Hvor liten er en stor studie? Svar fra NTNU

I forrige uke fikk Lise Lotte Folge spørsmålet om hvorfor nyheten om XMRV ikke var omtalt i Dagens Medisin, som hun er sjefsredaktør for.

Lise Lotte Folges svar  finner du her.

Beate, en våken og vitebegjærlig leser spurte NTNU om hvordan en skulle vurdere en slik studies størrelse.

Svaret er lagt ut på NTNUs sider «Spør en forsker»

Først en kommentar når det gjelder størrelsen på studien. Hvor mange pasienter og kontroller som skal inngå i en studie vil være helt avhengig av hvilke problemstillinger man ønsker å studere. Noen ganger er 10 pasienter tilstrekkelig (av og til er det faktisk nok med 1), mens man i andre studier må ha flere tusen pasienter for å kunne konkludere. Dette vil i stor grad avhenge av blant annet funnet man gjør, noe man ikke alltid kan vurdere før studien initieres.

I denne studien som er publisert i ett av våre ledende tidsskrifter er det store forskjeller mellom pasientgruppen og kontrollgruppen, noe som vanligvis viser en årsakssammenheng. Det er i seg selv interessant. Når man likevel i alle slike arbeider har behov for oppfølgingsstudier har det flere grunner. I dette tilfelle ser det ut som om man har undersøkt en «ekstremgruppe». Det vil si de dårligste av de syke. Da er det ikke sikkert at det vil gjelde alle med denne diagnosen (det vil det nesten aldri gjøre). Mange sykdommer er «samlebegrep» for tilstander som likner hverandre. Det er også viktig å være klar over at selv om flere studier vil vise tilstedeværelse av virus i sykdomsgruppen i langt høyere frekvens enn i kontrollgruppen viser ikke dette at viruset forårsaker sykdom. En alternativ forklaring kan være at tilstedeværelse av virus skyldes lang tids sykdom (og altså at sykdommen kom først).

Når det gjelder spørsmålet om norske pasienter vil ha det samme viruset må ikke svaret være ja. Vi kan ha geografiske forskjeller. Imidlertid vil vi ofte se at en klar årsakssammenheng ikke er spesifikk for et utvalgt land. Bare en tilsvarende studie utført i Norge (eller i det minste med norske pasienter) kan avklare det spørsmålet.

Hovedkonklusjonen min er: En interessant studie hvor det helt sikkert vil komme mange oppfølgingsstudier innen relativt kort tid.

Jeg tenker at egentlig er dette et ikke-svar vi fikk fra NTNU. Her gjelder det kanskje å ikke tråkke feil?
De betimelige spørsmålene fra Beate var om hvorvidt studien publisert i Science var stor nok til at «den kan regnes med» og om den kan avfeies og betraktes som lite relevant for norske forhold kun fordi det ikke ikke er norske deltagere i studien.