Skip to content

Brennmerking: “psykiatrisk pasient”

november 27, 2009

Mediene påvirkes oss hver dag, hvert minutt og i hver linje vi leser.

Innvandrerer og mennesker med en psykisk lidelse, er ofte yndede grupper å henvise til når det er noen som har gjort ugang et sted. I gamle dager var det samer og nordlendinger som fikk det. Eller ikke fikk det. Å komme nordfra og tro at det skulle gå som smurt og lett-som-en-sprett å få bosted, var på 70 og 80-tallet mer enn naivt.

Nuvel.

I Aftenpostens papirutgave i dag leser jeg en artikkel om skyte-episoden ved universitetet i Ungarn. Fordi det er 200 nordmenn som går på dette universitetet, er saken dekket både via eteren og i skrift.

Overskriften er

Norske studenter vitne til skytedrama.

og med bittelittegrannemindre bokstaver:

Gjerningsmannen var psykiatrisk pasient

Det er åpenbart at en person som angivelig skal ha blitt kastet ut av klasserommet for siden å komme tilbake og skyte medelever er psykisk ustabil! Såpass tiltro til oppfattelse må Aftenposten tillegge sine lesere.

Deretter lurer jeg på:

Hvor har Aftenposten hentet informasjon om at denne personen var psykiatrisk pasient?

Er det essensielt for leseren å vite at denne personen var psykiatrisk pasient?

Hva ligger i begrepet «psykiatriske pasient»?

Vil de som mottar psykologhjelp etter denne episoden, og kan hende få angstreaksjoner i etterkant, bli oppfattet som en «psykiatrisk pasient»?

Når man kobler uforståelige og skremmende handlinger til taggen «psykiatrisk pasient» – er det med på å avmystifisere hva det vil si å ha psykiske vansker?

Aftenposten har kjørt en prisverdig artikkelserie om psykiske lidelser i høst. Det skal ti slike balanserte artikkeler til for å veie opp en av slaget «psykiatrisk pasient = gal mann som er i stand til hva som helst og som vi må holde oss langt unna».

Det hjelper vel ikke akkurat på inkludering i arbeidslivet eller åpenhet rundt psykiske lidelser å til stadighet se slike koblinger.

( Og blogger Sigrun har spurt på Twitter i dag hva en psykiatrisk pasient er for noe. Får den som spør svar?)

Advertisements
28 kommentarer leave one →
  1. november 27, 2009 12:23

    Typisk!
    Et eksempel fra Aftenposten i 2006: «Drapsmannen har tidligere vært psykiatrisk pasient. Likevel bodde han på en hybel i studentblokka på Bjerke.»
    Likevel?
    Jeg har bodd både i studentblokk og andre boligblokker, både mens, og etter, jeg gikk hos psykolog.

    Jeg lurer, som deg, på hva som egentlig ligger i begrepet «psykiatrisk pasient».

    • november 27, 2009 14:19

      Velkommen til bloggs, Sigrun!

      Der kommer du med ett av veldig mange eksempler på hvordan man farger en historie.
      Det er slike vendinger, som kan se ubetydelige ut, som skaper «sannheter» om man bare gjentar dem ofte nok.

      Om man er «psykatrisk pasient» om man har gått til/går til; så er det jaggu mange av dem her i landet.

      Problemet er at begrepet «psykatrisk pasient» er større enn sekken til julenissen.

      Noen ytterst få er farlige for andre, noe flere farlige for seg selv, men de aller fleste er som du deg, meg og naboen.
      Det tenker de færreste på når de leser slike artikkler.

  2. november 27, 2009 12:55

    «Det er åpenbart at en person som angivelig skal ha blitt kastet ut av klasserommet for siden å komme tilbake og skyte medelever er psykisk ustabil! Såpass tiltro til oppfattelse må Aftenposten tillegge sine lesere.»

    Nemlig.

    Takk for kloke ord, Maria

    • november 27, 2009 14:23

      Bare hyggelig, Titta 😉

      Klart Aftenposten tiltror leserne sine at de forstår at en slik person er ustabil når han kan gjøre noe slikt.

      Hvorfor må de absolutt tabloidisere?

      Jeg tror begreper som vold, sex og psykiatri selger.
      Det appellerer kanskje til kikkeren i mange lesere?

      – «Å, gooosh av meg…sååå forferdelig…eller…såååå skammelig….sååå pirrende» også vende seg halv bort og halvt mot.

  3. november 27, 2009 15:04

    Jeg gleder meg til avisa slår opp på forsiden:
    «DRAPSMANNEN VAR TIDLIGERE SOMATISK PASIENT»

    Fordi det er omtrent like relevant.
    «å herregud, har han gått til legen med vondt i foten en gang for ti år siden? Seriøst, jeg VISSTE DET! Somatisk syke, altså, det er alltid så masse problemer med dem! Særlig folk som sitter i rullestol eller går med krykker. Kan de ikke bare ta seg sammen og være som oss andre? At det er mulig!»

    jeez.

    • november 27, 2009 15:15

      Velkommen hit, Marianne!

      (Jeg ble helt svimmel av å lese bloggposten din om minste øvre skranke og har ikke kommet meg helt enda)

      Du har så rett.
      Disse fæle folka med fotsopp, altså.
      Man kan jo ikke stole på dem i det hele tatt! Kommer her og tar jobbene våre, dreper skolekamerater med revolver og sprer uhygge i hver krok!

      Huff og huff…

      En slik overskrift som du foreslår vil neppe komme, Marianne.
      En med fotsopp-pasient i headingen vil kanskje til nød slå ann?
      Det er sånn som «alle» har, men som liksom er litt sånn gyyyselig og fremkaller «litt vendt bort, litt vendt mot»- reaksjoner. Og dermed selger.

      «Ran av Norges Bank i natt. Raneren var under behandling for fotsopp»

      (Ok, fotsoppmiddler er ikke sååå dyre, men likevel…)

  4. Lisbeth Salander permalink
    november 27, 2009 15:27

    Huff… Jaja, i det minste har jeg noe å skylde på hvis jeg gjør noe dumt (glemmer en avtale, kommer for sent etc.): jeg er jo psykiatrisk pasient :p Nei, vi får jobbe for at dette snus! Vi kan ikke ha det slik som dette, det blir for dumt at vi snart i 2010 skal gå rundt og stigmatisere psykisk syke og i det hele tatt at vi deler opp mellom somatisk og psykisk. Skal vi si om noen som er i åndelig krise at de er åndelig syke? Eller noen med få venner at de er sosialt syke? Det blir like teit.

    Foressten: er psykiatrisk pasient og psykisk syk det samme?

  5. november 27, 2009 15:34

    Siden begrepet «psykiatrisk pasient» er belastet, har man de siste 10-15 år eller så, brukt nyordet «bruker». Jeg vet ikke om det har gjort ting noe bedre. Ingen andre pasienter i helsetjenesten er brukere, kun i psykiatrien. Dermed skapes et skille. Og mange som har vært utsatt for tvang, oppfatter det som en hån å bli kalt bruker.

    • Lisbeth Salander permalink
      november 27, 2009 16:04

      «Somatisk klient» er jo et vakkert ord *ler*

    • november 28, 2009 11:48

      Jeg har venninne som jobber med fysisk og psykisk utviklingshemmede, og hun kaller de brukere. Jeg har stusset på det og hun sa det var det ordet de hadde fått beskjed om å bruke. Jeg mener også å huske det brukt om sosialklienter, men jeg er jommen ikke sikker.
      Jaja, det er da forsåvidt ikke et stigmatiserende ord sånn for seg selv i den settingen.

      Men jeg har gått til psykolog, og da var jeg slettes ikke bruker, men pasient, i mine øyne. Nå har jeg aldri hørt noen omtale meg som det ene eller det andre, men jeg brukte ikke psykologen, jeg var til behandling…

      • november 28, 2009 12:31

        Anne: Det stemmer at også sosialklienter, NAV-brukere, mottakere av tjenester innen eldreomsorgen og utviklingshemmede er «brukere». Og ikke nok med det: Også en del som ikke bruker noen tjenester overhodet, men bare bruker heroin, kalles «brukere».

        Selv kalte jeg meg klient/psykologklient da jeg gikk i terapi. Noen psykologer bruker betegnelsen pasient, andre bruker klient. Om noen psykiatere bruker klient, vet jeg derimot ikke.

  6. november 27, 2009 22:44

    Jeg skal besøke en psyisk syk og psykriaisk pasient i morgen.
    Han ligger og skal dø av kreft, luge, lever og ryggmarg.(han har vist det i en uke) Han ble ikke undersøkt skikkelig, ikke engang da han var å blokkerte ut noen årer i hjertet for halvannen mnd side. Han fikk bare økt sin dose med piller i stedet mot angsten og depresjonen. Han var i så ellendig form. Han ønsker besøk av meg og hadde selv ringt etter meg. Jeg er så sint og fustrert på helsenorge som ser ned på slike som han og meg selv for den sak skyld. Jeg er medlem av en herlig gruppe mennesker som jeg traff igjennom min ergoterapaut. Hun fortalt om den gjengen, men jeg var skeptisk. Men snudde om i fjor. Og er blitt selv medlem på et dagsenter en dag i uka for psykisk syke. For en flott plass. Jeg har fått så mye respekt, omsorg og felleskap på den plassen. Og jeg bryr meg om menneskene ikke hva de «er», og hva er de kunne ha vært. Det er flotte herlige personer som har hatt et liv og en historie. Og de er like mye verdt som meg og deg!!!! Sukk…..glad jeg er blitt kjent med dem og det har gjort noe med meg også.

    Vi alle har en psykisk helse og en fysisk helse. Og en god balanse mellom disse er avgjørende for alle. Og noen ganger trenger en hjelp i livet for å gå nye stier og andre ganger hjelper det å hjelpe kroppen selv. Det gjør jeg med mine urter og denne herlige gruppe mennesker. Hjelp til selvhjelp. Det fungere for meg :-))

  7. november 28, 2009 02:20

    Neste overskrift: Gjerningsmannen går til fysioterapi. Gjerningsmannen har fastlege. Gjerningsmannen var astmatiker. Gjerningsmannen var kolspasient. Gjerningsmannen var revmatiker. Gjerningsmannen var kreftpasient. Gjerningsmannen hadde inngrodd tånegl.

    • november 28, 2009 19:36

      Velkommen til bloggs, Virrvarr!

      Det kan være lurt at vi tar én av gruppene av gangen; ellers så blir det for mye for folk å skulle velge hvem de skal stigmatisere.

      Ingroddtånegl-folk kan jeg ser for meg som en ny og kommende uglesett gruppe.

      Det _er_ liksm noe med disse folka som gjør at en ikke kan stole på dem.

  8. november 28, 2009 11:08

    Her er der en diskusjon om temaet hvor bl. a. jeg deltok. Jeg står fortsatt for hvert eneste ord:

    http://psykisk.wordpress.com/2008/11/21/om-livsfarlige-menn-knivmenn-og-tikkende-bomber/

    men likevel er jeg helt enig i at måten mediene tabloid slenger rundt seg med begrepet ‘psykiatrisk pasient’ er stigmatiserende, destruktiv og absurd!

  9. november 28, 2009 11:31

    På Twitter var det ulike forståelser av hva en «psykiatrisk pasient» er:
    – en person som går i behandling hos psykiater, i motsetning til psykolog.
    – en som får behandling ved en psykiatrisk institusjon, og ikke hos privatpraktiserende psykiater eller psykolog.
    – en som er psykotisk, i motsetning til å ha en ”lettere” lidelse.

  10. november 28, 2009 11:50

    Ja, det er omtrent like meningsfylt å fortelle at morderen er psykiatrisk pasient som å fortelle at vedkommende er menneske. For det er mennesker som dreper – ikke sykdom (pest):

    Dette lys er ikke solen, men en brann
    Disse skyer er av røyk og ikke vann
    Denne grunn er bare aske, ikke jord
    Denne sang er bare handling, ikke ord

    Det vi ligger i er piggtråd, ikke lyng
    Dirigenten roper: skyt, og ikke: syng
    Med gevær og ikke stokk står vi parat
    og i hånden ingen gren, men en granat

    Det som tordner er kanoner, ikke storm
    Det som lyner er et folk i uniform
    Dette folk er ikke folket, men en rest
    Det er mennesker som dreper, ikke pest

    Denne sang er bare blod og ikke blekk
    Dette folk er ingen fugl som kan fly vekk
    Denne krig er ingen krig som kan gi fred
    Vi har reist oss og kan se vi er slått ned

    Georg Johannesen

  11. november 28, 2009 19:41

    Hva er det med oss menneskene som har behov for å sette merkelapper på andre?

    Har det noe med å markere likhet, definere seg inn i en akseptert gruppe, slik at en kan definere seg ut av den utsatte gruppen og dermed få beskyttelse?

    Og disse overskriftene som fokuserer på psykatri, sex og vold; de er der fordi det er det vi vil lese om; gyse litt ved.
    Hvorfor er det slik?

    Se&Hør selger, til tross for at «ingen leser».

  12. november 29, 2009 01:13

    Titta skriver: «…det er mennesker som dreper – ikke sykdom…» – Så sant!

    MEN: Hvad i mennesket er det, der reagerer på et eller andet ved at dræbe et andet menneske? Hvad er det generelt, der får os til at reagere? Er det vores fødder, vores bugspytkirtel, vores lever, nyrer, knogler…? Nej, vel? Det er vores sind, vores tankeprocesser og følelser. Og i det øjeblik, hvor disse tankeprocesser og følelser anses som værende «syge», i det øjeblik, hvor der sættes lighedstegn mellem sindet og hjernen, så bliver det allerhøjst relevant, at nævne det, f.eks. i en drabssammenhæng.

    I sidste ende stigmatiserer – eller diskriminerer, et udtryk, jeg foretrækker – vi os selv. I det omfang, som vi erklærer os enige i teorier, der påstår, menneskets tankeprocesser og følelser kan være – og er, i tilfælde af «psykisk sygdom» – reelt, bogstaveligt, og ikke bare i overført betydning, syge. Som i «genetisk betinget hjernesygdom», eller «kemisk ubalance i hjernekemien».

    • desember 2, 2009 11:04

      Hei og velkommen hit, Marian!

      Det jeg oppfatter at du sier er at det er signalene, eller dysfunksjon i hjernen, som fører til drap.

      Det har du nok rett i.

      Likevel: Ubalanser i hjernen og prosessene som foregår i hjernen kan komme av mange ulike faktorer og ikke bare «dårlig barndom» eller vonde opplevelser, som mange later til å tro. Mange har symptomer på psykisk sykdom der det foreligger en biologisk mekanisme. Bukspyttkjertelen kan meget vel påvirke hjernens funksjoner om den ikke fungerer slik den skal, for eksempel. Jeg vet at du vet dette, jeg skriver dette mer til andre lesere enn til deg 🙂

      Det jeg synes er litt problematisk er at en skal trekke frem at drapsmannen er psykiatrisk pasient «hver gang» det skjer et drap.

      Vil du ikke tenke at de fleste som ufører et drap er i psykisk ubalanse?
      Hvorfor skulle dette være nødvendig å påpeke?

      • desember 8, 2009 15:26

        Tak for velkomsten. 🙂

        Nu kunne det godt misforstås, siden jeg bruger «vi», men, nej, det er ikke det, jeg siger. Men det er det, jeg altså oplever, at mange siger. Alle de, der går ind for den biologiske model. Hvilket jeg så afgjort ikke gør.

        Jeg ville ikke engang sige «psykisk ubalance» (for ikke at nævne den kemiske af slagsen… ). Mennesket reagerer. Og hvis man gør sig den umage, at se nøje på, hvad mennesket reagerer på (om det så er ved at begå drab), så viser det sig som regel, at reaktionen er meget velafbalanceret i forhold til det, der har udløst den. Man gør ikke mod andre, hvad der ikke er blevet gjort mod én.

  13. november 29, 2009 17:54

    Det er fullstendig hull i hodet, men det får meg også til å tenke på saken fra en annen side.

    I den grad det er relevant at personen var en psykiatrisk pasient, så må det jo bety at dette hadde en eller annen direkte kobling til skytingen. Det er også betegnende at det er den aktuelle behandlingen og ikke selve lidelsen som blir koblet her og det igjen gjør at det er fristende å tenke seg at personen kanskje ikke fikk så god behandling som denne hadde behov for… det er jo derfor mulig at formuleringen fra avisens side var ment som en subtil kritikk av det psykiatriske tilbudet…

    • november 29, 2009 19:11

      Hei Martine og velkommen hit!

      Ja, det er klart det er mulig. Fint at du ser på mulighetene for tolkning!

      Likevel tenker jeg at dersom _det_ var det journalisten var opptatt av, burde det kanskje også vært nevnt i en bisetning?

  14. desember 2, 2009 04:14

    Jeg kom til å lure på om det kunne kommet noen andre svar på Twitter dersom det ikke var jeg som spurte, eller om man ikke kjente til min bakgrunn. For i de svarene som kom, ble jo jeg ekskludert fra gruppen «psykiatriske pasienter».

    Jeg har opplevd å bli betraktet – dvs. behandlet – som «psykiatrisk pasient»: http://stomm-blog.blogspot.com/2008/09/psykiatrisk-pasient-for-en-kveld.html

    • desember 2, 2009 10:41

      Mellom oss; jeg tror du kan ha gode grunner for å konkludere slik.

      Det kan ha noe å gjøre med minst to ting, kanskje?

      1. Når du er «kjent», ikke som i «kjendis», men som en som en er vant til å se i debatter, en som fremstår som ressurssterk og reflektert, blir du «en av oss» og noe vi forbinder med oss selv. «En av oss» er ikke en psykiatrisk pasient. «En av oss» er ikke galen, liksom.

      2. Det oser fordommer rundt «psykatrisk pasient». En psykiatrisk pasient er nærmest per def ressursvak, en som «trenger oss», en vi kan «hjelpe». Et svært skjev maktbalanse. Jeg vet ikke om jeg klarer å formulere det jeg tror skjer? Når du da fremstår som noe helt annet, til tross for at jeg ser hva du sier om din egen jul i år, så vil du i mange, mange sine hoder ikke passe inn i boksen «psykiatrisk pasient».

      3. Dersom noen skulle sagt at du var «psykiatrisk pasient» så kan det være de er redd for å såre, være nedlatende, eller noe i den dur. Det er fordi det kan være at de legger fordommer i begrepet selv. Om begrepet/gruppen ikke hadde vært dekket av et klebrig teppe fordommer, ville det kanskje vært det samme som å si at: Jo, du har kjørt opp til sertifikatet, bestått prøven; ergo er du en innehaver av et førerkort? Altså; definere inn i en gruppe som ikke fører til videre stigmatisering.

      4. Det kan også være at «psykiatrisk pasient» er et begrep som er vanskelig å definere, til tross for at en skulle tenke at dette skulle være rimelig greit, nettopp fordi det inneholder så mange fordommer. Noen vil forsøke å definere ut fra forestillinger, andre ut fra hvor behandlingen skjer, hva behandlingen består av, hvilken diagnose som ligger til grunn osv.

      Det er mine drodlerier rundt dine refleksjoner.

      Dessuten: Jeg anbefaler alle å lese bloggen til Sigrun.
      Klikk inn på lenken. Nederst i innlegget hennes ligger to lenker til som også er mer enn lesbare!

  15. desember 2, 2009 18:04

    Jeg leste dette innlegget for noen dager siden, men hodet mitt var alle andre steder, så jeg fikk aldri lagt igjen kommentar.

    Dersom man skal kalle alle nordmenn som går til psykolog eller som har behov for å gå til behandling for psykiatriske pasienter, er det vel snakk om at halvarten av oss kommer under denne kategorien. I så måte er det ganske normalt å være psykiatrisk pasient. Men det var kanskje ikke denne gruppen journalisten siktet til. Er man psykiatrisk pasient først når man er under behandling på et sykehus? Det blir litt sånn:» og by the way, jeg kan også nevne at….osv.»

    Vi lever tydeligvis enda i et tidsalder hvor det enda skal være en skam å være psykiatrisk pasient og de blir stigmatisert som gale og farlige mennesker. Grensen mellom hva som er psykiatri og hva som blir sett på som normalt, er flytende. Det som er normen i Norge er ikke det samme i Danmark. Vi har ulike toleransegrenser. Så kanskje er det ganske normalt å være en smule unormal?

    • desember 3, 2009 10:28

      Ja, kanskje er det normalt å være en smule unormal?

      Da jeg hadde en forelesningsrekke om personlighetsforstyrrelser husker jeg godt at foreleseren avslutningvis bemerket tørt at den av dere som ikke kjenner seg igjen i _noen_ av personlighetsbeskrivelsene, har helt sikkert en personlighetsforstyrrelse.

      Med det mente han nok at ingen ting er rettlinjet hos noen. Om det virkelig er slik at alt er rettlinjet, er det noe galt et sted.

      Det er mye som er flytende når det kommer til diagnoser.

      Når har en person en lidelse og når er det bare en skjevhet?

      Mange ville si at lidelsen er der når den påvirker personen selv negativt, når personen selv oppfatter det som belastende, som hinder for normalt livsutfoldelse.
      Unntaket, vil mange hevde, er hos personer med antisosialpersonlighetsforstyrrelse, det vi tidligere kalte psykopater. Personer med en slik forstyrrelse har manglende utviklet evne til å se seg selv «utenfra», eller i perspektiv.

      (Du skriver forresten veldig fine tekster inne på bloggen din nå:-))

Trackbacks

  1. Tweets that mention Brennmerking: “psykiatrisk pasient” « Marias Metode -- Topsy.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: