Skip to content

Om å ta ansvar for felleskapet

desember 31, 2009

Det er barna som skal arve verden. Hvordan vil vi at ressurser skal forvaltes og hvordan har vi tenkt at vi vil overlate verden til kommende generasjon?

Kristin Oudemayer har samlet historier fra mobbere og de som har blitt mobbet i en bok, Fordi jeg fortjener det?, som kommer ut i februar 2010. Mobbingen har økt de siste årene, etter at fokuset på forbygging av mobbing er blitt mindre de senere år. Fokus må altså opprettholdes.

Jeg vil at foreldre, skoleansatte og barn skal forstå at mobbing ikke bare omhandler den  fysiske mobbing. Den fysiske mobbingen er lett å få øye på, men det er den verbale mobbingen som er mest utbredt.

Jeg vil at alle skal forstå at på samme måte som vi voksne har krav på et godt arbeidsmiljø, har barna det. I motsetning til når voksne blir utsatt for trakassering og utfrysing på jobb, og blir sykemeldte for det, må barna gå på skolen hver eneste dag. På lik linje med voksne oppleves det å være utsatt for mobbing som så skamfullt at barna ofte ikke forteller noe hjemme før det er kommet langt.

Jeg er opptatt av forebygging, å hindre at mobbing skal oppstå. For å få til det må vi starte med oss selv; vi foreldre må på banen, vi må vise oss som tydelige rollefigurer. Vi må våge å være Den Ene, nabokjerringa, den som ser. Vi må bry oss om hvordan de andre i klassen har det, vi må bruke så mye tid sammen med barna våre, vise så mye genuin interesse for dem, at vi klarer å fange opp når det er noe som skjer.

I høst fikk jeg en vekker. Mobbing blir ikke tatt seriøst før det er fysiske merker. Jeg tok allerede før skolestart initiativ til at foreldre skulle møtes for å snakke om klassemiljøet fordi jeg fikk intrykk fra andre foreldre at det hadde vært vanskelig for barn å være i klassen det året vi selv hadde bodd borte og gått på annen skole. I samtale med flere foreldre fant jeg ut av at dette må taes videre; en rask opptelling viste at det var 8-10 barn, av 28, som vandret alene, der det var klare signaler på at det var et barn som ikke fant plass i et felleskap. Vi hadde ingen historier om fysisk mobbing.

Klassen det dreier seg om er blitt sett på som «verstingklasse»; klassen som ingen orker og som det i fjor ble satt inn  den «strengeste læreren på skolen» som siste utvei. Vi snakker 6 klasse.

Det rare er at når vi ikke kan se fysiske merker, så blir det stilt spørsmålstegn ved om mobbing egentlig er noe problem i det hele tatt. Vi hadde akkurat telt opp mange barn som vi alle var enige om falt utenfor og som trengte hjelp, likevel vegret noen seg for å skulle ta dette videre.  Når jeg varslet læreren at han kom til å bli innkalt til møte for å snakke om klassemiljøet, reagerte han med å forklare at det ville jo alltid være slik at noen falt utenfor.

Hva er dette? Er det så vanskelig å møte en mobbesituasjon? Gjør det noe med oss? Er det så skamfullt? Gjelder det «dem» og ikke «oss»?

Læreren har etter dette hatt en samling i en klassetime der han ba alle om å si noe positivt om hverandre. To uker senere var prosjektet blant elevene at de skulle lære å snakke i forsamlinger, holde et foredrag; tåle å synes.

Den aller første som gikk opp, ble evaluert på ti punkter av læreren foran klassen.

Kun et av punktene fikk hun «godkjent» på; de andre konkluderte læreren at hun var så dårlig på at hun måtte gjøre det hele om igjen; leste utydelig, kunne ikke utenatt, så for lite opp osv. 11-åringen begynte å gråte, gråt flere ganger samme ettermiddag; uten at læreren trøstet eller så.

Hvor er anti-mobbearbeidet i praksis her?

Vi må starte med oss selv. Vi må starte med egne holdinger og adferd; vi må være klare og tydelige overfor våre egne barn på hva vi aksepterer og hvorfor vi ikke aksepterer. Å ta ansvar for hverandre og at enkeltmennesket får plass i et felleskap, handler også om å forvalte ressurser, på lik linje som vi forvalter naturressurser på vegne av oppvoksende generasjon.

Er vi villige til

å ikke tillate barna våre å implantere holdninger fra populære ungdomsprogrammer, der den røde tråden er baksnakking og usynlige mobbing og der barna viser en adferd vi aldri ville godtatt i det virkelige liv? Klarer vi å stå i det upopulære i å skifte kanal?

å si ifra til andre voksne at vi ikke vil høre på sladder og selv endre tema?

å slutte å snakke i nedsettende i halvsetninger om det som er litt utenfor rammen: homofile, overvektige, magre, rødhårede, blondiner, de flinke, de som ikke får det til?

å aktivt ta kontakt med og hjelpe dem som er utenfor?

å bruke mer tid sammen med barna, våre og andres, slik at vi kjenner dem?

å innse at mobbing ikke er en «konflikt» og at det dermed ikke skal «megles», men stoppes?

Våger vi ta ansvar for det som ikke direkte rammer oss selv eller våre egne barn?

Jeg må si at jeg kjenner suget i magen over å skulle jobbe med dette i tiden som kommer. Det er ikke sikkert at jeg får noe gratis; å jobbe med holdninger tar tid og krever fokus. Jeg vurderer på hvilken måte jeg kan ta regi og å løfte temaet opp.

Her kan du lese om hva Utdanningsetaten skriver om mobbing

Advertisements
11 kommentarer leave one →
  1. desember 31, 2009 22:16

    Så viktig tema du tar opp!! Godt Nytt År!!!

    • januar 1, 2010 11:25

      Godt nytt år til deg også, Anita, og velkommen i kommentarfeltet!

      Jeg har vært inne på bloggen din flere ganger. Du tar også opp viktige temaer.

      Sist jeg var hos deg fikk jeg lyst til å legge inn en lenke til deg; så jeg tror jeg gjør det nå i stedet for.

      http://www.tv2nyhetene.no/dokument2/tvangslidelser-rammer-titusener-av-nordmenn-2989741.html

      • januar 3, 2010 00:45

        Takk for lenke. Den dokumentaren skal jeg se. Har hørt om den og at det er effektiv behandling.

        Takk ellers for oppmuntring og kommentar.

        Anita

        • januar 3, 2010 02:31

          På nettpraten hans ( en av lenkene inne på lenken jeg la ved over ) står også hvordan og hvor man kan komme i kontakt med folk som kan hjelpe.

          🙂

  2. januar 1, 2010 11:40

    Du skriver så levende og veldig, veldig engasjerende. Jeg festet meg spesielt merke ved en setning:

    «Jeg vil at alle skal forstå at på samme måte som vi voksne har krav på et godt arbeidsmiljø, har barna det.»

    Dersom arbeidsmiljøloven skulle gjelde for barna, tror jeg det er ganske mange skoler eller klasser som hadde vært ute i hardt vær…Takk for at du gjør oss oppmerksom på dette. Jeg hadde ærlig talt ikke tenkt på problemet på denne måten før jeg leste innlegget ditt.

    • januar 1, 2010 11:49

      Hei annesier ;-D

      Takk for skryt, gode du!

      Jeg tenker mye på dette med barn og arbeidsmiljø.

      Egentlig burde jeg skrive mye om det. Det er, som du sier, nesten et ikke-tema, når jeg tenker meg om.

  3. januar 1, 2010 12:04

    Rusler bare innom for å avlegge et rungende ønske til deg om et GODT NYTT ÅR 😀

  4. hopeful permalink
    januar 1, 2010 15:08

    Du rundet av året med å skrive om nok et utrolig viktig og engasjerende tema. SÅ flott at du bryr deg, tar opp og sår spirer til videre ettertanke. Dette trengs!
    Takk for mange flotte blogginnlegg i 2009 – gleder meg til å følge deg videre i 2010!
    Godt nytt år,Maria!

    mvh hopeful

  5. Tussaluso permalink
    januar 1, 2010 17:35

    Ja, hvis ikke vi voksne klarer ta oss selv i nakken og bli mer positive (eller hva man vil kalle det) til andre, ha mer omsorg for andre, så kan vi vel ikke forlange det av ungene? Vi behøver ikke bli helt «Mor Theresa» for å gjøre noe godt for andre. Et smil og et «hei», slutte med å leite etter feil på andre og heller se etter det positive kan ikke skade, kan det vel? Unger «gjør ikke seg selv» – de lærer av hva voksne sier og gjør.

    Godt nytt år 🙂

Trackbacks

  1. Jordens salt -kronprinsesser og kronprinser « Marias Metode
  2. Kræsjkurs i antimobbearbeid for foreldre « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: