Skip to content

Girlpower!

november 28, 2009
tags:

Jeg har vært på blind date. Kvinnen jeg skulle treffe har jeg kjent gjennom nett i et par år- det har vært litt til og fra.

Bildene jeg har sett av henne har vært små frimerker, men jeg visste hun hadde krøllete hår. I alle fall hadde jeg en sterk følelse av det. Rød neglelakk visste jeg også at hun likte.

Ellers; vel… ei dame med integritet, masse engasjement og med vennepotensiale. Tre ting på en gang.

For å ta et lite sidehopp:

Et slikt møte hadde ikke kommet i stand for en måneds tid siden og litt lenger. Disse ukene tilbake var jeg så vár for lyder, at selv lyden av en teskje mot koppekanten var skjærende, lyset var for sterkt og bena ville knapt bære meg ut døra. De siste par ukene har formen vært jevnt stigende; hjernen klarere og kroppen definitivt i stand til å gjøre langt flere fysiske krumspring.

Altså; det er fredag og jeg får invitasjon til et treff og kjenner meg yr, glad og spent. Det er fantastisk å kunne kjenne denne følelsen av energi fare gjennom kroppen; jeg har savnet den slik! Det må være omtrent minst ett år siden jeg var ute blant «folk» sist.

I det jeg er på vei ut døra får jeg tanken om at dette er som en blind date; yrheten i magen og hjertet av å være i stand til å gjøre det jeg gjør sammen med forventningen til et møte med en usett.

Jeg hadde en finflottkveld. Det var ovalt langbord med flere jenter, Damer og kvinnfolk, som alle snakket, med leppestiftrød munn, -utendetrøde på, røde negler, – umalte. Dette er kvinner som alle har sin unike historie å fortelle, sine erfaringer å dele, sitt engasjement, sine spesielle egenskaper – og fremfor alt; en drift. Drift mot «videre», drift mot endring og viten om egen eksistens.

Lukten av Girlpower sitter i nesen når jeg kommer hjem.

Jeg tenker at intet er umulig og at jammen gleder jeg meg til fortsettelsen av livet!

Advertisements
13 kommentarer leave one →
  1. Tanne permalink
    november 28, 2009 19:32

    Dette var veldig kjekt å lese Maria 🙂 Har lyst å skrive GRATULERER!! Jeg håper at helsen holder seg og blir bedre og da er jeg veldig nyskjerrig på hva du har gjort.
    Jeg tror også at alt er mulig og har selv blitt bedre det siste året.
    Girlpower hilsen fra Kari.

  2. november 28, 2009 19:56

    Ok, jeg liker ideen om Girlpower, samtidig som den er skremmende – kvinnenettverk er… Nei! Det river og sliter, når menn møtes foreksempel, så har det ikke noe med mannlig bevissthet å gjøre, annet enn at man vinner og taper hvis man sporter og spiller sammen, eller man vinner med den største fisken på fisketur – men det er greit det også – vi går ikke ut med en sånn bevissthet og stolthet over mannekjønnet – sprer feromonene våre i omgivelsene.

    Vi er, som kvinner elsker å skrive i statusfeltet på facebook: Jeg bare er.

    Girlpower, pussypower – denne bloggposten frir meg likevel ikke fra å være en smule lykkelig på dine vegne, Maria. Fortsettelse av livet er enda større enn en kveld på byen med flinke kvinner. Det synes jeg er verdt å boble litt ekstra for.

    Champagne, anyone?

    • november 28, 2009 20:47

      Du er deg selv lik, Arthur…lenke til Manpower som hjemmeside er glitrende!

      Du vet… det kan jo være inne i meg det skjer, og at ingenting av dette var inne i noen av de andre. Vi ser jo med det vi har inne i hodet og kroppen til enhver tid. For meg var deilig å se og bli påminnet at det finnes så mange utrolig spennende mennesker overalt.

      Ikke bare «flinkhet», men det å ha levd ett liv – og være takknemlig for å også ha levd det vanskelige, for slik har formet det som er i dag.

      Jentene er kanskje ikke så opptatt av hvor den andre er i hierarkiet, som mannen, som ofte kartlegger det i løpet av tre minutter? Det gir meg muligheten til å «nyte» jentevennene mine; hva de er og hvor de skal. Det er et privilegium, synes jeg.

      Likevel ser jeg jo at jeg også kan kjenne meg igjen i slikt som en mann beskriver seg selv.

      Det morsomste jeg vet; mennesker. Jeg stopper aldri å forundres over dem.

      Jepp! Champis, here comes!

  3. november 28, 2009 22:46

    Dette hørtes kjekt ut! Er så glad for at du er i god form for tiden 🙂 Nyt det!
    *skåler i imaginær sjampis*

    • november 29, 2009 12:20

      Det er det som er så bra med å ha opplevd fravær av det meste; en lærer å nyte det minste!

      Skåler tilbake med Tanta med hekletøyet!

  4. november 28, 2009 23:01

    «»I love girl power»»
    Jeg er sikker på at en slik deilig følelse gir optimisme
    og glede som varer lenge.

    Og måtte du ha flere flasker sjampanje!

    • november 29, 2009 12:21

      Det gir en egen følelse å være sammen med mange glade jenter.

      Jeg forstår også godt at mange menn sier de skulle ønske de var flue på veggen, i slike sammenhenger 🙂

      Mer Champis er anskaffet og jeg deler gledelig med deg, Lykkefund!

  5. november 29, 2009 00:12

    Kjære, fineste Maria!

    Det var en opplevelse å treffe deg i går! At du kom, var den fineste gaven av de alle 🙂

    Kvelden i går var begynnelsen på noe fint – som forhåpentligvis skal vare. Både når det gjelder formen din (du strålte like sterkt som jeg på forhånd trodde) og når det gjelder vennskapet jeg også aner. Jeg gleder meg inderlig til fortsettelsen!

    Varm klem

    • november 29, 2009 12:29

      Takk, det var veldig fint tenkt og sagt, Curly!

      😀

      Jeg er så glad i livet -og kan hende er det tunge lodd rundt føttene som er i ferd med å forsvinne nå etter oppstart av behandling? Hvem vet?

      Folkens, det er håp og vei!

  6. heksa permalink
    november 29, 2009 22:09

    Så flott å høre at dagene er bedre! At du kan glede deg over små og store ting…fellesskap og fremtid!

    Venner er en stor gave!

    Låner et velbrukt sitat av Nils Bredesen: «Gode venner er engler som løfter oss opp igjen når våre vinger har glemt hvordan det er å fly». Vakkert, om man tror på engler eller ei!

    …og så er jeg veldig spent på hva Marias metode er, og håper vingene dine igjen husker hvordan det er å fly!

    heksa

    • november 30, 2009 19:50

      Takk Heksa for gode ord. Det varmer at du ønsker meg så godt.

      (Og _du_ kaller deg heksa? Hehehehe…)

      Det med vennskap er snodige greier. Ikke bare skal en finne den man kan kalle sin venn, men vennskapet skal også næres.
      Noen vennskap trenger varme og hyppig stell, andre ser ut til å gro av ingenting.

      Det er gode dager for meg, jeg ønsker deg noe av mitt, noe av det som er bra.

      *sender over litt englestøv fra vinger som kan fly*

Trackbacks

  1. Hvordan har du det akkurat nå? « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: