Skip to content

Omfavnelse

januar 31, 2010

Hun var trygg, der, i halvmørket, han vendt mot henne i omfavnelse; den muskuløse skulderen under hennes hode, underarmen slynget seg nedover til fingrene møtte den myke kurven i hennes rygg. Hans fingre gjennom hennes glatte hår. Øynene varme.

.
Veien frem var dobbelt så lang som den tilbake.

.

Med den ene hånden, flat og forsiktig, stryker hun hans bortvendte rygg. I mørket, etter at han har pustet dypt en stund og hun vet han har sovnet, tør hun. Det er tryggest slik.

.

I entréen henger jakkene tett. De hviler. Hans store erme litt over hennes langt mindre. Hun lister seg forbi og vil ikke forstyrre omfavnelsen.

De trenger den.

Maleri «Embrace» av Deborah Howard
Advertisements
10 kommentarer leave one →
  1. januar 31, 2010 10:36

    Er det kanskje slik at fysisk kontakt, tett omfavnelse, er det som gir kjærligheten best vilkår for å strømme mellom dem?

    Vakkert, Maria!

    • januar 31, 2010 22:02

      Ja, jeg tror at når det er vanskelig så kan det bli litt lettere når en kjenner hud mot hud -at noen puster og lever.
      Så er det likevel slik at når det er vanskelig så er det nettopp denne hudkontakten som kan være vanskelig.

      Takk for godord, Goodwill!

  2. januar 31, 2010 12:37

    Det var en vakker omfavnelse i entrèen – fordi de hvilte. Tett og samtidig valgt. Passe porsjon av nærhet og distanse. Til stede og ikke overskyggende på noen måte. Den omfavnelsen virket så naturlig. Det var ingen lang vei å gå verken frem eller tilbake. Bare helt og fullstendig selvsagt.
    Du skriver vakkert Maria!

  3. januar 31, 2010 21:29

    Nydelig tekst, som ga fine og skjøre bilder i hodet her.

    • januar 31, 2010 22:52

      Tusen takk, Cat!

      🙂

      • februar 1, 2010 12:43

        Du får meg inspirert, jeg har masse tekster i hodet som ikke vil komme ut. Tror jeg skal lage meg en liste med stikkord og så sette meg ned for å skrive.

  4. februar 1, 2010 22:34

    Takk for kommentar og høflig hint! Jeg har selvfølgelig glemt å linke til henne også. Men det endrer vi på. I farten ble det bare Sigruns blogg og originalartikkelen som ble med. Og ja, dette er et kjempeinteressant tema.

  5. februar 1, 2010 22:52

    Vakker tekst, Maria.
    Veldig vàr og fintfølende og stemningsfull.
    Du formidler atmosfæren og motsetningene veldig godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: