Skip to content

Tom i pappen, slække fingre

oktober 19, 2009

Jeg liker å skrive og svare ordentlig til alle som legger igjen kommentarer hos meg, eller svarer meg andre steder.

Engentlig, egentlig ville jeg dele et innlegg med dere som skulle begynne slik:

» På vei til kirken på søndag… Nei, på vei fra kirken på søndag, etter min yngste nevøs barnedåp, kom jeg til å tenke på noe. For å bære, må man ha blitt båret. Vi er ikke alene om veien vi går; vår suksess har vi fordi andre bærer oss frem. No man are alone. »

Men det får bli senere.

Det er litt vanskelig å drive med dette hvilegreiene; jeg vil bare tilbake på jobb og ut i verden så raskt som mulig, men jeg får vel gjøre et seriøst forsøk. Jeg er fortsatt ganske fersk på å finne av-knappen på autopiloten og bommer stadig vekk.

Akkurat nå er jeg ikke mye tess til formuleringer som kan gi mening for andre og det er nok lurt å ta noen dager mental pause. Tusen takk for kommentarer! Jeg svarer på dem etterhvert. Fortsett gjerne diskusjonene uten meg!

So long, Sunshines!

Ikke glem oppropet, da folkens!

Advertisements
10 kommentarer leave one →
  1. oktober 19, 2009 12:44

    Håper du finner hvileknappen, jeg strever også med denne delen av tilværelsen 🙂 Tror det er ganske naturlig, «har lyst til»-lista ligger der så klar, så klar og straks man får en dag som er litt lysere i kantene så frister det så ENORMT å bare ta fatt, ikke sant?? Enda det er kanskje da man skulle ha hvilt litt ekstra og virkelig bygd opp noen reserver.

    Ha en god hvilepause!!

  2. oktober 19, 2009 13:48

    Akkurat sånn. Jeg tenker stadig at i dag kunne jeg jo ha jobbet i 2 timer, om jeg hadde blitt kjørt frem og tilbake, før jeg skjelvende må be «kan han lage middag i dag likkavæl», gitt.

    Jeg er visst litt tregere enn andre, SC, så dette kan ta sin tid å lære, tror jeg.

    Frustrerende er det. Å delta i barnedåp i går var altså for mye, lissom?!
    Jeg _nekter_ å ikke skulle kunne gjøre små, helt normale saker!
    Gå på butikken 50 meter unna og skjelve på vei tilbake?
    Hmmf! Vil ikke!

    (Skulle bare logge på for å spørre om noen skjønner noe som helst av IP-adresse noen stjeler fra meg, jeg. Og så ble jeg litt sinna på denne kroppen som forråder meg til stadig. Ja, ja… om tusen år er allting glemt.)

  3. oktober 19, 2009 16:34

    Det var den der hvilingen, ja… Liker å tro at jeg er flink til å hvile, men har jeg en god dag så vips har jeg glemt 😉 Og da er kanskje ikke neste dag spesielt god.
    Du tar utrolig godt vare på alle som kommenterer hos deg – husk å ta litt vare på deg selv også 🙂
    Stor klem

  4. Jojja permalink
    oktober 19, 2009 21:37

    Heia og god kveld.

    Den der avknappen slite jeg å med å finne gitt..

    Driver på til man blir sliten, men sånn er det jo når man endelig får litt overskudd, blir så glad at det bare driver meg av gåre, klarer ikke ta det med ro når jeg kjenner det bobler i meg..smellen kommer alltid etterpå..

    Ha en fin kveld!

  5. oktober 20, 2009 00:23

    Du er kanskje litt i overkant flink til å ta vare på de som kommenterer? Husk, det er ikke sånn at du er forpliktet til å svare alle som kommer med en kommentar, og av og til så kan kommentarfelt få diskutere for seg selv, uten at bloggeier MÅ delta. Dette gjelder forresten flere av dere bloggere der ute!

    Jeg har for lengst gått over til generelle kommentarer i eget kommentarfelt, av og til personlige, og om noen lurer på noe konkret så forsøker jeg å svare (om jeg da ikke har en dårlig dag og senere glemmer det bort). Kommentarer er spennende og flott, men gosj så mye de kan kreve!

    Som jeg har sagt før her og der, vi må sette oss og vår helse i fokus! Jeg gjør daglig valg og prioriteringer som strider mot min magefølelse i forhold til å være superkvinnen, men jeg er jo ikke superkvinnen! (Hvem er nå forresten det?)
    Jeg sier ikke at vi skal være egoister, om noen tror det, men jeg sier at vi må ta ansvar over egen kropp, og gjøre det som gir oss en best mulig hverdag nå og i fremtiden. – Det vil faktisk også være det beste for de rundt oss.

    • heksa permalink
      oktober 21, 2009 13:50

      tror superkvinnen er hun som evner å sette grenser, å velge og å prioritere….som kanskje tør å sette seg selv først?

      – husk alltid å ta oksygenmasken på deg selv før du hjelper barn og andre 😉

      heksa

  6. Salander permalink
    oktober 20, 2009 08:45

    Helt enig i at disse hvilegreiene er vanskelig! Det krever energi å hvile, så merkelig det enn høres ut. Kanskje spesielt når man har kommet et stykke i utmattetheten, når den ikke er helt fersk, når det ikke bare gjelder å hvile, men også få positivt påfyll. Hvis det ikke er annerledes når man har ME? Håper du får til hvilingen, og foressten, har nettopp funnet bloggen din og synes du skriver så bra 😀 Du inspirerte meg til dagens bloggpost. Gleder meg til å følge deg videre.

  7. oktober 20, 2009 12:19

    Så fint sagt, Maria… «for å bære må man ha blitt båret». Av en eller annen grunn passet det veldig godt inn i min verden akkurat nå. Takk! 🙂

    Av-knappen er innimellom godt skjult, eller jeg er flink til å overse. Kjenner den der. Har ikke lyst å være sånn lenger, jeg vil jo bare bli frisk. Så det så.

  8. oktober 22, 2009 15:07

    Tusen takk for gode tanker og lykkeønskinger!

    (Av-knappen gjemmer seg bort til stadig, så jeg får se om jeg får merket den med selvlysende, oransje farge.)

Trackbacks

  1. Girlpower! « Marias Metode

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: