Skip to content

Tvangsgifte og snødriv

desember 25, 2009

Snoen driver mot meg; den er sur, jeg er sur; hun er sent ute og har nettopp sendt en melding om at hun er forsinket til vårt møte ved bussholdeplassen.

Arrgh! Hvorfor kan hun ikke beregne tiden bedre? Hvorfor tok hun ikke banen som gikk tidligere, slik at jeg slapp å stå ute i denne snoen som kryper ned over nakken min og biter meg i ryggmargen?


Hun kommer for å hente et depositum hun ga meg som garanti for at hun skulle leie leiligheten og jeg ikke skulle leie den ut til andre. Hun har vansker for å finne noen som vil leie ut til henne. Hun er fra Irak, bruker hijab og heter ikke Kari. Hun fikk likevel ikke sosialkontoret til å hjelpe til med leien, de vil heller plassere henne på et overnattingsted på Røde Kors når det blir første januar og hun ikke har noe sted å bo.

Pengene er vel returnert, jeg har fått tilbake den undertegnede, men nå ubrukelige, leiekontrakten og snubler hjem i overraskende snø.

Hun hadde bag over skulderen, hun skulle sove hos en venninne. Hjemme er det vanskelig, hun har ikke kontakt med familien, bortsett fra mor. Far og bror snakker ikke med henne. Hun ble giftet bort mot sin vilje, og har endelig klart å få en skilsmisse. Da hun var på leilighetsvisning, smilte hun inni seg med tanke på at krypinnet var bortgjemt, at det hadde sengeplass til to og at det var oversikt over inngangsdøra. Hun trengte ikke mye; her var det som et hjem. Den registrerte adressen hennes skulle være hos Røde Kors, slik at ingen visste hvor hun bodde. Til krypinnet kunne hun få besøk av sin kjærlighet; den hun egentlig skulle ha giftet seg med. Hun er 23 og har en god del liv bak seg. Jeg er usikker på hvor mye hun har foran seg.

På vei hjem forsøkte skamrødmen i sjelen å skjule seg under rosene i kinnene, pisket på plass av snoen.

Jeg taper noen tusen i husleie. Hva er det mot det hun har tapt og kommer til å tape?

Jeg har mye å være glad for. Jeg trengte denne påminnelsen; jeg hadde nesten glemt det:

Hver dag jeg våkner opp, er det i visshet om at jeg har trukket vinnerloddet.

Advertisements
19 kommentarer leave one →
  1. Renate Lyse Halseth permalink
    desember 25, 2009 18:05

    Det er Norge som skal ha skamroser i kinnene sine… 😦

    • desember 25, 2009 18:15

      Vet du…det har du helt rett i, Renate!

      Jeg er nordmann, selv om det ikke alltid synes, og er en del av Norge.

      Det er du og jeg og alle som ser på, som utgjør «Norge», er det ikke? Alle vi som tenker og ikke sier noe. Alle vi som ser mennesker fra utsiden, tenker våre tanker, fulle av fordommer.

      Jeg har leid ut et lite krypinn i mange år. Det er veldig vanskelig for de som ikke ser norske ut å få et bosted de kan kalle «hjem» uten å skulle betale seg fattig.

      • Renate Lyse Halseth permalink
        desember 25, 2009 18:32

        Jeg tenker dette er et politisk problem. Det systemet som skal gi god nok hjelp svikter. Det er ofte de økonomiske perspektivene som vinner over de humanistiske. Mennesker blir fratatt sin verdighet – og blir behandlet som en gjenstand på et samlebånd. Har gjenstanden bestemte kjennetegn, så havner den i en eller annen haug. Hvis ikke blir det stemplet «Ikke godkjent».

        Det som er ille her er at det tilbudet som Røde kors gir blir brukt som argumentasjon mot å gi økonomisk hjelp til ordinær husleie. Det er neppe i tråd med det Røde kors ønsker.

        Sett ut fra et langsiktig samfunnsperspektiv tviler jeg på at det argumentet er holdbart. Hadde det ikke vært bedre og spurt: Hva er dine styrker? Hvem er du egentlig? Hvordan kan vi hjelpe deg BEST mulig?

  2. Anonym permalink
    desember 25, 2009 18:22

    Slike mennesker som denne dama fra Irak er inspirerende for oss alle.

    Men det er ingen grunn for deg til å skamme deg.

    Vi skal være glade for det samfunnet våre forfedrer har gitt oss, ikke skamme oss for at andre ennå ikke er kommet hit.

    Spør du meg.

    • Renate Lyse Halseth permalink
      desember 25, 2009 18:36

      Severin Suveren? Det blir litt som å si at jeg skammer meg ikke over at jeg har på meg en armanidress selv om du går i skittne filler…

      • Anonym permalink
        desember 25, 2009 18:49

        Hei

        Vi har ingenting å skamme oss over, vi er et tolerant, generøst og gjestfritt folk stort sett og sammanligna med store deler av resten av verden. Ikke minst sammenligna med familien og majoritetssamfunnet der denne kvinna fra Irak kommer fra.

        Du uttrykker kristensosialistisk sjølvrettferdig hespetre- moral. Jeg kjenner godt til denne tankegangen, er godt oppdratt i denne, og har tatt min tørn i idealistiske organisasjoner.

        La oss sette pris på Martin Luther, europeiske menneskerettar og det forfedrene har gjort for oss heldige europeere. Men vi trenger ikke vere «stolt», dette er ikke min og din fortjeneste.

        • Renate Lyse Halseth permalink
          desember 25, 2009 19:02

          Alle mennesker er like mye verd – uavhengig hva våre forferde har gjordt eller ikke gjordt. Det kalles å være et medmenneske, tror jeg.

          😀

        • Renate Lyse Halseth permalink
          desember 25, 2009 19:04

          Forfedre, skulle det stå naturligvis. Sorry!

        • Anonym permalink
          desember 25, 2009 19:06

          ja, enig. 🙂

          Og la oss være spesielt medmennesker overfor de modige som tør å bryte ut av undertrykkende kulturer.

          Disse er den positive framtida vår!

        • Renate Lyse Halseth permalink
          desember 25, 2009 19:29

          Ja, så enig! 🙂

  3. desember 25, 2009 18:23

    Jeg kjenner flere som i studietiden konsekvent leide sammen med andre, og aldri var på visningen eller kontraktmøtet. Viste de seg så fikk de aldre tilslag på leiligheten. Hva i alle dager det er som er skummelt med å leie ut til en person som ser litt andeledes ut begriper jeg ikke, ikke når personen ellers fremstår som ryddig og grei.

    Fortsatt god jul til deg Maria, det har jeg kanskje ikke sagt. Og alle mulige gode ønsker om et strålende 2010 😀

  4. Arthur permalink
    desember 25, 2009 21:21

    Du har møtt en dame som er litt mer heldig enn en dame som er tvangsgiftet og aksepterer, eller en som ikke aksepterer, men som ikke slipper ut.

    Du har møtt en dame på 23 med massevis av liv foran seg, en sterk kvinne som står opp for seg selv, men mot til å bryte med tradisjonene og sannsynligvis med familien – en ung kvinne som tar bevisste valg.

    Hun har ikke bare fått vinnerloddet, hun gikk i banken og cashet det inn.

  5. desember 25, 2009 21:48

    Takk for at det finnes mennesker som deg Maria 🙂 mennesker som er villige til å se forbi navn og fasade, forbi uttalen av ord og anderledeshet. Selv oppdaget jeg at efter å ha blitt både mobbet og utstøtt i barne og ungdomsårene av både jevnaldrene og voksne i samfunnet omkring meg så utartet det i voksen alder når jobbsøknader ble avslått gang på gang og det er ikke lett å innrømme at den eneste årsaken var blodet som rant i ens årer og det faktum at en ikke bar navnet «Kari» … Heldigvis for internett har jeg funnet ut at det mennesket jeg egentlig er har mange venner i det ukjente samfunn av menneskehav der ute og samme rettigheter som alle andre det er bare så vanskelig å få de respektert i nærmiljøet desverre som har inngrodde vaner og stempler du aldri blir kvitt men støtten fra et utall ukjente nettvenner gir lys i en tunell som har vært både lang og vond og håpet vokser for hver dag om å finne seg selv godt tilrette i et inkluderende samfunn når den tid kommer… og den kommer 😀 det er jeg overbevist om selv om jeg aldri kan innhente tapte dager eller tapte muligheter så kan jeg iallfall nyte det som er igjen og jeg tror veldig mange har det på samme måten, det er dog ingen trøst i at vi er fler… det betyr bare at vi er mange om beinet og mange som sliter men vi er jo også mange som kan glede oss over virkelige seirer i livet og at det finnes nettopp slike mennesker som du Maria 😀

  6. desember 25, 2009 23:58

    @Renate og @»Anonym»; velkommen til denne bloggen og for at dere deler tankene deres!

    Jeg skammet meg, som meg, Maria, som ble grinete av å stå en stund ute i kaldt snødriv, når andre mennesker, som denne jenta jeg skulle møte, har langt større problemer i øyeblikket.

    Det er ikke fritt for at jeg skammer meg som nordmann også, jeg må innrømme det, til tross for at jeg vet det er mye lettere å være ikke-etnisk i Norge enn mange andre land.

    Jeg tenker vi må begynne med oss selv, finne ut av hva vi faktisk tenker, hvilke holdninger vi har og som kommer krypende når vi er alene, når vi blir møtt med noe som ikke er strømlinjeformet. Det gjelder på alle områder, egentlig.

    @anne:Jeg har blitt lurt noen ganger av folk som er brunere enn meg selv, men jeg forsøker å ikke ha fordommer av den grunn.
    Takk for julehilsen! Du vet at dette 2010 blir strålende for oss begge!

    @Arthur: Det du skrev der er sant alt sammen!

    @Catalyzator: Det er forferdelig vanskelig å slippe unna andres forestillinger om seg selv; nesten uansett hvor lang tid det går eller hva en selv gjør.

    OG, jeg må legge til og understreke: Jeg er ganske vanlig, med fanget full av fordommer, ikke-pene tanker om andre, eller meg selv, sinna og sur, intolerant og arrogant. Nå og da, av og til.
    Jeg forsøker likevel å gjøre det annerdeles, jeg søker å forstå og å lære. Bedre enn det kan jeg jo ikke?

    😀

  7. desember 26, 2009 02:31

    Flott post, Maria! 🙂

    Er innom for å ønske deg en riktig god jul og takke for «følget» så langt!

    Juleklem fra Lothiane

    • desember 26, 2009 23:17

      Å, det var fint å få en juleklem fra deg, Lothiane!

      Takk for følge, ja; vi følges videre inn i det nye året, og det blir fint!

      En god juleklem tilbake fra meg

  8. desember 27, 2009 16:10

    Vi kommer vel lenger med å forstå fordommer,enn ved å fordømme dem. Mennesker føler seg utrygge når tradisjoner og livssyn blir utfordret av store og raske omskiftninger i samfunnet.
    Jeg har tro på to tiltak:

    Vi må få innvandrerne langt mer frem i media. Dette må skje i alle sammenhenger,ikke bare når det er snakk om forskjeller mellom oss og dem. Da vil vi oppdage at de er helt vanlige mennesker på godt og vondt som oss selv, og ikke noe å være redde for.

    Vi bør gjenoppta sosial boligbygging. Da kunne mennesker som denne kvinnen få et springbrett over til et godt liv. Det ser ut til at hun har ben i nesa, og evne til å klare seg helt fint selv om ikke så lenge. Slike gode eksempler kan få andre som befinner seg i et uutholdelig familieforhold til å våge å følge etter.

Trackbacks

  1. En krone for din hijab? « Marias Metode
  2. Shame on me -shame on you? « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: