2010 18:33

    Tror kanskje det er forskjell på å være leder i et konkurranse- utsatt privat firma, offentlig sektor, en typisk kvinnearbeidsplass, eller en mannsdominert bransje.

    Når vi kvinner er ledere i politiske verv, eller i andre offentlige tjenestetilbud, så burde vi kunne skape den lederskikkelsen M fremhever.
    Skal vi derimot klare å få innpass i private, mannsdominerte foretak, så må vi vel stikke fingeren i jorda og lukte hvor vi er, spille på de samme strengene, dersom vi vil ha jobben.
    Det er vel dette forfatterene av denne boken har gjordt, og så er de vennlige å dele dette med oss, til nytte for den som vil inn i en slik sektor av samfunnet.

    Man tenker ikke her hvordan det ideelt sett bør være, det er et helt annet spørsmål.

    • februar 7, 2010 19:48

      Min kritikk gikk vel så mye på at jeg mener forfatterne undervurderer topplederemner.

      Som jeg sa over «Disse rådene er overflødige for den som har evner, og ubrukelige for den som ikke har evner.».

      I dag diskuterte jeg leder-struktur/skap i et selskap.

      En kvinnelig og en mannlig leder i store selskap, begge leder ingeniører, men har ledet andre tidligere.

      Begge mente at det var vanskeligere og tok lenger tid å lede kvinner, fordi kvinner oftere blandet privatliv med arbeidsliv.

      Den mannlige lederen sa han følte at hans ansatte ønsket at han skulle løse problemene deres når de snakket om dem.
      Den kvinnelige sa at hun ikke hadde noen tanker om at hun skulle løse den kvinnelige ansattes personlige problemer, men at hun måtte hjelpe mange kvinner å lage skille mellom jobb og privatliv og brukte derfor mer tid på sin lederoppgave når hun ledet kvinner enn når hun ledet menn.

      …dette var en digresjon, men jeg synes dette var veldig interessant…

      Begge disse, både kvinnen og mannen, er mennesker som har evne til å fokusere på sak, har gode evner til å kommunisere, topp sosial kompetanse og snakker ikke om sine private utfordringer når de er på jobb. Begge kan bruke en kaffetrakter og kvinnen veksler mellom å gå i skjørt og bukser, med og uten strømpebukse.

      En tredje person jeg var sammen med i dag er mellomleder innenfor offentlige helse-og sosialvesenet. Denne personen måtte i langt større grad ha høyde for -og måtte ivareta de personlige temaer hos sine ansatte, enn det ingeniør-lederne i privatsektor behøvde.

      Ingen av disse lederne trenger de «gode rådene» i artikkelen fordi de

      1. Har en helt annen lederstruktur enn denne gammeldagse som er beskrevet i artikkelen. De er begge i 30 årene.
      2. De forstår intuitivt hva som passer og hva som ikke passer i en sammenheng

      Jeg snakker ikke bare om hvordan det ideelt sett skal være.

      Dette er første og fremst unødvendige råd -nettopp fordi den som har lederegenskaper ikke trenger dem.

      Som sagt: noen av rådene er riktige, men unødvendige/overflødige å kringkaste, andre er sementerte og utdaterte.

      Dette er ikke gode råd også fordi de ikke gir gode ledere i fremtiden.
      Rådene er bygget på disse gamle lederstrukturene; det som har vært.
      Om man skal følge dem, oppleves det bakstreversk. Fremtidens arbeidsplass vil etterspørre andre kvaliteter og da er det dumt å gi råd om hvordan bli en leder utfra gammeldagse lederstrukturer. Jeg mener altså ikke at dette har noe med en «ideel verden» å gjøre. En fremtidens leder kan ikke oppføre seg slik at andre rundt lederen «må svelge» unna sjefens urimeligheter, for eksempel.

      Jeg tror du har veldig rett, Predikeren, i at lederstrukturer og hva som kreves hos en leder er ulik avhengig av hvor du jobber.

      Denne kvinnen jeg snakket om over, aspirere til en slik nasjonal topplederjobb i et stort internasjonalt ingeniør/mannsdominert firma. Hun fortalte meg at hun på jobb sier det hun tenker om saker, til tross for at hun nok vet at det kan skape røre.

      Av og til møter hun motstand og det murres om at hun bør være forsiktig med hva hun sier om hun vil nå helt til toppen. Hennes overordnede er hver gang raskt ute med å slå fast at i dette firmaet «skal det være høyt under taket og det skal være rom for uenigheter». De vil tydeligvis beholde henne og de vil at hun skal høyere opp i ledergruppen.

      Lederskap er utrolig spennende og noe man til en viss grad kan lære seg -men jeg tror også, noe man må ha «talent for».

      (Så kunne vi også ha snakket om Gutteklubben Grei og om hvordan slike klubber påvirker kvinner og kvinners muligheter til topplederjobb. Om da det er slik at mnage kvinner vil ha disse jobbene?)

  8. februar 7, 2010 21:20

    «Når du er mer ledig og mindre redd kommuniserer du bedre. Du knytter nettverk lettere, du får folk med deg og du får folk til å gjøre som du vil på en smidig måte. Når du ikke er redd tør du være klar på hvor du vil at skapet skal stå, men også verbalisere at du gjerne tar i mot innspill på hvordan skapet skal flyttes , så lenge det flyttes dit du vil det skal stå.»

    Hvorfor skal ansatte «manipuleres på en smidig måte»?
    Hvorfor bløffe om innspill, når det uansett er lederen som bestemmer hvor skapet skal stå?

    Jeg mener at dete er en ledermodell som tillater å «manipulere og lure» den ansatte. Det er en modell som virker ganske nedvurderende for den ansatte.

    Da er det mer realt å si: «Jeg bestemmer! Forhold deg til det.»

Trackbacks

  1. uberVU - social comments
  2. En røverhistorie -appendix « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: