Skip to content

En krone for din hijab?

desember 27, 2009

På vei hjem, med skamrødmen i sjelen etter å ha snakket med irakiske Najad, 23 år, tvangsgiftet, skilt, bostedsløs, forelsket; tenkte jeg mange tanker. Hva tenker Najad under hijaben?

Hva er det som gjør at vi i Norge tilsynelatende har kommet så langt i likestilling og likeverdsspørsmål? Klart det er et godt stykke før vi er i mål, men likevel?

Rent logisk ville jeg ha tenkt at vi her, i vår utkantverden, skulle ha tatt til oss nye tanker mye senere enn land som ligger midt i sivilisasjonens vugge, med lange og dype tradisjoner, der innbyggerne er fostret opp med kultur gjennom morsmelken.

Penger, kanskje? Penger pleier å bety noe på en eller annen måte i alle sammenhenger. Dreier det seg om økonomisk fundamentet? Er likestilling og likeverd et overskuddsfenomen? Kan det være at vi har så gode penger og derfor kan «ta oss råd» til slike videreverdigheter? At land der slike rettigheter ikke finnes har bortprioritert dem som et luksusgode?

Er det samfunnstrukturen? Kan hende er det på grunn av det relativt åpne og gjennomsiktige samfunnet vi lever i? At det blir lettere å påvirke hverandre, lettere å se det som ikke er greit? Lettere å korrigere uønskede handlinger?

Kan det ha noe med religion å gjøre? Vel, kristne har jo ikke akkurat rene, blodfrie hender. Deres Bibel fremstår ikke som det mest kvinnevennlige, likestillings- eller likeverdfremmende dokument vi har sett til dags dato. Det er heller ikke videre fredelig, ikke-voldelig metoder som beskrives. Koranen, muslimenes hellige bok, er ikke noe bedre i så måte.

Er det fravær av en reell statsreligion som er forklaringen? Jeg oppfatter nordmenn som mindre preget av sin religion enn det jeg ser i veldig mange andre land. Det er ikke mange nordmenn som følger de 10 bud, eller endog husker hva disse budene inneholder. Vi er medlem av statskirken av bekvemmelighetshensyn, ikke av tro. I 2005  gikk flertallet i Kirkeutvalget inn for å skille kirken og staten. Kongen i Statsråd avskaffet helvete i 1953. Norge har en statsminister som ikke er medlem av statskirken.

Er det her svaret ligger; at vi i større grad har frigjort oss fra en religion som skal lage lover og regler for oss, og vi dermed kan lage lover som er tilpasset mennesket slik mennesket er? Er vi humanister  fremfor religiøse, og er det dette som har gjort at vi har sluttet med tvangsgifte, rituelle voldtekter, kjønnslemlestelse og tortur?

Handler det om en svake integreringsverktøy? Vil innstillingen til disse tradisjonene endre seg når en har bodd i en ny kultur gjennom tid?  Når vi ser på andre land der innvandringen har foregått over flere generasjoner enn her, som i USA, vil vi tenke at integrasjonen er kommet lenger? I Norge vil ca 30% dukke opp til statsborgerskapsseremoni. Her hjemme er den frivillig. I USA er den obligatorisk og blir feiret som en merkedag; noe en har sett frem til. Hvorfor denne forskjellen?

Har vi laget et samfunn der vi ikke integrerer? Ja, for integrering går jo selvsagt ikke bare den ene veien, gjør den vel? Integrering handler vel om toveisprosess, ikke sant? Jeg skulle gjerne ha betalt flere kroner for å forstå hva som skjer i hodene på alle menneskene, under luene og hijabene.


Hvor tilfeldig er det at vi havnet her vi er nå og ikke et annet sted?

Med hvilken rett mener vi å kunne hevde hva som er rett og hva som er galt? Menneskerettene?

Er vi nordmenn lite flinke til å integrere?

Fotografi er hentet her

Advertisements
7 kommentarer leave one →
  1. desember 27, 2009 12:00

    Integrering… *tygger på ordet*

    Jeg tror ikke vi mangler integrering, derimot tror jeg vi stadig drar oss lenger bort fra respekt. Vi vil at alle skal være like og vi vil ikke at noen skjuler seg for oss. Selv i hjemmet skal vi være lesbare og vår tro får ikke lenger være privat. Vi ønsker at alle skal ha den samme tro som oss og slik tenker folk i alle land om sin tro og om sitt liv, det er «VI» som har den rette tro og det rette liv…

    Integrering er et ord som mangler den individuelle valgfrihet… på samme måte som saueflokken motarbeider individualitet…

    Et samfunn burde arbeide for likeverd uavhengig av tro og uavhengig av integrerthet. Et samfunn burde være fargerikt og uten fasadefordømmelse. Et skaut er ikke hva det ser ut som når du har tatt deg tid til å studere sømmen i det…

    Vel… dette var igjen noen flyktige tanker som svirret gjennom mitt skautfrie hode, jeg tør jo ikke gå med skaut selv om snøstormen faktisk ville føltes mildere da… båser forhindrer valgfriheten og valgfriheten kan ikke integreres men må aksepteres…

    God romjulsKLEM 🙂

    • desember 30, 2009 14:42

      Takk for en fin kommentar, Catalyzator!

      Du ga meg litt å tenke på nå. Jeg smaker også på ordet «integrere». Det ser ut til at du mener at når man er integrert, vil man samtidig miste sin egenart? Eller misforsto jeg?

      Jeg tenker at å integrere ikke handler om å miste egenart, men å gå inn i et samspill. Det fordrer at alle parter involverer seg.

      Kan man danne et samfunn, altså en institusjon vi skal leve sammen i, uten å integreres med hverandre?

  2. desember 29, 2009 00:53

    Respekt er tingen!! Alltid!!
    Jeg har ikke lest så mye i det siste, skal opplyse meg når julen glir til side igjen.
    Nøyer meg derfor med å ønske deg fortsatt god jul og godt nyttår!!
    Romjulsklem og varme tanker fra meg til deg og frøkena!!

    • desember 30, 2009 14:43

      Gjensidig respekt er nok første bud for å få til en integreringsprossess, det er jeg overbevist om 😀

      Fortsatt god romjul til deg også!

  3. alessine tanker permalink
    desember 29, 2009 12:59

    Vanskelig tema med mange nivåer.
    Jeg ser en utfordring i å balansere respekt for enkeltmenneskets rett til egen tro og livssstil, og flertallets demokratiske rett til å fastsette lover og styre bruk av samfunnsmidler. På små og store arenaer.

    • desember 30, 2009 14:53

      Takk for fint innspill!
      Ja, det er mange nivåer her. Absolutt.

      Behøver det å være en større utfordring i å balansere i denne sammenheng (altså innvandring/integrering) enn i mange andre sammenhenger der vi tenker oss at interesser står mot hverandre; som ung og gammel, politiske ekstremister fra ulike fløyer, kristen og ateist?

      Ethvert samfunn har vel funnet sitt sett med lover, etter konsensus for hva som fungerer best akkurat nå, nettopp fordi det har vist seg at dette settet regulerer samfunnet på en hensiktsmessig måte?

      Det kan se ut som om hva som er en menneskerett endrer seg avhengig av hvor stor verdi man gir det enkelte menneske og at i noen områder av verden har mennesker vidt ulik verdi, avhengig av hudfarge, kjønn, alder, kaste, sosioøkonomisk posisjon osv.

      (Ble litt drodling utenfor stien, dette her :-D)

      • alessine tanker permalink
        desember 30, 2009 16:20

        Fin drodling 🙂

        Større utfordring med innvandring/integrering enn andre sammenhenger interesser står mot hverandre? Jeg mener ikke nødvendigvis det.
        At innvandring gir et bredere spenningsfelt for motstridende interesser, ja, men ikke nødvendigvis større utfordring.

        Det er forresten interessant dette med rangering. I hvilken grad er det integrert i det menneskelige «det å rangere», og i hvilken grad det noe vi har konstruert og kan fri oss fra å gjøre?

        Men integrering betyr uansett også i enkelte sammenhenger at det er «jeg» som som må endre på egne oppfatninger av hva min «normalitet» som som menneske innebærer, og jeg merker at det er noe annet enn å akseptere at andre tenker og handler anderledes enn meg selv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: