Skip to content

Hvem lager Storm i vannglasset?

januar 28, 2010

Stormbergs eier, Steinar J Olsen er ute i hardt vær for tiden. Han hadde en uheldig opplevelse under en flyreise, der han ønsket vann istedet for gratis te og kaffe. Han skrev om dette som en kommentar i sin egen blogg, i tillegg til å sende en formell klage. Kommunikasjonsdirektør i flyselskapet kommenterte direkte på bloggen til Steinar Olsen og beklaget hendelsen.

Videre utveksling kan dere følge her.

I kjølvannet av dette skrev Anders Cappelen i E24 artikkelen «Twittermakta rår» der han problematiserer det som kan oppfattes som sammenblanding av Steinar J Olsens to roller; hans egen som engasjert privatperson og han selv som bedriftsleder av Stormberg.
Jeg synes denne saken er interessant. Jeg retvittret spalten til Anders Cappelen da den kom, fordi jeg tenker at bevisstgjøring rundt egen rolle er viktig. En bevissthet jeg ofte må tenke over selv i min jobb.

I utgangspunktet stiller jeg meg uforstående til kritikken av Steinar Olsen når han velger å klage over servicenivået ved en bestemt flyvning. Det burde være helt greit -mange gjør det hver eneste dag.
Det er bra at store og små selskaper får tilbakemeldinger når ting ikke fungerer. Slikt blir en bedre av. Det må nevnte selskap være glad for; noe som langt på vei er bekreftet gjennom kommunikasjonsdirektører i selskapet.

Det som ser ut til å være problemet er at han publiserte klagen i sin blogg i tillegg til å sende inn klagen til kundesenteret.

Hvorfor er det et problem?

Fordi den blir ensrettet; man får bare høre den ene siden av saken?
Fordi den blir spredt til så mange, på kort tid?
Fordi Steinar Olsen fikk særbehandling og fikk direkte svar fra ledelsen?

Hva er reaksjonene?

Stormbergs Steinar J Olsen blir møtt med mange sinte utfall -der han blir beskyldt for å være navlebeskuende, sutrende og vise liten empati. Flere oppfordrer til boikott av Stormberg og mener at Stormberg mister sin anseelse. I ytterste konsekvens kan denne saken altså  slå tilbake negativt på Steinar J Olsen selv.

Hadde han fått disse reaksjonen om han hadde vært en mindre blogger, med færre følgere på Twitter?

Neppe. Ingen hadde reagert. De fleste hadde vært helt enige og kommet med sine egne, miserable erfaringer om noe lignende. Alle hadde vært vel forlikte.

Hva dreier det seg da egentlig om?

Litt jantelov: Hvem tror Steinar at han er? Og hvorfor skal han få spesialbehandling ved at klagen behandles direkte av selskapets topper?
Litt om at Steinar ikke helt har grepet omfanget av sin egen makt: Dette kan være en fillesak, som Steinar selv sier det. Om Steinar snakker om «fillesaker» blir de store, fordi Steinar pleier å snakke om store saker -og fordi Steinar har så mange som følger hver eneste skritt han tar.

Det kan handle om at Stormberg og Steinar J Olsen nå har kommet over i en annen fase der hans rolle i sosiale medier bør defineres tydeligere. Der han må velge med større omhu hva som skal snakkes om, og hva som taes på kammerset? Det er fort gjort å tro at man snakker med den neste i kommentarfeltet og glemme at man har satt på megafonen til mange tusen tilhørere.

Så det som virkelig gjør meg grinete:

Hvorfor i alle dager tror folk som skriver anonymt at det er greit å være usakelige, spy opp all sin oppsamlede dritt og tømme det der det passer; som for eksempel i et kommentarfelt? Hvorfor blir anonyme omdannet til en glefsende gjeng siklende hunder som i indonesiske bakgater?

Jeg har snakket mye og varmt om retten til å bruke pseudonym, at det er viktig og riktig i mange saker. Jeg har også problematisert det øyensynlige i at pseudonyme som skriver om viktige temaer, ikke blir kreditert.

Etter å ha kikket innom E24 sine sider og kommentarfelt lurer jeg på hvem som har ansvaret for redaktørjobben av kommentarfeltet?
Når blir utsagn sjikane og når dreier det seg om ytringsfrihet?
Har vi ytringsrett-uansett?

Når jeg bruker pseudonym tenker jeg at jeg bør være ekstra varsom med mine uttalelser. Jeg har en beskyttelse andre som skriver under fullt navn ikke har. Anonyme drittkastere ødelegger for alle oss som kan oppføre oss skikkelige også når vi ikke bruker fullt navn. Det er synd.

Så til slutt; jeg lager sjelden produktreklame. Jeg retvittret Steinar Olsens oppfordring til andre bedrifter om å gi en dagsfortjeneste til inntekt for Haiti. Jeg ser at det er en skjult reklame i dette. Klart det! Men målet helliger middelet for meg; flere bedrifters penger til Haiti er bare bra.

Om vi forstår at alt vi kjøper, alt vi legger igjen av penger her og der, har en effekt; så bør vi også ha en bevisst holdning til hvilke bedrifter som har en profil vi ønsker å støtte -og hvem som ikke har det.

At en bedrift fronter sine verdier og viser at de er bevisste dem, kan jeg ikke se noe galt i. Det er helt klart at en slik fronting brukes bevisst i markedsføringen av bedriften. Er det noe galt i det? BodyShop og Benetton var i så måte relativt tidlige ute. Vi er da ikke dumme, vi forbrukere?

Er det noe annerledes enn når jeg kjøper mat fra økologiske matvareprodusenter om jeg ønsker det, eller andre varer gjennom Fair Trade/Rettferdig handel?

Om jeg vil gi pengene til den som forvalter deler av mine penger på den måten jeg synes den skal forvaltes, må jeg vite noe om bedriftens kjerneverdier og hvem som viser sosialt ansvar.

Det blir det spennende å se hvor disse sosiale mediene tar oss; hvordan vi regulerer hverandre etterhvert.

Advertisements
27 kommentarer leave one →
  1. januar 28, 2010 19:28

    Lett er det ikke, disse rollene. Da en relativt ukjent musiker brukte sosiale medier på å klage på flyselskapets behandling av en gitar blir han helt. En leder som er aktiv på sosiale medier er litt mer utsatt for kritikk.

    Antagelig er det noe man må leve med som et noenlunde kjent navn i et lite land. Hadde han blogget under et psevdonym hadde reaksjonen fra publikum blitt anderledes. Det vi ikke vet er om flyselskapet hadde reagert. Det kan godt hende de hadde gjort det.

    • januar 28, 2010 21:25

      Å holde tunga rett i munnen når det gjelder hvilken rolle man inntar er ikke lett; og spesielt vanskelig er det når en er den som går først.

      Vi er jo vant til at den som fronter «den lille manns sak» nærmest blir helteforklart. David mot Goliat osv.

      I denne sammenhengen, systemet i SAS mot Steinar J Olsen kan en jo nesten undres hvem som er hvem, etter som saken har fått mye oppmerksomhet, ikke sant?

      Jeg er veldig for at man skal kunne med saklig kritikk, bare på den måten kan en tingene endres. Handler kritikken mot Steinar om at han klagde på noe som kunne se ubetydelig ut og at folk tenker hvorfor i alle dager kjøpte han ikke bare et glass vann, han som har alle milionene i banken?

      Om han så hadde gjort det; kjøpt seg ut av en situasjon som virker urettferdig, fordi han kunne det, ville han ikke vært Steinar J Olsen. Steinar J Olsen, er slik jeg har oppfattet det lille jeg har sett av ham, en dyktig forretningsmann som er genuint opptatt av å bry seg om rettferd og å gjøre noe med de store og små tingene man kan gjøre noe med selv.

      (Jøss! Skulle jo nesten ha blitt tilbudt jobb for ham i PR-avdelingen, kjenner jeg. Det er likevel ikke veldig langt fra sannheten, er det vel? Steinar er en smart fyr som vet hvordan han skal bruke markedet for å vise det beste av Stormberg, og det er tilfeldigvis ved å vise sitt personlige engasjement.)

      • januar 29, 2010 00:18

        Det pussigste med denne saken her gjenstår å diskutere. Anders Cappelen skriver om tilsvarsretten. Det er en pussig tanke på twitter. Det nærmeste jeg kan komme noen praktisering av en slik rett er at den som tvitrer en påstand klikker retweet dersom den påstanden gjelder tvitrer et tilsvar.

        På en blogg med åpent kommentarfelt blir det bare tull. Det nærmeste en kommer tilsvarsrett her er å varsle den deg gjelder, og så kan vedkommende legge inn en kommentar eller lenke til sin egen blogg eller nettside.

  2. januar 28, 2010 19:41

    Jeg vil ikke «forgude» Steinar midt oppi debatten men jeg vil understreke at det han gjør, og gjorde angående vannglasset, er BRA !

    Årsaken til at jeg mener dette er fordi ledere og kjendiser somoftest får særbehandling og de gidder ikke å bry seg med å klage over «bagateller» men det er trossalt i disse små såkallte bagatellene, som vannglasset, at problemene og diskrimineringen og arrogansen faktisk begynner og det er godt at en mann som Steinar faktisk ikke overser verdien v å kjøre slike løp i full offentlighet. Vi har alt for mye hemligheter i korridorene som det er så dette står det faktisk respekt av !

    • januar 28, 2010 21:30

      I denne kommentaren leste jeg noe av det samme jeg skrev til Håkon over her. (Må lære meg å lese alle kommentarene før jeg begynner å svare, snart, kanskje?)

      For: Jeg kan ikke i min villeste fantasi tenke at Steinar Olsen, som i grunn har mer enn nok å gjøre fra før, kun skrev en slik kundeklage for sin egen del. Han vet noe om hvor viktig tilbakemeldinger er og hvordan disse kan endre produktet for den som kommer etter.

      I tillegg vil jeg tror at Steinar J Olsen meget vel kunne kjenne på følelsen av å bli oversett og bli nedlatende behandlet og derfor grep sin penn fatt. Altså; et helt egen personlig og dårlig magefølelse av indignasjon.

  3. januar 28, 2010 19:47

    Når kjøleskapet mitt kollapset i fjor en gang tvitret jeg min frustrasjon over livet og Elprice på Twitter. Og fikk plutselig hjelp. Så joda, kan godt hende flyselskapet hadde reagert selv om det ikke var Steinar J.Olsen som klaget.

    http://hjorthen.org/?p=6241

    • januar 28, 2010 21:37

      …så er jo ikke Hjortemann en hvilken som helst Hjort, heller, da…:-)

      Du har også mediemakt med så mange lesere som du har. Det er du vel klar over?
      Det du sier og klager over, leses av mange. Dine meninger betyr noe. Du står for noe skikkelig på nett og er en noen lytter til.

      Om en du stoler på noe uttaler seg om en sak, er det mange ganger mer virksomt enn om en reklame dumper ned i postkassen. Om denne uttalelsen er negativ, vil den også veie noen ganger mer enn en positiv gjør. Et omdømme skades enormt mye raskere i dag enn tidligere, nettopp fordi vi bruker raske sosiale medier aktivt.

      Jeg vil anta at store deler av Elprice sin kundegruppe er aktive nettbrukere.

      Så; en negativ uttalelse av Hjorten kan ha noe å si for Elprice sitt omdømme.

      • januar 29, 2010 00:46

        Jeg tror nok du overdriver min posisjon en liten smule her, i den grad jeg har noen påvirkningskraft så er den begrenset til en liten håndfull bloggere. Og jeg hadde ikke så fryktelig mange følgere på Twitter i mai i fjor heller. Jeg tror ikke Elprice grep tak i saken min fordi jeg har noen posisjon, jeg tror det bare var fordi de tilfeldigvis snappet opp tweeten min på et eller annet vis. Mulig de har et aktivt øye på sosiale medier for å snappe opp evt. negativ omtale?

        For det er vel slik at man ikke trenger å ha så voldsomt stort nettverk før en negativ omtale kan skade allikevel. Blant annet fordi blogger har lett for å komme høyt på google-søk.

  4. januar 28, 2010 19:52

    Jeg har lagt til noe i bloggposten som falt ut slik at det skal stå slik:

    «Når jeg bruker pseudonym tenker jeg at jeg bør være ekstra varsom med mine uttalelser. Jeg har en beskyttelse andre som skriver under fullt navn ikke har. Anonyme drittkastere ødelegger for alle oss som kan oppføre oss skikkelige også når vi ikke bruker fullt navn. Det er synd.»

  5. Lene P permalink
    januar 28, 2010 21:05

    Jeg syntes du har mange gode poenger i ditt innlegg. Slik jeg ser det så er det i kraft av hvem det er som i dette tilfellet havner i et problematisk lys. Er det en representant for en virksomhet, slik at forteller-personen representerer feks et klesmerke? Eller er det den vanlige mannen i gata som får dårlig kundebehandling? Det blir problematisk i dette tilfellet er at det blir en slags rolle konflikt – at Steinar Olsen bruker personlige fortellerkanaler (som twitter, blogg) betyr ikke at han skal fortellerom sitt private liv og opplevelser som ikke er av betydning for det han representerer – omdømmet til produktet Stormberg. Olsen sier han «gjennom blogg og sosiale medier, ønsker å bidra til fokus på og oppmerksomhet omkring merkevaren Stormberg». (http://blogg.stormberg.no/post/Om-Steinar) Og ved å sette sin merkevare i tilknytning til naturvern, speidertreff, Haiti og andre samfunnsrelaterte temaer med bruk av sosiale medier styrkes omdømmet til virksomheten som personen Olsen representerer. Men i SAS tilfellet blander, slik jeg ser det, Olsen kortene – fordi kundebehandling av han som person har ingenting med merket Stormberg å gjøre. Men hadde det vært en melding om at han som person var på Haiti og det ikke var rent vann for han å drikke hadde det vært ok. Og hadde det vært Ola Nordmann som skrev en klage om dårlig kundebehandling av SAS så ville det kanskje spredt seg en grasrotaksjon gjennom nettverk av nettverk som kunne påvirke SAS. Og det kan kanskje Olsen’s kommentar også, men omdømmet til Stormberg som sådan blir svekket.

    Lene Pettersen

    • januar 28, 2010 22:16

      Hei Lene P og velkommen til denne bloggen!

      Takk for god kommentar; jeg forstår at du vet hva du snakker om.

      Når jeg leser det du skriver får jeg noen tanker.

      Er ikke «Steinar J Olsen» blitt «Stormberg»? Kan og vil han skille dette fra hverandre? Jeg vet ikke hva han tenker om det selv?

      Hittil ser det ut som det Steinar gjør som privatperson, det være seg dra til miljøkonferanse i København eller skrive klage til selskap der han mener kundebehandlingen er for dårlig, flyter sammen med hans rolle som bedrifteleder og gründer.

      Hva er problemet med dette for oss som kunder?

      Det ser ut som om Steinar trives godt i rollen som sjonglør.
      Er han for tidlig ute, kanskje?
      Er det det at vi ikke er vant med bedriftsledere som viser både det personlige og offentlige på en gang?

      Skal vi bare venne oss til at dette blir fremtiden for visse bedrifter?
      Når vi kjøper en vare fra Stormberg støtter man altså «den lille mann», tar avstand fra urett, er miljøvennlig og ønsker et inkluderende arbeidsliv?
      Kjøper vi jakka fra Stormberg, kjøper vi oss en flik av litt sosial god samvittighet, samtidig?

      Så; som Arhur Park skrev over; noen vil miste sansen for Stormberg, andre vil kunne tenke slik jeg skisserer over.

      Om Stormberg og Steinar J Olsen kommer ned på beina med vinklingen om at dette handler om å snakke for «den lille mann», vil dette kunne styrke omdømme?

  6. januar 28, 2010 21:40

    Hmmm…ikke akkurat terningkast 6 på Litteraturhuset, nei.

    Du får skaffe mange følgere. Det er vel sånn omtrent 4000 igje før du er på nivå med Steinar J Olsen?

  7. januar 28, 2010 22:44

    Hei Maria. Jeg har lest bloggposten din og kommentarene du har fått. Her var det mange veldig interessante poenger. På mange måter er bloggposten din en meget god oppsummering av hele «Storm i vannglass»-saken!

    Jeg har i denne forbindelse postet denne kommentaren på bloggen min: http://bit.ly/bhUOeB

    • januar 29, 2010 09:29

      Bra!

      Det er jo en av de gode tingene med sosiale medier; muligheten til å få varierte tilbakemeldinger på en (relativt) effektiv måte.

      Du vet jo at du er en av dem som «går først» og derfor både må ta støytene i uvær, men og får stor danseplass på ballet.

  8. Flimmer permalink
    januar 28, 2010 23:22

    Hei – dette er en situasjon jeg også har funnet temmelig interessant. Men jeg vil tro det kanskje også ligger et litt annet aspekt her. Det Steinar tross alt gjør er å benytte sosiale medier for alt hva de er verdt. Jeg tviler på at han egentlig har så stort behov for å ytre seg. Det han først og fremst trenger er synlighet på nettet – som så vil påvirke interessen for selskapet hans og dermed også salget. Det er ikke noe galt i dette, jeg sitter i nøyaktig samme situasjon selv.

    Utfordringen for Steinar er imidlertid at for å beholde synligheten må han jevnlig lage tweets og oppdatere bloggen. Her vil jeg anta at han har en temmelig prosaisk utfordring – hvordan finne temaer å kommentere. For mitt eget vedkommende planlegger jeg i detalj hva som skal kommenteres og beskrives helt inntil 3 måneder i forkant. Steinar gjør dette sannsynligvis langt mer ad hoc – og med et langt mer personlig preg. For å sitere en gammel Kilevold klassiker: «jeg skriver om det som har hendt meg – så navnet det må jeg jo ha med»

    Dermed ender han opp i en situasjon hvor koblingen mellom han som person og behov for å opprettholde en fast tilhengerskare som indirekte har betydning for salget av Stormberg-produkter blir temmelig utflytende. Og det er vel strengt tatt dette som har gjort at noen har været blod.

    For mitt eget vedkommende må jeg si at jeg har den største respekt for Steinar og hans bruk av sosiale medier. At noen angriper han på basis av hans tweets og blogger vil anta er mer et spill for galleriet (og forteller kanskje like mye om manglende erfaringer fra de som angriper). Men nå er heldigvis folks hukommelse utrolig kort, og vil være veldig overrasket om noen i det hele tatt husker dette om 4 dager. Vi blir oversvømt av nyheter – både på godt og vondt. Så dette spørsmålet blir mer av akademisk art.

    Men jeg er prinsipielt enig i at Steinars bruk av sosiale medier. Han har ikke noe ansvar ovenfor andre enn seg selv når det gjelder å kommentere personlige opplevelser – selv om koblingen mellom han som privatperson og bedriftseier er temmelig utflytende.

    • januar 29, 2010 10:01

      Jeg vet ikke hva Steinar tenker inne i sitt hode.
      Om han «bruker» sosiale medier som en ren markedskanal, eller om han har et geuint behov for å ytre seg.

      Det må koste enormt mye tid å vedlikeholde aktiviteten i de sosiale medier i den utstrekning han gjør. Dette er tid han må prioritere i mellom jobben som gründer, leder, pappa og ektemann. Underlig, underlig synes jeg det er at en kan bruke så mye tid om det ikke skulle være et ekte engasjement og et inderlig behov for å utrykke seg.
      Klart -han kan jo ha ansatt noen til å skrive de klare og samfunnsengasjerte tekstene han legger ut på blogg, men jeg tviler sterkt. (Må få skyte inn at jeg bare har lest et lite mindretall, men det jeg har lest oser engasjement.)

      Som vi alle vet; det holder ikke med «synlighet» på nett. Om man bare vil være «synlig» og hverken har noe å si -eller liten evne til å lytte, blir folk lei. Det er jo det geniale og det sosiale i denne form for medier.

      Det som er sikkert er at han kringkaster sitt samfunnsengasjement for de nære og det mer perifere, samtidig som han driver en kommersiell bedrift. Som du sier; det er det ikke noe galt med.

      Hvorfor er det da så mange som problematiserer akkurat dette?

      Mange kan kanskje synes at Steinar J Olsen er naiv i sitt engasjement. Hvem er han som tror han kan «gjøre en forskjell», lissom? Antagelig har han vokst opp et annet sted enn jeg selv, men troen på egen påvirkning og evne til forandring, kjenner jeg igjen.

      http://bit.ly/76UTg1

      Jeg kjenner den igjen som noe «ekte» og ser ingen grunn til å mistenkeliggjøre den. Det kan selvsagt være slik at jeg går i fella og antar at andre tenker som meg selv og jeg derfor trekker en feil konklusjon.

      Min antagelse står litt i motsetning til din, som du har funnet etter å ha tenkt på hva du selv tenker og handler, ikke sant?

      (Beklager, Herr Olsen; det må nesten bli slik at jeg omtaler deg ved navn i denne debatten, til tross for at jeg ikke liker å snakke _om_ folk. Jeg har varslet deg, antar du følger med og griper inn om det er noe du vil korrigere.)

      • Flimmer permalink
        januar 29, 2010 20:03

        Joda – jeg tror vi er forholdsvis på linje her. Og bare for nok en gang å understreke dette – jeg er ikke så opptatt av hvorvidt vi snakker om et ekte engasjement eller ei.

        For å si det litt flåsete – jeg er ikke så engasjert i akkurat det.

        Det det hele koker ned til er markedskommunikasjon og rollefordeling. Men heller ikke dette opplever jeg som noe spesielt problematisk. Jeg synes han gjør en god jobb i måten han håndterer en dialog med brukermassen, og hvorvidt det er det personlige eller forretningsmessige perspektivet som er den drivende faktor er sånn sett av mer underordnet betydning. Ihvertfall fra mitt ståsted.

        Og der var du også inne på et annet punkt – det ligger i menneskets natur å tolke verden rundt seg basert på sin egne erfaringer tuftet på kjønn, kultur, opplevelser og reaksjoner og et utall andre parametre (mentale modeller er forøvrig et utrolig interessant tema å blogge om).

        Men selv om jeg sikkert kan virke forholdsvis kynisk i måten jeg ser på Stormberg-historien, så synes jeg det er veldig hyggelig å høre at det fremdeles er mennesker som tror på reell idealisme.

        Men dette er en total digresjon. Når man kommuniserer skal man alltid gjøre budskapet enklest og klarest mulig – og mitt budskap var simpelthen dette:

        1: jeg opplever det ikke som problematisk at Steinar omtaler små og store hendelser som gjelder ham som privatperson, selv om han også fronter sitt eget selskap.
        2:Jeg anser det ikke som problematisk at han uttrykker misnøye med mangel på service, selv om han også fronter ideelle satsninger … eller ihvertfall humanitære satsninger (ikke nødvendigvis det samme).
        3:En person som er godt profilert i ulike fora må selvsagt ha de samme rettigheter til å syne, mene og reagere som alle andre mennesker.

        Hmmm … dette burde faktisk vært skrevet ut og hengt opp på veggen under tittelen «Steinars manifest».

        • januar 30, 2010 21:14

          Klare og intressante svar du gir meg, Flimmer!
          Dette har du tenkt på før.
          Skriver du andre steder enn inne på min blogg; i tilfelle: hvor?

          For meg fremstår du ikke som kynisk i din måte å se «Stormberg-historien» på. Det kan se ut som om jeg er naiv; men det er jeg jo egentlig ikke. Likevel tror jeg på «reel» (hva er ikke-reel?) idealisme, det vil si at enkelte mennesker forsøker å endre verden slik at den blir ideel, altså etter egne idealer. Ja; det gjør jeg. Det betyr ikke at jeg ikke ser at hvordan Steinar J Olsen håndterer sosiale medier og fronter enkelte saker som er politisk korrekt å fronte, gir ham flere kunder. So?

          Jeg synes jo det er bra med tydelige mennesker, og jeg antar at andre gjør det samme. Kjøper man Stormberg, kjøper man etterhvert kanskje også et «image»?

          Så til denne saken, der han har vist misnøye med servicenivået og blogget om det: Hva tror du er årsaken til at «folk» reagerer?

          Jeg applaudere manifestet!

  9. januar 29, 2010 00:47

    Tror det er mye rart i elektrobransjen, men Elkjøp er verst. Kjøper aldri dyre ting på Elkjøp.

  10. januar 29, 2010 10:23

    Alt i orden Maria:-) Jeg har blitt kalt værre ting enn ved mitt navn siste uke, så det er helt i orden:-)

    Jeg har tidligere fått spørsmål om hvordan jeg får tid til min aktivitet i sosiale medier, og har laget en bloggpost om det:
    http://blogg.stormberg.no/post/Er-jeg-jeg

    Forøvrig sitter jeg nå og venter på et fly som er 20 min forsinket, så da ble det tid til litt blogg og twitterlesing:-)

    • januar 29, 2010 11:25

      Jeg hadde mine mistanker om at det var deg, ja!

      En blir raskt avslørt om en lar andre skrive for seg.

      Å lese blogger tar mye tid, men kan gi mer enn twitter, synes jeg. Får du tid til å lese mye av dette? Eller kommentert?

      Det ser ut til at mange som har store blogger, kommenterer lite hos andre.

  11. januar 29, 2010 12:05

    Det blir dessverre lite tid til å lese andres blogger. Følger noen, og sjekker ut endel blogginnlegg ut fra det som tvitres fra de jeg følger, men det blir ikke så mye tid til blogglesing.

    Det å følge opp egen blogg, lese og kommentere innspill og kommentarer, også fra facebook og twitter, tar mesteparten av tiden jeg har avsatt til sosiale medier.

  12. januar 31, 2010 15:01

    Hva oppnådde Steinar Olsen med sin klage ? Får han heretter et glass vann ? Endrer SAS konseptet med gratis kaffe,te og vann ? Hva skal personalet gjøre , gi alle potensielle surmulende passasjerer gratis vann i tilfellet negativ omtale? Ganske inkonsekvent service konsept spør du meg – stakkars ansatte – kjøp vann – eller få vann om du blir sur eller lager storm i et vannglass ala Steinar Olsen ! Både Stormberg og SAS oppnådde publisitet – til beste for hvem?

    • januar 31, 2010 22:49

      Hei Pilotmamma og velkommen inn hit!

      Steinar J Olsen oppnådde at servicerutinene gåes igjennom og at alle som ønsker det skal få et glass vann i stedet for kaffe eller te til maten. Det er jo helt fint, koster lite for selskapet og noe mange får nytte av, er det ikke?

      Om vi ser på årsaken til at dette ble en stor sak, så var det ikke det at hr.Olsen skrev om dette som en kommentar til egen blogg; det var alle reaksjonene som kom i etterkant av at flyselskapets ansatte valgte å kommentere i bloggen direkte og ikke i brev/mails form til Steinar J Olsen selv.

      Hva synes du er vanskelig i denne saken?
      Rollesammenblanding?
      At han skrev om det i sin egen blogg?
      At han klagde til flyselskapet?
      At det er veldig lite å klage for og at dette minner om noe som er bortskjemt?

      ..eller noe helt annet?

    • januar 31, 2010 22:52

      Å, gosj…om det hadde vært to minutter fra touchdown tror jeg nesten vannet hadde gått, jeg.

      Ja, å relansere service er flotte greier. Det er som å selge kjøttdeig uten salt og is. Ingen fortalte meg at den kjøttdeigen jeg kjøpte før var medsalt og is, men nå som jeg vet det, vil jeg ha den uten.

Trackbacks

  1. Tweets that mention Hvem lager Storm i vannglasset? « Marias Metode -- Topsy.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: